Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
1 søndag etter påske, 1. rekke
Nøtterøy kirke
11. april 1999 kl 1100
Barnekantoriet deltar
025 Å gledesfylte stund
JES 43,10-13 HERREN ALENE ER GUD OG FRELSER
268 Herre Gud, ditt dyre navn og ære
1 KOR 15,53-57 DÖDEN ER OPPSLUKT
179 Jesus lever, graven brast
---------------------
JOH 20,19-31 JESUS VISER SEG FOR DISIPLENE
---------------------
479 Deg å få skode er sæla å nå
0106 Vi er et folk på vandring
NATTVERD
658 Vårt alterbord er dekket
278 Deg, lysets Fader, lover vi
Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
I dag er det første søndag etter påske. Det er så mange fine ord og setninger i det vi skal lese i dag, at det er vanskelig å velge hva som er viktigst. Men det er én setning som det lyser av: “Disiplene ble glade da de så Herren.” - og så sendte han dem ut med tilgivelsen. Alle gudstjenester begynner med tilgivelse.
La oss bøye oss...
Johannes 20,19 JESUS VISER SEG FOR DISIPLENE Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere." 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa han til dem: "Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere." 22 Så åndet han på dem og sa: "Ta imot Den Hellige Ånd. 23 Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt."
Det er mange setninger som det lyser av i teksten: “Disiplene ble glade da de så Herren!” Det kan vi forstå! En annen setning det lyser av har vi hørt flere ganger. Jesus sa: “Fred være med dere!” Og den tredje setningen handler om tilgivelsen: “Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt.”
Det var ikke rart at disiplene var blitt glad i Jesus. Og det er ikke rart at de ble lei seg og usikre da han ble revet fra dem i påsken. De ble sinte fordi Jesus ble så urettferdig behandlet, og redde for at folket kunne bli like harde mot dem som med Jesus.
Disiplene kan ikke ha hatt det godt etterpå. Da Jesus trengte dem aller mest, hadde de stukket av. De hadde sviktet sin nærmeste venn. Det var takken for alt det fine de hadde opplevd de tre årene som Jesus hadde vært vennen deres og læreren deres. Disiplene må ha hatt det veldig vondt. Av frykt for jødene hadde de stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere." Det var ikke rart at de ble glade. Både var Jesus der, og så skulle ikke sviket deres være slutten! Disiplene ble glade da de så Herren. Ja, Lukas skrev at enda kunne de ikke tro for bare glede. (Lukas 24,41)
Og så er det ikke sviket som skal være det siste. Tilgivelsen skal være det siste!
21 "Fred være med dere,” sa Jesus. Og så sendte han disiplene ut med tilgivelsen. “Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere. ... Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt.”
Kjenner du at det trengs tilgivelse mellom deg og en du er mye sammen med?
· Er det en som har sviktet deg?
· Er det en som du trodde du kunne stole på, som fikk andre til å le av deg?
· Er det en som løy for deg, og narret deg, så du føler at du aldri kan stole på ham mer?
· Er det en som har ødelagt noe for deg?
· Er det en som har tatt fra deg en god venn?
· Er det en som har stjålet noe fra deg?
Eller er det du som er problemet?
· Har du sveket en som stolte på deg og var glad i deg?
· Har du brukt noen til å bli populær selv, ved å få andre til å le av henne?
· Har du noe som du vet tilhører en annen, og som du ikke vil gi slipp på?
· Vet du at det er en som går rundt og har det vondt på grunn av deg?
Tilgivelse betyr ikke at Gud ikke bryr seg om det vonde vi har gjort. Hvis Gud ikke bryr seg om det vonde jeg gjør mot deg, så betyr det at han ikke bryr seg om deg. Gud bryr seg om dere, og han bryr seg om det vonde jeg gjør mot dere. Hvor mye han bryr seg om det, det har vi sett i påsken. Da så både du og jeg hvor mye som skulle til for å betale for det vonde jeg har gjort mot deg.
Gud sa ikke bare: Jeg glemmer det vonde menneskene gjør mot hverandre. Nei, han lot straffen for våre synder ramme Jesus.
· Så alvorlig tar Gud det når jeg er slem mot deg! Så mye er du verdt!
· Så alvorlig tar Gud det når noen er slem mot meg! Så mye er jeg verdt!
Tilgivelse er ikke så lettvint at jeg bare sier “Tilgi meg!”, - og så lever jeg videre som om det jeg gjorde ikke betyr noe. Å be om Gud om tilgivelse er å be ham nagle det jeg har gjort fast på korset, sammen med Jesus. Hvis jeg ber deg om tilgivelse, så spør jeg deg om vi sammen kan be Jesus ta seg av det vonde som jeg gjorde, og ta seg av det vonde som du følte da jeg gjorde det.
Tilgivelse er ikke noe lettvint. Det måtte en korsfestelse til for å få i stand tilgivelse. Jeg kan ikke ødelegge for deg, og så bare be Gud om tilgivelse, og så kan du ha det så godt! Sånn er ikke Gud. Han er like glad i deg som i meg. Når han tilgir meg, betyr det ikke at han ikke bryr seg om deg!
Derfor forklarte Jesus disiplene hvordan de skulle bruke tilgivelsen:
23 Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.
Disiplene skal ikke bare dele ut tilgivelse, som om det er det samme om folk angrer eller ikke angrer. De skal ikke dele ut tilgivelse uansett om folk vil fortsette med å ødelegge for andre, eller om de vil slutte med det. Ellers ville Guds tilgivelse bety at han ikke var like glad i alle!
Kanskje har du ikke tenkt på den måten? Prøv å tenke litt på det. Guds tilgivelse kostet Jesus livet. Når jeg ber deg om tilgivelse for noe jeg har ødelagt for deg, så spør jeg deg om det er OK at Jesus tar det vonde med seg opp på korset. Og når det vonde er på korset, da kan ikke jeg fortsette med det. Ja, det står i Bibelen at når Jesus tar syndene mine opp på korset, så ta han den som synder med opp på korset. Min synde-personlighet er korsfestet, og skal ikke synde mer.
Tilgivelse er ikke noe lettvint. Tilgivelse er å lage fred mellom mennesker. Jeg kjenner at det er ufred inne i meg når noen har vært slem mot meg. Jeg kjenner ufred inne i meg når noen har ødelagt for meg. Jeg kjenner ufred når jeg møter en som jeg ikke kan stole på lenger. Enten er jeg sint, eller såret, eller redd for hva han kan finne på i dag.
En måte å tilgi på er å prøve å glemme det som er skjedd. Ofte er det det beste. Det er ikke noe godt å bære på småting. Vi må da tåle litt! Det er jo så mye som alle tåler av meg! Det er det som heter overbærenhet. Gud viser overbærenhet med tusen småting, og han vil at vi skal ha en sånn overbærenhet med hverandre. Gud er barmhjertig, han har hjerte på rette sted. Og han vil at vi skal være barmhjertige, og ha hjertet på rette sted.
Men hva når magen min husker på det vonde selv om jeg har bestemt meg for å glemme?
· Hva når jeg kjenner at det knyter seg inne i meg når akkurat hun kommer inn i rommet?
· - når jeg kjenner sinnet vokse i meg?
· - når jeg kjenner at det svir i sårene?
· - når jeg hører de vonde ordene som hun sa den gangen suse i ørene mine bare jeg ser henne?
· Hva når jeg føler meg utrygg bare hun er i nærheten? Jeg begynner å stamme og føle meg dum. Jeg er usikker på hva hun finner på i dag.
· Hva når jeg bare får lyst til å gå min vei?
· Og hva når jeg vet at hver gang jeg har vært sammen med henne, har jeg fått et nytt sår?
Da er det ikke bare å si at jeg skal glemme. For jeg klarer ikke kommandere magen min og skuldrene mine og gråten min.
Tilgivelse er å gjøre noe for at uroen jeg kjenner inni meg skal bli til fred. Tilgivelse kan jeg ofte få til, bare ved å bestemme meg for det. Men det skjer ting i verden og i mitt liv, som jeg ikke bare kan bestemme meg for å tåle og glemme. Da må det sterkere krefter til.
Da Jesus sendte disiplene ut med tilgivelsen, var det ikke bare for å si til mennesker at nå må dere jammen begynne å tilgi, ellers blir livet surt for alle som er rundt dere. Det er viktig å si det også, men det er ikke nok. Det er ikke nok å si til flyktningene på grensen til Makedonia: Nå må dere begynne å tilgi! Reis tilbake og tilgi dem som har brent husene deres. Reis tilbake til dem som drepte pappan deres, og tilgi dem!
Fred er ikke bare noe man kan bestemme seg for! Fred er noe som må skapes, - særlig når magen ikke kan glemme, og når øynene våre har sett ting som har brent seg fast i hodet vårt! Da er det ikke nok med vår egen gode vilje og våre egne krefter.
Da Jesus sendte disiplene ut med tilgivelsen, sendte han dem ut med Guds gode vilje og med Guds krefter! La du merke til hva Jesus sa? Først sa han:
"Ta imot Den Hellige Ånd.
Og så sa han:
23 Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt."
Jesus sendte med disiplene Den Hellige Ånd, med Guds krefter. Og han sendte dem ut med påsken bak seg, der Jesus hadde tatt synden opp på korset, og lidd en død på linje med det som mange har opplevd i Kosovo i denne påsken. Så alvorlig tar Gud krigen og synden!
Å skape fred er ikke lettvint. Men vi har fått Guds krefter som kan settes inn, og Jesus har lidd døden for det som er skjedd. Da er det om å gjøre å få begge parter til å la Jesus ta seg av det som er skjedd. Det er ikke lettvint, men det er mulig!
Når det måtte så mye til, at Jesus døde på korset, - da betyr det at ingen synd jeg har gjort er for stor til å bli tilgitt. Ikke noe du har gjort mot meg er så stort at Jesus ikke kan ta seg av det. Men det er om å gjøre å be ham ta seg av det, - slik at vi kan få begynne på nytt, og bli trygge på hverandre igjen.
Jesus kom til disiplene mens de var redde og hadde stengt seg inne. Jesus kommer også til oss med påskedagens morgensol i ryggen, og hilser oss: “Fred være med dere!”
Kan du prøve å se det for deg? Plutselig stod Jesus inne i det avstengte og innestengte rommet, - med låste dører og skodder for vinduene, og redde disipler. Og så stråler det av ham. Han stråler av Guds herlighet. Klærne hans dufter av vår og frisk luft og tusen glade blomster: “Fred være med dere!”
Det følger fred med Jesus. Jesus ønsker at det skal følge fred med oss også. Han vil bygge freden i familien vår, i klassen, i koret, i nabolaget og på arbeidsplassen.
Det er ikke lettvint. Men det er mulig, - når alle Guds krefter er i sving. For Gud er ingenting umulig.
“Salige er de som skaper fred,” sa Jesus, “for de skal kalles Guds barn.” (Matteus 5,9)
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.