Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
1. søndag etter Kristi åpenbaring, 2. rekke
15. januar 2006 kl 11.00
Teie kirke
98 Kristus er verdens lys
036 Evige Gud, vi tilber deg ( = utvidet gloria)
JES 12,1-6 LOVSANG FOR HERRENS FRELSE
0256 Herren er min styrke (x 3)
EF 1,7-12 LOVSANG FOR FRELSESGAVENE
505 Jesus skal rå
---------------------
JOH 1,29-34 DØPERENS VITNESBYRD
---------------------
0110 Hører du den hemmelige sangen
918 Se Guds lam (under forbønnen: omkved x2 før, omkved-vers-omkved etter hver bønn)
FORBØNN 1
234 Jesus, du har brakt Guds rike
NATTVERD 2
Han er Herre, Jesus er Herre
På grunn av Jesu blod
Du er vår Fader og vi elsker deg
375 Vi stemmer i en frydesang
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Vi er kommet til første søndag etter Kristi åpenbaring. I åpenbaringstiden pakker vi ut den store julegaven, og åpner den lag for lag! Vi har sunget: Kristus er verdens lys! Han er et lys for hele verden, for alle mennesker og for alle folkeslag. De første fra fremmede folkeslag som fikk møte Jesus, var noen vismenn som fulgte stjernen.
I dag er det mange fra Y's men i kirken. Y's men er en tjenesteklubb med en stjerne i merket sitt - så ingen skal være i tvil om hva Y's men betyr. Klubben samler kvinner og menn for sammen å følge stjernen til Jesus, og de er sammen i et tjenestefellesskap. Denne helgen har de kommet fra hele landet for å ha arbeidshelg her i Teie kirke. Takk for hva Y's men betyr i menigheten her på Teie, og særlig for all støtte dere gir til ungdomsarbeidet!
I dag skal vi også hilse på det nye menighetsrådet i Teie. Vi hadde et oppmuntrende møte sist torsdag, hvor vi fikk fordelt de faste arbeidsoppgavene. Og nå gleder si oss til å komme ordentlig i gang.
Vi ønsker å åpne oss for Guds frelse, og gå inn i hans tjeneste. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 1. kapittel fra vers 29:
Dagen etter ser Johannes Jesus komme gående mot seg, og han
sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er
kommet før meg, for han var til før meg. 31 Jeg kjente ham
ikke. Men jeg er kommet og døper med vann for at han skal bli åpenbart for
Israel.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra
himmelen som en due, og den ble værende over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med
vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som
døper med Den hellige ånd. 34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han
er Guds Sønn.»
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Jeg tror de fleste av oss har ganske tydelige idealer for hvordan en prest skal være, eller hva som skal til for å høre på en som vil fortelle om Gud. Det kan være sunt av og til å tenke igjennom hvorfor vi har de idealene vi har. Vi kan lett bli overlegne, og tenke at våre idealer burde gjelde for hele verden og hele historien. Idealene våre er sikkert gode idealer for vår tid, men det kan komme andre tider. Johannes døperen opplevde at folk kom strømmende for å høre ham, og han ledet mange mennesker til Jesus. Er det resultatene som teller? Eller er det viktigere at Johannes passer med våre idealer? (Matt 3,1-7)
De fleste synes vel at en prest bør være ute blant folket, og leve nær menneskene han skal forkynne for.
Døperen Johannes stilte seg opp ute i ørkenen og forkynte. Og folket strømmet ut for å høre ham.
De fleste synes vel at en prest bør ikke kle seg altfor gammeldags.
Døperen Johannes kledte seg sånn som profeten Elia, som levde 850 år før ham. Han gikk i en lodden kappe og hadde et lærbelte rundt livet. (2 Kong 1,8)
De fleste synes vel at en prest bør være ganske alminnelig.
Døperen Johannes hadde sære matvaner: han spiste gresshopper og villhonning.
De fleste synes vel at en prest bør bruke en alminnelig stemme, og ikke skrike og bruke all slags fakter.
Døperen Johannes ropte ut sitt budskap: «Vend om!»
De fleste synes vel at en prest bør snakke forståelig.
Døperen Johannes sa: «Se Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Er det det de kaller Kanaans språk? Og han fortsatte: «Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.» Hvem kan begripe noe sånt?
De fleste synes vel at en prest bør vite hva han snakker om.
Døperen Johannes sa: «Jeg kjente ham ikke.» To ganger sier han det i teksten vår i dag.
De fleste synes vel at en prest bør møte alle med vennlighet, særlig de som kommer til dåp, og i hvert fall ikke snakke om helvete.
Døperen Johannes sa til fariseerne og saddukeerne som kom for å bli døpt:
«Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den kommende vrede?»
Det er heldigvis ikke slik at døperen Johannes settes opp som forbilde for alle kristne forkynnere! Paulus skriver: «La alle merke at dere er vennlige!» Fil 4,5 «En menighetsleder skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv.» Tit 1,8
Men døperen Johannes er et uregelmessig verb. Han brøt alle regler for god markedsføring! Tilstrømningen av folk den gang er en påminnelse til oss i dag, at vi ikke må ha overdreven tiltro til våre egne idealer og vurderinger. Vi skal gjøre så godt vi kan, og løfte opp de idealer vi synes er aller best i vår tid. Men så må vi holde døren åpen for de generasjonene som kommer etter oss, og vise respekt for dem som er gått foran oss.
Skal kirken hente inn ekspertise på markedsføring. Ja, det
kan vi godt. Vi skal gjøre vårt beste for å presentere verdens beste budskap,
og vi skal bruke all vår fantasi og oppfinnsomhet så mennesker kan få et møte
med Jesus. Men jeg ønsker å slå hull i noen myter om markedsføring. (Tallene er fra 2002 og er hentet fra Aftenposten
9.2.2003)
To millioner besøk på fotballkamp i året. Tolv millioner kinobesøk. Det blir 14 millioner til sammen. Hvor mange kirkebesøk er det? Kan noen gjette? --- Det er 19 millioner kirkebesøk i året! Og så kan vi spørre: Hvem trenger å lære av hvem? Er det kirken som trenger å lære markedsføring? Eller er det fotballen og kinodriften som bør komme til kirken for å lære? Det er gjennomsnittlig 150 mennesker tilstede på hver gudstjeneste som holdes i Norge, selv om mange sier at prestene preker for tomme kirkebenker. Det blir 7 millioner kirkebesøk. Like mange går i begravelser, til tross for triste annonser! Og mange strømmer til konserter og andre arrangement i kirkene. 19 millioner til sammen.
Hvorfor kommer det så mange flere til kirken enn på kino og fotballkamper? Det er ikke akkurat stilen til Døperen Johannes som gjør utslaget. Vi som forkynner Guds ord i dag ligner ikke mye på Johannes. De fleste av oss er vel ganske alminnelige, vennlige, folkelige og imøtekommende.
De aller, aller fleste som kommer til gudstjeneste, kommer ikke fordi presten er som døperen Johannes eller fordi presten ikke er sånn. De fleste kommer heller ikke fordi de har sett en flott annonse eller omtale i avisen. De fleste begynte å komme fordi det var en som inviterte dem med. Tenk etter selv. Hvordan begynte du å gå i kirken? Jeg tror de fleste vil tenke med takknemlighet på en som tok oss med. Enten det var far og mor, en kollega eller venn eller nabo.
Og la oss tenke litt videre. Nå er det vår tur til å invitere noen med. 64 % av Norges befolkning sier at de godt kunne tenke seg å gå i kirken, hvis en nabo hadde invitert dem til å være med. Vi har et kolossalt forbedringspotensiale. Og nøkkelen ligger hos deg og meg, og i våre vitnesbyrd, i din og min fortelling.
Det er mange måter å nærme seg en prekentekst på. Nå for tiden er det mange som snakker om «den store fortellingen», og om våre små fortellinger, og om hvordan vi - hver enkelt - kan knytte min og din «lille fortelling» inn i den store fortellingen. Den teksten vi har fått i dag passer godt til å snakke om den store og den lille fortellingen.
Den store
fortellingen består av 7 ord: «Guds
lam, som bærer bort verdens synd!»
Verdens synd,
synd i alle verdens land - så omfattende er Jesu frelsergjerning. På
gresk står det kosmos. Det er mer enn alle verdens land. Om det nå skulle være
liv på andre kloder, kan Jesus være frelser og Herre for alt liv og alle
skapninger, og alle som kan trekkes til ansvar for sine liv.
Det er underlig
å lese døperen Johannes' vitnesbyrd. Han forkynte sterke ord, og han var en
sterk forkynner. Men når han skulle formidle sitt personlige vitnesbyrd, sin
lille trosfortelling, da ble han underlig spak: «Jeg kjente ham ikke,» sier han
to ganger, enda de var slektninger. «Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte
meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos,
han er det som døper med Den hellige ånd.» Og så forteller han enkelt: «Jeg har
sett det!»
Hva så med våre
små fortellinger, våre livsfortellinger og trosfortellinger? Hva er det vi har
sett? Hva er det vi kan fortelle om? Når selv døperen Johannes kunne bli litt
spak, da må også vi kunne bli det. Men vi kan holde fast på det vi virkelig har
opplevd med Jesus. Kanskje blir det ikke de store ord, men de er våre!
Kanskje kan du si: «Det er godt for meg å ha Jesus med i hverdagen.» Eller
kanskje kan du si: «Jeg skjønte at jeg trengte en ny kurs i livet, og det har
jeg fått.»
Den store fortellingen har plass til den spake fortellingen til døperen Johannes, og det er plass til din og min fortelling i Guds store fortelling. Du og jeg kan gjøre våre fortellinger så små, at våre nærmeste kan ta imot både vår fortelling og den store fortellingen. Slik er Guds misjonsplan: Evangeliet skal gå fra munn til munn. Peter skriver til menigheten at Gud har utvalgt dem og gjort dem til sitt folk, «for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» 1 Pet 2,9
Forkynne, står det. Dette er et spennende vers og et spennende ord. Det er eneste gang dette ordet for forkynnelse brukes i Det nye testamente. Eksangelisere står det. Evangelisere betyr å formidle et gledelig budskap. Eksangelisere er å spre budskapet vidt ut over. Og det er vi alle kalt til. Og det skal vi gjøre ved å fortelle hva Gud har gjort i våre liv: Guds storverk, han som kalte oss fra mørke til sitt underfulle lys. Din og min overgang fra mørket til Guds underfulle lys, er kanskje «et lite skritt for menneskeheten» - men det er «et stort skritt» for deg og meg. Derfor kan vi snakke om Guds storverk i ditt og mitt liv.
Noen er så fylt av evangeliet at de sier som apostlene: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» Apg 4,20 Andre kan lure på om de kan ha noe særlig å fortelle. Kan jeg få gi to råd?
Peter, som skrev om å eksangelisere - om å spre evangeliet vidt ut over - han skrev også:
Vær alltid beredt til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 1 Pet 3,15
Kjære menighet! Nå er det vår tur. La oss forberede oss enkelt og godt! - Og se om ikke Gud kan bruke vår lille fortelling til noe godt for våre nærmeste medmennesker.
Ja, hvor mange treffer du i løpet av en uke? Hvis du bestemte deg for å smile vennlig til alle du møter i uken som kommer, - hjemme, i nabolaget, på jobben, på bussen og i butikken? Kan vi regne et gjennomsnitt på 50 mennesker i uka? Det betyr at vi som går til gudstjeneste i Teie kirke kan få smilt vennlig til hele Teies befolkning hver uke! Hvis det da er én person hver uke som smiler tilbake, da har vi nådd frem med et smil til hele Teies befolkning i løpet av et år. Smil er et godt utgangspunkt! «La alle merke at dere er vennlige!» Fil 4,5
Etter hvert er det kanskje én person hver uke som sier: «Du er så blid bestandig!» Og da kan du for eksempel svare: «Ja, egentlig er det ikke så naturlig for meg. Men jeg har gått på smilekurs i Teie kirke, og nå går alt så meget bedre!»
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Presten ber dem som sitter nærmest midtgangen å ta imot budskapet som presten hvisker til dem, og hviske det videre til nestemann, og så hvisker nestemann det videre, til hele benken har hørt det.
Presten går så fra benk til benk og hvisker: «Jesus kom for din skyld!»
Kjære Jesus, du som bygger din menighet også her hos oss, vi takker deg for det nye menighetsrådet på Teie. Takk for hver enkelt som har sagt seg villige til denne tjenesten i menigheten. Vi ber deg for hver enkelt og for fellesskapet i menighetsrådet, at vi må merke at du har din vei på Teie, og at vi får følge deg og tjene deg. Hjelp oss å gi det aller beste du har gitt oss i denne tjenesten! La tjenesten bli til styrke for vår tro, og for vårt håp og for vår kjærlighet.
La ditt rike komme også her hos oss! Det ber vi deg om, vår Gud og Far!
Kjære Jesus! Takk for alle gode medarbeidere i Y's men, og alle som er villige til å gjøre tjeneste for vår ungdom. Styrk fellesskapet og la det være et godt sted å komme for alle som vil nærme seg deg.
Vi ber for deres prosjekter i menighetene i Norge. Vi ber for ungdomsarbeidet i landet vårt. Og vi ber for oppgavene de tar på seg i andre land, at de kan nå frem og skape både tro og livsmot, håp og kjærlighet.
La din vilje skje, på jorden som i himmelen. Det ber vi deg om, vår Gud og Far!
Kjære Jesus! Takk for at du vil bære bort verdens synd. La oss få følge deg på veien til nye folkeslag med dette gode budskapet. Og så ber vi deg om å følge med oss hjem. La oss få gi familien vår et vitnesbyrd om hva du har gjort i våre liv. Gi oss anledninger til å snakke med naboer om deg, og lukk opp en dør til våre arbeidskamerater og venner. La oss få gjøre ære på deg og ditt navn!
La ditt navn holdes hellig! Det ber vi deg om vår Gud og Far!