Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
1. søndag etter påske, 1. rekke
Teie kirke
22. april 2001, kl 11.00
1. preken i en serie om "menigheten"
fra påske til pinse i Teie kirke 2001.
Tema: Tilgivelsens tjeneste
*189 Å salige stund uten like
Åp 3,14-22 TIL MENIGHETEN I LAODIKEA
537 Guds kirkes grunnvoll ene
Apg 17,24-31 MENNESKERS LENGSEL OG GUDS PLANER
543,1-3 I tro under himmelens skyer
---------------
Joh 20,19-23 OPPSTANDELSEN OG TILGIVELSENS TJENESTE
---------------
543,4-5 I tro under himmelens skyer
FORBØNN 1
DÅP
0103 Når jord og himmel møtes her
*525 Rop det ut
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.
"Å salige stund uten like, han lever!" Det er
Maria Magdalena som synger, og vi synger med henne. Jesus kommer også til oss
med påskedagens morgensol i ryggen, og hilser oss: “Fred være med dere!”
Lukas
skriver: "I førti dager etter påske viste Jesus seg for apostlene og talte
om det som har med Guds rike å gjøre." Apg 1,3 Så for Jesus opp til
himmelen og tok plass der vi har mest bruk for å ha ham: ved Guds, den
allmektige Faders høyre hånd. Apostlene ventet enda ti dager, på pinsen og
utrustningen med Den Hellige Ånd.
I disse femti dagene fra påske til pinse skal vi gjøre det samme.
Vi skal tale med hverandre om det som har med Guds rike å gjøre, og vi skal
vende oss mot himmelen med forventing om utrustning til tjeneste i Guds rike. I
de seks søndagene mellom påske og pinse skal vi ha en prekenrekke med "menigheten"
som tema.
I dag er det første søndag etter påske. Det er så mange fine
ord og setninger i det vi skal lese i dag, at det er vanskelig å velge hva som
er viktigst. Men det er én setning som det lyser av: “Disiplene ble glade da de
så Herren.” - og så sendte han dem ut med tilgivelsen. Alle gudstjenester
begynner med tilgivelse.
La oss bøye oss...
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 20. kapittel, fra vers 19:
Johannes 20,19 Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: "Fred være med dere." 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa han til dem: "Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere." 22 Så åndet han på dem og sa: "Ta imot Den Hellige Ånd. 23 Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt."
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Kan du prøve å se det for deg? Plutselig stod Jesus inne i
det avstengte og innestengte rommet, - med låste dører og redde disipler. Og så
stråler det av ham. Jesus stråler av Guds herlighet. Klærne hans dufter av vår
og frisk luft og tusen glade blomster: “Fred være med dere!” Fred med Gud er
den store påskegaven til verden.
Det er mange setninger som det lyser av i teksten:
“Disiplene ble glade da de så Herren!” Det kan vi forstå! En annen setning det
lyser av har vi hørt flere ganger. Jesus sa: “Fred være med dere!” Og den
tredje setningen handler om tilgivelsen: “Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt.”
Det var ikke rart at disiplene var blitt glad i Jesus. Og
det er ikke rart at de ble lei seg og usikre da han ble revet fra dem i påsken.
De ble sinte fordi Jesus ble så urettferdig behandlet, og de var redde for at
folket skulle være like harde mot dem som med Jesus.
Disiplene
kan ikke ha hatt det godt etterpå. Da Jesus trengte dem aller mest, hadde de
stukket av. De hadde sviktet sin nærmeste venn. Det var takken for alt
det fine de hadde opplevd de tre årene som Jesus hadde vært vennen deres og
læreren deres. Disiplene må ha hatt det veldig vondt. Av frykt for jødene hadde
de stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og
sa: "Fred være med dere." Det var ikke rart at de ble glade. Både var
Jesus der, og så skulle ikke sviket deres være slutten! Disiplene ble glade da
de så Herren. Ja, Lukas skrev at enda kunne de ikke tro for bare glede.
(Lukas 24,41)
Og så er det ikke sviket som skal være det siste.
Tilgivelsen skal være det siste!
"Fred være med dere,” sa
Jesus. Og så sendte han disiplene ut med tilgivelsen. “Likesom Faderen
har sendt meg, sender jeg dere. ... Dersom dere tilgir noen deres synder, da er
de tilgitt.”
Kjenner du at det trengs tilgivelse mellom deg og en du er
mye sammen med?
·
Er det en som har sviktet deg?
·
Er det en som du trodde du kunne stole på, som fikk
andre til å le av deg?
·
Er det en som løy for deg, og narret deg, så du føler
at du aldri kan stole på ham mer?
·
Er det en som har ødelagt noe for deg?
·
Er det en som har tatt fra deg en god venn?
·
Er det en som har stjålet noe fra deg?
Eller er det du som er problemet?
·
Har du sveket en som stolte på deg og var glad i deg?
·
Har du brukt noen til å bli populær selv, ved å få
andre til å le av henne?
·
Har du noe som du vet tilhører en annen, og som du ikke
vil gi slipp på?
·
Vet du at det er en som går rundt og har det vondt på
grunn av deg?
Tilgivelse betyr ikke at Gud ikke bryr seg om det vonde vi
har gjort. Hvis Gud ikke bryr seg om det vonde jeg gjør mot deg, så betyr det
at han ikke bryr seg om deg. Gud bryr seg om dere, og han bryr seg om det vonde
jeg gjør mot dere. Hvor mye han bryr seg om det, det har vi sett i
påsken. Da så både du og jeg hvor mye som skulle til for å betale for det vonde
jeg har gjort mot deg.
Gud sa ikke bare: Jeg glemmer det vonde menneskene gjør mot
hverandre. Nei, han lot straffen for våre synder ramme Jesus.
·
Så alvorlig tar Gud det når jeg er slem mot deg!
Så mye er du verdt!
·
Så alvorlig tar Gud det når noen er slem mot meg!
Så mye er jeg verdt!
Tilgivelse er ikke så lettvint at jeg bare sier “Tilgi
meg!”, - og så lever jeg videre som om det jeg gjorde ikke betyr noe. Å be om
Gud om tilgivelse er å be ham nagle det jeg har gjort fast på korset, sammen
med Jesus. Hvis jeg ber deg om tilgivelse, så spør jeg deg om vi sammen kan be
Jesus ta seg av det vonde som jeg gjorde, og ta seg av det vonde som du følte
da jeg gjorde det.
Tilgivelse er ikke noe lettvint. Det måtte en korsfestelse
til for å få i stand tilgivelse. Jeg kan ikke ødelegge for deg, og så bare be
Gud om tilgivelse, og så kan du ha det så godt! Sånn er ikke Gud. Han er like
glad i deg som i meg. Når han tilgir meg, betyr det ikke at han ikke
bryr seg om deg!
Derfor forklarte Jesus disiplene hvordan de skulle bruke
tilgivelsen:
23 Dersom dere tilgir
noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er
de fastholdt.
Disiplene skal ikke bare dele ut tilgivelse, som om det er
det samme om folk angrer eller ikke angrer. De skal ikke dele ut tilgivelse
uansett om folk vil fortsette med å ødelegge for andre, eller om de vil slutte
med det. Da ville Guds tilgivelse bety at han ikke var like glad i alle!
Kanskje har du ikke tenkt på den måten? Prøv å tenke litt på det. Guds tilgivelse kostet Jesus livet. Når jeg ber deg om tilgivelse for noe jeg har ødelagt for deg, så spør jeg deg om det er OK at Jesus tar det vonde med seg opp på korset. Og når det vonde er på korset, da kan ikke jeg fortsette med det. Ja, det står i Bibelen at når Jesus tar syndene mine opp på korset, så ta han den som synder med opp på korset. Min synde-personlighet er korsfestet, og skal ikke få lov til å synde mer.
Jesus gjør ikke bare opp med min fortid. Han gir meg en ny fremtid. Han vil fylle tomrommet etter min fortid, med sitt evangelium og et nytt innhold i mitt liv, - i forsoningens tjeneste.
En slik tilgivelse er sentrum i evangeliet:
Dette tilgivelsesevangeliet trenger jeg i mine innerste private tanker. Jeg trenger dette tilgivelsesevangeliet i min familie, i nabolaget mitt, og på arbeidsplassen.
Dette tilgivelsesevangeliet har menigheten fått å gå med til nye mennesker som trenger det i sine innerste private tanker, i sin familie, i nabolaget sitt, og på arbeidsplassen.
Ja, det ligger forsoningskrefter i dette evangeliet til å gå enda lenger. Forsoningen er ikke bare et evangelium for mine innerste tanker, og for menigheten. Det ligger forsoningskrefter i evangeliet som vi har sett i funksjon i Mellom-Amerika, i Sør-Afrika, i Irland og i Korea. Det er påfallende mange biskoper blant Nobels fredspristagere, og andre drivende enkeltmennesker med et urokkelig Kristusvitnesbyrd, slik verden har møtt det hos Moder Theresa og flere andre fredspristagere.
Slik har verden fått bekreftet dimensjonene i Apostelgjerningene 17:
Apostelgjerningene 17,24 Gud, skapte verden og alt som er i den,
han er herre over himmel og jord, 25 han gir alle liv og ånde og
alle ting. 30 Nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må
vende om.
Denne
tjenesten, med å kalle til omvendelse og formidle tilgivelse og forsoning, den
er sentrum i kirken, og kirkens oppgave i verden. Den trenger vi å
blankpusse!
Denne tjenesten, med å kalle til
omvendelse og formidle tilgivelse og forsoning, den er sentrum i Teie menighet,
og vår menighets oppgave i vårt nærmiljø. Den trenger vi å blankpusse!
Vi har lest fra sendebrevet til menigheten i Laodikea. Kanskje er det også et brev til engelen for menigheten på Teie:
Åpenbaringen 3,14 Skriv til engelen for menigheten i
Laodikea: Dette sier han som er Amen,
det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: 15 Jeg
vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald
eller varm! 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil
jeg spytte deg ut av min munn. 17 "Jeg er rik," sier du,
"jeg har overflod og mangler ingen ting." Men du vet ikke at nettopp
du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. 18 Derfor gir jeg
deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite
klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på
øynene dine, så du kan se.
·
Vi
lever i et av verdens rikeste land, og mangler stort sett ingenting, - men har
vi vår rikdom i Gud? Har vi fått øye på hans tilgivelse og evangelium, at den
er vår største rikdom?
·
Hvite
klær, - vi ble kledd i hvite klær i dåpen, i kongens klær, i Jesu rene
rettferdsdrakt.
·
Øyensalve
så vi kan se, - vi trenger å få lys i øynene så vi kan se både de medmennesker
Gud har satt oss sammen med, og Guds gode vilje for dem.
Åpenbaringen 3,19 Alle som
jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! 20 Se,
jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg
gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
La dette
bli et helt konkret kall til akkurat deg i dag. Si det til Jesus: "Det
skal ikke stå på meg! Vil du komme inn til akkurat meg, så skal du få komme med
en gang! Og kan du bruke meg i tilgivelsens tjeneste i familien min, i
nabolaget, på arbeidsplassen og i menigheten, så skal det ikke stå på meg. Velkommen
inn i mitt liv, og gjør det du ser er best!"
“Salige er de som skaper fred,” sa Jesus, “for de skal
kalles Guds barn.” (Matteus 5,9)
La oss be:
Kjære Jesus, du som er nær nok til å tale til meg, og stor nok til å tale til
verdens herskere, - kom med livets ord til meg, og til vår menighet, og la oss
få dele din tilgivelse og nytt håp og din fred med hverandre og med alle som
bor på Teie, og videre ut til andre folkeslag!
Ære være
Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra
evighet og til evighet. Amen.