Tekstgjennomgåelse til 1. søndag i fastetiden, første rekke

Harald Kaasa Hammer 31. januar 2014

Se også www.ordet.be for flere ressurser til kirkeårsdagen

 

1 Mos 2,8-9;3,1-8 Syndefallet

Jak 1,12-16 Gud frister ingen

Matt 4,1-11 Jesus blir fristet

Fortellingstekst: 1 Mos 37,1-36 Josef og brødrene hans

Salmeforslag

Tekstene i lys av kirkeårstiden

Askeonsdag i uken før denne søndagen innledet fastetiden, altså 40 dager før påske. Fastetiden var en forberedelsestid for dåp i den tidligste kirke, med undervisning av dem som skulle døpes på påskenatt. Av tekstvalget ser vi at det ikke er en kunnskapsorientert undervisning, men en eksistensiell undervisning: Hvordan kjempe mot fristelser til frafall? Hvordan stå imot synden og den onde og det onde? Hvordan seire over onde makter?

Forrige søndag (Fastelavnssøndag) hadde tekster om kjærligheten og Jesu bønn for dem som kommer til tro ved apostlenes ord. Neste søndag (2. søndag i fastetiden) handler om kamp med Gud om hans nåde og om hans hjelp mot besettelse.

Tekstene denne søndagen er om Jesu fristelse og vår kamp mot fristelsene. I første rekke fristes Jesus av djevelen, i andre rekke av sin nære venn, og i tredje rekke av seg selv.

Prekenteksten i lys av de andre tekstene

Syndefallsberetningen er et studium i djevelens fremgangsmåte for å lokke oss inn under Guds dom: han bruker list, han sår tvil om Guds ord, han forteller halve sannheter, han setter Gud i et uheldig lys og han får oss til å feste øynene på det forbudte. Adam og Eva kommer straks med de tre klassiske unnskyldningene: Å gi andre skylden, å gi Gud skylden og gi djevelen skylden. Men Gud møter ansvarsfraskrivelsene med en foreløpig dom.

I Jakobs brev leser vi at vi ikke kan skylde på Gud i våre fristelser, vi fristes av vår egen natur, og det er vårt ansvar. Denne teksten har ført til at vi har fått en ny oversettelse av Fadervår: «La oss ikke komme i fristelse.» Dette er et svakere uttrykk enn «Led oss ikke inn i fristelse», som er korrekt oversettelse. Evangelieteksten viser at Gud kan lede inn i fristelse, slik han gjorde med Jesus. Ordet for å friste og teste og sette på prøve er det samme på gresk: peiradså. Men Gud frister for å teste og styrke, djevelen frister for å få oss til å falle.

Prekentekstens kontekst

Før: Jesus blir døpt av Johannes i Jordan – for å oppfylle all rettferdighet. Ånden kom ned over ham, og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

Etter: Jesus får høre at Johannes er fengslet og han bosetter seg i Kapernaum.

Tekstens klangbunn i GT

Syndefallsberetningen er den tydeligste bakgrunn for evangelieteksten, men også Jobs bok, særlig kap 1 og 2: «Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.» Job 1,22.

Djevelens andre fristelse viser hans utspekulerte evne til å plukke ut løsrevne bibelvers. Han stopper bibelsitatet fra Salme 91 rett foran vers 13: «Du skal tråkke på løve og slange.» Se 1 Mos 3,14-15. Herfra har vi uttrykket «Som Fanden leser Bibelen» - altså at en plukker ut og vrir og vrenger.

Teksten i punkter

1.      Jesus blir av Ånden ført ut i ødemarken for å fristes av djevelen. Jesus faster 40 døgn.

2.      Djevelen setter Jesus på tre prøver: at Jesus skal skaffe seg brød, at han skal teste om englene vil bære ham, og om han vil ta imot verden av djevelens hånd.

3.      Jesus står djevelen imot med Bibel-ord.

Språklige innspill

·         Vers 1: Ført ut – ana – ligger nær betydningen i sjette bønn i Fadervår, Matt 6,13, men der brukes verbet å dra og slepe inn i – eisfe, altså mindre frivillig enn i Matt 4,1.

·         Vers 1: friste – peiradså. Verbet betyr å friste, prøve ut, sette på prøve. 5 Mos 8,2. Antagelig er det norske ordet en variant av det greske, da det har omtrent de samme bokstavene.

·         Vers 1: djevelen – diabolos. Verbet som ordet kommer fra betyr å kaste (skitt) på, og brukes om å beskylde og anklage. Åp 12,10.

·         Vers 3: fristeren – peiradsån – av verbet i vers 1.

·         Vers 7: sette på prøve – ekpeiradså – av samme verb som i vers 1, men mer i betydningen utprøve.

·         Vers 8: verdens riker – basileia – kongeriker. Samme ord brukes i avslutningen av Fadervår. Djevelen frister til en snarvei frem til å få all makt i himmel og på jord. Matt 28,18. Joh 6,15.

·         Vers 8: herlighet

·         Vers 10: Bort fra meg, satan – hypage, satana. Samme uttrykk bruker Jesus til Peter i Matt 16,23.

·         Vers 11: Englene kom og tjente – diakoneå = Hebr 1,14. Jesus, han som ble fristet til å prøve dem ut i vers 6.

Momenter til overveielse

·         Det er mulig at fasten var Jesu oppladning til å stå djevelen imot. De som faster mister sulten etter tre-fire dager og får den igjen etter førti dager. Mange opplever en spesiell årvåkenhet, konsentrasjon og styrke gjennom fastetiden. Teksten kan også forstås som at Jesus ble fristet da han var på det svakeste.

·         Kan noen dele erfaringer med faste?

·         Gjør dere noe for at fastetiden skal bli spesiell i hverdagen?

·         Var Jesu fristelse en reell fristelse, var det ikke fordi han var Guds Sønn at han klarte å stå imot? På samme måte som påskens lidelser fremstilles som reelle, er fristelsene reelle. Luk 22,44 og Hebr 5,7-9.

·         Er det mulig for syndige mennesker å stå imot fristelser? 1 Mos 4,6-7 og Jak 4,7 og 1 Kor 10,13.

·         Legg merke til utviklingen i Jak 1,15. Hvordan kan vi stanse lysten i tide? Matt 5,30.

·         Er det måter vi kan støtte hverandre til å stå imot fristelser?

Momenter til prekenen

·         Det var Jesu mål at folket skulle forstå at han var Guds Sønn. De to første fristelsene var å bevise det for seg selv. Den første gjaldt et brødunder i ørkenen. Tenk på manna-underet i GT.

·         Det fins mange helgenhistorier om motstand mot fristelser, f eks om biskop Polykarps martyrium i Smyrna i år 156 e.Kr. Prokonsulen advarte Polykarp og sa: «Sverg, så skal jeg løslate deg! Hån Kristus!» - Da svarte Polykarp: «I åttiseks år har jeg tjent ham, og han har aldri gjort meg noe ondt. Hvordan skulle jeg da kunne spotte min konge som har frelst meg?»

·         Jesus sto imot alvorlige fristelser fra djevelen, til å søke egen tilfredsstillelse, til å friste Gud og til å få all makt i verden på en lettvint måte.

·         Jesus er et forbilde i fristelser, og ved at han selv er fristet kan han forstå og hjelpe oss i fristelser. Hebr 2,18.

·         Vi har det håp at Gud vil hjelpe oss gjennom fristelsene. 1 Kor 10,13. Med hans rustning er det mulig å bli stående etter å ha overvunnet alt. Ef 6,13.

·         Det hadde vært fint om noen kunne fortelle om seier i en periode med fristelser. Eller be om forbønn for pågående fristelser. Eller fortelle om tilgivelse og oppreisning etter å ha falt for fristelser.

En mulig avslutning på preken

Hebr 12,1-4 Når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.