Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Treenighetssøndag, 1. rekke, GT-tekst

Nøtterøy kirke

søndag 26. mai 1997

Salmer

 

            547     O Hellig Ånd, kom til oss ned             

                        ROM 11,33-36 Å DYP AV VISDOM HOS GUD

            283     Opp, alle ting som Gud har gjort          

                        JOH 3,1-15 JESUS OG NIKODEMUS

            234     Jesus, du har brakt Guds rike             

            ---------------------

                        5 MOS 6,4-7 HØR ISRAEL!

            ---------------------

            557     Visdomsbøkers ord                         

            649     Du opnar, vår evige Far                   

                        NATTVERD

            658     Vårt alterbord er dekket                  

            512     lovsyng Herrens navn                   

 

 

INNGANGSORD

 

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

I dag er det Treenighetssøndag. Vi har nå avsluttet festhalvåret i kirkeåret. Vi samler de tre store høytidene, jul og påske og pinse i én søndag, og kaller den treenighets søndag. Søndagen kalles også første søndag etter pinse, og hver søndag frem til advent har sitt nummer etter pinse: andre, tredje og fjerde søndag etter pinse og så videre. Vi kaller dette halvåret for menighetens halvår, - noen kaller det for det festløse halvår, men det burde vært forbudt. Nå skal troen som er skjenket oss, omsettes i kjærlighet og menighet. I menigheten og kjærligheten må det være rikelig rom til fest!

 

PREKEN

Prekenteksten på årets treenighetssøndag er hentet fra 5. Mosebok, det sjette kapittel, fra vers fire:

 

5. Mosebok 6,4-9 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7 Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8 Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. 9 Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

 

Dette er den jødiske trosbekjennelse, og den handler om tro og overlevering. Tro er å overlate sitt liv til Gud, knytte sitt liv inn i det Gud driver med når han gir liv og styrer verden. Overlevering er å gi dette videre til sine barn. Det er ikke for ingenting at Kristendommen kalles barnas religion. Og barna har hatt en fremskutt plass også i Det gamle testamente.

            Jødene har gjort sin trosbekjennelse så synlige og bokstavelige, at vi kjenner dem igjen i dagens jødiske samfunn. De ortodokse jøder binder bokser med akkurat disse ordene på pannen og på hånden når de ber. Omtrent på hver eneste dørstolpe, på hoteller og privathjem, er det skrudd fast bokser med disse ordene. Omsorgen for å gi dette videre til barna, finner vi ved høydepunktene i Guds historie med jødefolket. Ved utferden av Egypt, ga Gud sine instrukser om hvordan de hvert år skulle feire påskemåltidet. Og han sa:

 

2. Mosebok 12,26-27 Og når barna deres spør hva dette er for en skikk, 27 skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmene våre.

 

Og rett etter vår prekentekst, i 5. Mosebok der Gud gjentar de ti bud før folket går inn i det lovede land, der står det:

 

5. Mosebok 6,20-25 Når din sønn siden spør deg hvordan det har seg med de bud, forskrifter og dommer som Herren vår Gud har gitt dere, 21 skal du svare: "Vi var treller hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Med egne øyne så vi hvordan Herren i Egypt gjorde store tegn og under som brakte ulykke over farao og hele hans hus. 23 Men oss førte han ut derfra, for han ville lede oss inn i det landet som han med ed hadde lovt våre fedre, og gi oss det. 24 Herren bød oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, så det kunne gå oss vel alle dager, og han kunne la oss leve, slik han har gjort det til denne dag. 25 Når vi legger vinn på å leve etter alle disse bud som Herren vår Gud har gitt oss, da står vi som rettferdige for ham."

 

Etter hvert fjernet jødene seg fra utgangspunktet, nemlig at Gud var deres skaper, og at Gud hadde grepet inn først. Dermed ble den gamle pakt til blinde lover for dem, og de trodde at bare de holdt seg til et minimum, så var nok Gud fornøyet.

            Vi kan sammenligne det med to ulike måter å forholde seg til skatten på. Mange betaler skatt for å slippe å ha bry med det offentlige. Men når en blir politisk aktiv og bevisst, blir en interessert i skatten, betaler den med glede, og blir opptatt av hvordan den forvaltes til beste for fellesskapet.

            Den fremmedgjøring for Gud som skjedde i jødefolket, kan vi sammeligne med et hjem der barna har kastet ut sine foreldre, men lever på de rutiner foreldrene bygget opp. Det blir det bare trelldom av. Etter hvert måtte de skjøte til med så mange forskrifter og regler, at Guds gode vilje druknet i alle reglene.

            Derfor kalle vi Det nye testamente for den nye pakt. Da knyttet Gud en ny kontakt, ikke bare med jødefolket men med alle folk. Jesus ristet alle detaljforskriftene ut av de ti bud, og gav oss Guds vilje og Guds Ånd i våre hjerter, så vi med glede kunne spille på lag med vår Skaper. Det er det vi kaller gjenfødelse!

Treenighetsdagen

“Hør Israel! Herren er vår Gud. Herren er én.” Treenighetsdagen oppsummerer fest-halvåret, med jul og påske og pinse, - og er første søndag i menighetens halvår.

·     I julen åpnet Gud, vår Skaper sitt farshjerte mot oss, og sendte sin enbårne Sønn.

·     I påsken gikk Sønnen, Guds Sønn og vår bror, inn i sin frelsergjerning. Han døde for våre synder, og stod opp med seier over døden og djevelens makt.

·     I pinsen ble Guds Hellige Ånd utgydt over disiplene. De som hadde fulgt Jesus, ble utrustet til å gi oss Det nye testamente. Vi som tar imot deres vitnesbyrd, utrustes til å bringe evangeliet, kjærligheten og rettferdigheten videre til nye mennesker og nye folkeslag.

Når vi bærer barn til dåpen, er det for å lukke dem inn i julen, påsken og pinsen. Vi døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vi lukker barna inn i den tro og virkelighet at Gud er deres allmektige Skaper og Far. Vi lukker barna inn i den tro og virkelighet at Jesus er deres bror og frelser og venn og Herre. Vi lukker barna inn i den tro og den virkelighet at Guds og Jesu egen Hellige Ånd er nær og levende og virksom i møte med hvert enkelt menneske. Han skaper det nye livet i dem, lukker dem inn i den troende menighet, utruster dem til tjeneste, og leder dem frem til det evige liv. Dette er tema vi har sirklet om gjennom tiden mellom påske og pinse.

 

Mange føler at Den Hellige Ånd er en del av troen som blir så svevende. Gud Fader kan vi forestille oss, og Jesus kjenner jo alle mer eller mindre. Men dette med Den Hellige Ånd blir liksom så uklart. Dette er et problem som vi som forkynner og underviser må ta hovedansvaret for. Det er ikke Den Hellige Ånd som er vanskelig å forstå, han er tvert imot sendt oss for å opplyse og gi oss forstand. Så dere får stille oss som forkynner, til rette for de trosproblemene dere har med Den Hellige Ånd!

 

Denne dagen kalles Treenighetssøndag, for å understreke enheten i Gud, enheten mellom Fader, Sønn og Hellig Ånd. Men kan undres hvorfor kirken hadde behov for en slik markering. Det begynte på 1200-tallet. Kanskje er vår opplevelse av uklarhet omkring Den Hellige Ånd et tegn på at vi trenger treenighetssøndagen også i vår tid?

 

Jeg vil hente frem særlig to felt hvor troen på én Gud lett faller fra hverandre for oss. (Hemmeligheten i treenighetslæren er nettopp at vi ikke må adskille de tre personer i guddommen, og heller ikke blande dem sammen.).

 

Det første jeg vil ta frem er hvordan vi opplever oss selv i møte med Den treenige Gud:

            Mange møter sin Frelser, som om Gud ikke var deres Skaper. De møter Jesus, som om han kom fra en helt fremmed klode. Kanskje du har det slik? Du har lært å bekjenne sine synder, og bekjenner og beklager og bekjenner og beklager, og ser etter hvert ikke forskjell mellom syndserkjennelse og selvforakt. Du bekjenner ikke bare det du har ødelagt for Gud som synd, men du beklager også din utilstrekkelighet, og bekjenner den, som om den var din synd, og ene og alene var ditt ansvar. Han som sendte Jesus til å frelse deg, er din Skaper. Han har selv satt deg sammen med din tilstrekkelighet og din utilstrekkelighet. Han kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Vel er det slik at vi på mange felter har økt vår utilstrekkelighet ved å forsømme den utrustning Gud har gitt oss, men du må passe på at jeg ikke fornærmer Gud, når du omtaler deg selv for ham.

            På samme måte kan vi lett splitte opp forholdet mellom Skaperen og Den Hellige Ånd. Vi kan føle at vi kalles inn i en tjeneste som er alt for stor for oss, og vi prøver å forklare Gud at vi skulle nok gjort det han kaller oss til, men vi er så dårlige til det og det. Vi trenger så mye søvn at vi ikke kan være med på bønnenetter. Vi når ikke alt vi skulle og burde, fordi vi ikke har krefter og overskudd. Slik spiller vi Den Hellige Ånds kall til tjeneste ut mot Skaperen.

            Ta til deg sangstrofen fra Norsk Salmebok nr 453: Kor stort min Gud, at eg ditt barn får vera: “Du visste alt om meg før du meg kalla!”

 

Det andre området hvor vi lett spiller Fader, Sønn og Ånd ut mot hverandre er budene. Også her gjelder dagens tekst: “Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én!”

            Gud har gitt oss de ti bud. Han har åpenbart for alle

a. hvordan vi skal stille oss i en posisjon hvor han kan gi sin velsignelse (1.-2. bud), og

b. hvordan vi skal leve for å spille på lag med vår Skaper (3.-10. bud).

Vi skal holde oss til Gud og bruke hans navn til å påkalle ham, og vi skal støtte opp under hans virksomhet med våre medmennesker: Vi skal respektere andres hviledag og familie, andres liv og ekteskap, eiendom og rykte.

            Dette er Guds vilje, enten han må true oss til den eller lokke oss til den, enten vi gjør det motvillig, - eller han gir oss et nytt hjerte, så vi vil det Skaperen vil. Det er nærliggende å splitte opp forholdet mellom Skaperen og Den Hellige Ånd, slik at de som kjenner at de har fått Den Hellige Ånd føler at de har fått et helt annerledes liv, og innretter seg i isolat fra Guds skaperverk. Kanskje de også føler at de har fått et indre lys som gir dem rett til å legge budene til side.

            Vi har en parallell i den forvirring som kan komme når vi kjenner en brennende kjærlighet inne i oss, en kjærlighet som flommer over i forelskelse. Da kan vi komme til å tro at det er helt OK å lyve, bare jeg gjør det av kjærlighet. Noen tillater seg til og med å lyve for barna sine, fordi de mener at det er best for dem ikke å vite, det er best for dem å tro sånn og slik. Det er synd å lyve, selv om det skjer i kjærlighet! Hvis min kjærlighet fører meg til å bryte et av de ti bud, da er kjærligheten min på villspor og må taues inn igjen.

            Vi leste en sterk tekst om hvordan Ånden bekrefter Guds vilje, da vi hadde radiogudstjeneste fra Nøtterøy kirke:

 

Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres, og gi dere et kjøtthjerte i steden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. (Esek 36,26-27)

 

Det er ikke et annet liv Ånden åpenbarer, enn det livet Gud hele tiden har villet at mennesker skal leve. Det er ikke Gud som har forandret seg. Men Ånden gir en ny drivkraft til å tjene Gud og ha omsorg for mine medmennesker.

 

En godbit til slutt

Jeg skal til slutt stanse litt ved det som Jesus kaller det første og største bud:

5. Mosebok 6,5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.

 

Noen hører dette som et overmenneskelig krav:Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.” Gud krever alt!

            Jeg er vokst opp blant døve med tilleggshandicap. Og jeg har stadig som en påminnelse når jeg skal forklare hva kristendom er: Er det du sier slik at frelsen gjelder dem like vel som andre av dine tilhørere?

            Det første og største bud tar skapelsens forskjellighet på alvor. Legg merke til hvor forandret budet blir når vi betoner forskjelligheten i det:Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.” Det er sant at Gud krever alt du har, men han krever ikke mere!

            Hører du evangeliet i denne innbydelsen?

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.