Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

1. søndag etter Kristi åpenbaring, 2. rekke

11.1.2004 kl 11.00

Nøtterøy kirke

Organist Egbert van der Schootbrugge

Salmer

525      Rop det ut

            JES 12,1-6 LOVSANG FOR HERRENS FRELSE

365      Å hvilken ære

            EF 1,7-12 LOVSANG FOR FRELSESGAVENE

234      Jesus, du har brakt Guds rike

---------------------

            JOH 1,29-34 DØPERENS VITNESBYRD

---------------------

506,1-2 Opp, alle folk på denne jord

FORBØNN 1

375      Vi stemmer i en frydesang

            NATTVERD 1

93        Deilig er den himmel blå

98        Kristus er verdens lys

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

Vi er gått inn i den kirkeårstiden som kalles åpenbaringstiden. Forrige søndag kalles både Kristi åpenbaringsdag og Helligtrekongersdag. Noen vismenn i Østen hadde oppdaget et tegn på himmelen, og de trodde at en konge var født i Jødeland. Stjernen ledet dem til huset der Jesusbarnet var, og de falt på kne og hyllet barnet. Men det var ikke bare de viseste av de vise som kom til Jesus. Også de fattigste av de fattige fikk et tegn. Noen gjetere der i nærheten hadde fått englebesøk, og sterke ord om barnet som var født: «I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.» (Luk 2,11)

            Vismennene fra Østen var de første fra fremmede folkeslag som fikk møte Jesus. Derfor er åpenbaringstiden også misjonstid. Guds frelsesplan åpenbares i denne kirkeårstiden. Det går en linje fra krybben og gjeterne og vismennene, - helt frem til Nøtterøy kirke i dag. Linjen har mange kroker og bukter på seg, og i lange tider har den ligget død og stille, men evangeliet har nådd helt frem til oss! Og det er vår bønn: La ikke evangeliet stanse opp hos oss. Vi kan ikke beholde evangeliet hvis vi ikke gir det videre!

 

La oss åpne oss for frelsen enda en gang. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Det er historisk sus over tekstene denne søndagen! Profeten Jesaja får ord fra Gud som løfter opp igjen det som var jødefolkets mening:

Jes 12,4-5 Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! 5 Syng for Herren, for han har gjort storverk, la det kunngjøres over hele jorden!

 

Og vi har lest fra åpningen av Efeserbrevet om Guds skjulte plan: Han har en frelsesplan som han fullfører i denne verden: «Å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord. I ham har også vi fått del i arven!» Ef 1,9-11

 

Døperen Johannes står som en ruvende profet ved starten av Det nye testamente. Han peker på Jesus med den ene pekefingeren. Med den andre pekefingeren peker han utover hele verden og lar pekefingeren stanse - ved deg og ved meg.

 

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes, i det 1. kapittel fra vers 29:

Dagen etter ser Johannes Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. 31 Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» 32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. 33 Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.»

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

 

«Se!» sa døperen Johannes. Han ropte til dem som stimlet rundt ham: «Se!» Så pekte han på Jesus og ba dem feste øynene på ham. Det er som den lange pekefingeren til Johannes stikker opp av teksten i dag også: «Se!» Og så presenterer døperen Johannes Jesus, og han gjør det med ord som løfter Jesus opp så han ikke bare angår dem som hørte ham. Jesus angår alle i hele verden, - han angår også oss som er samlet i Nøtterøy kirke 2000 år senere: «Se! Se der Guds lam som bærer verdens synd.» Verden - kosmos står det på gresk: det gjelder alle verdens mennesker. Verdens synd: Synd har vi alle vår del av, derfor gjelder det oss alle sammen.

Arvekonto

«I ham har også vi fått del i arven!» leste vi. Ef 1,11. Når vi får en arv, så forklares det ofte i et testamente hvem som får hva. Denne søndagen åpner vi testamentet og vi får vite hva som egentlig står inne på arvekontoen, og hva vi alle kan ta ut av frelse og tilgivelse, sammenheng og tilhørighet, utrustning og tjeneste og mening med livet.

 

Jeg hørte om en fattig, eldre enke fra den tiden da mange nordmenn vandret ut til Amerika og slo seg opp der borte. Sønnen hennes skrev stadig hjem, og hun leste opp brevene for naboene og fortalte stolt hvor bra det gikk med ham. Naboene syntes det var ille at sønnen lot moren sitte så trangt i det, når han selv hadde slik fremgang. Til slutt tok de mot til seg og spurte henne hvorfor han ikke hjalp henne. Nei, hun var så glad for brevene, og var i grunnen fornøyd med det. Men det var noe som var veldig rart. Han hadde sendt henne et bilde av presidenten der borte, og i neste brev hadde han sendt fem bilder, og etter hvert ble det hundrevis av bilder av presidenten. Hun skjønte ikke hva hun skulle med alle de bildene. Hun hadde bare samlet dem i en skuff. Hun hadde ikke fortalt det til noen, for hun følte seg så dum. - Naboene fikk da forklart henne at det var dollarsedler.

Hva vi har i Kristus

«I ham har også vi fått del i arven!» Vi trenger å få vite hva som står i testamentet, hva som står inne på arvekontoen, ellers blir den ikke til nytte for oss. Vi trenger å få vite hva vi kan ta ut av frelse og tilgivelse, sammenheng og tilhørighet, utrustning og tjeneste og mening med livet.

 

Døperen Johannes talte til et folk som hadde sterke tradisjoner og sterke forventninger. Folkets historiske hendelser og bilder ga mening og sprengkraft i ordene han brukte:

Guds lam…

… bærer verdens synd

Han var før meg.

Ånden kom ned over ham, og ble over ham.

Han skal døpe med Den Hellige Ånd.

Han er Guds Sønn!

Johannesdåpen og Jesu dåp

Døperen Johannes kom for å døpe med vann, men Jesus kom for å døpe med Den Hellige Ånd. Det er tydeligvis en viktig forskjell på dåpsseremonien som Johannes brukte, og dåpen som Jesus innførte.

Johannes kom som en forløper for Jesus. Mange trodde at Johannes var Messias, den Kristus som jødene ventet på. Men Johannes sa tydelig fra at han var bare en forløper. Johannes døpte med vann, en seremoni som var en bekjennelseshandling. Johannesdåpen var en forberedelsesdåp, en bekjennelseshandling. De som lot Johannes døpe dem bekjente: «Vi innrømmer at vi har synder på samvittigheten. Vi ønsker å bli vasket rene for våre synder, det viser vi ved å la Johannes øse vann over oss.»

 

Johannesdåpen betydde noe viktig den gangen. Det er det ikke vanskelig å forstå. Men la oss legge merke til forskjellen mellom Johannesdåpen og den kristne dåp! Johannes var tydelig på at den dåpen Jesus kom med, var noe mye mer enn en bekjennelseshandling.

«Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.» Matt 3,11

 

I den kristne dåp settes dødsmerket på våre synder. Det skjedde også i Johannesdåpen. Men det skjer noe mer enn det i den kristne dåp. Vi reises opp av dåpsvannet ved Den Hellige Ånd. Vi blir født på ny til et liv med Kristus, vi føyes inn i Guds menighet, og vi knyttes sammen med hverandre til ett legeme. Derfor legger presten hånden på hodet til barnet og sier: «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet.»

Kristendom er ikke bare å bekjenne sine synder. Kristendom er å motta Den Hellige Ånd og bli født på ny. Jesus brukte også et annet uttrykk for det samme. Det kan kanskje være litt lettere å forstå. «Jeg vil ta bolig i dere,» sa han. I juletiden sang vi om det på en spesiell måte:

Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund,

at du er født herinne i hjertets dype grunn!

Norsk Salmebok 45,8

Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg,

og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se.

Norsk Salmebok 5,7

 

Den Hellige Ånds oppgave er å stråle Jesu personlighet inn i oss. Derfor gir det mening når vi snakker om å ha Jesus i hjertet, i sentrum av vår personlighet.

Joh 14,23 Jesus sa: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.»

 

Det går an å vite og merke at jeg er født på ny, at jeg har fått Den Hellige Ånd og at Jesus har tatt bolig i meg.

2 Kor 13,5 Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

 

Paulus regner det som mest sannsynlig at de merker at Jesus Kristus er i dem.

Vi trenger nye ord

Forskjellen mellom en bekjennelsesdåp og en dåp med Den Hellige Ånd kom med det Johannes pekte på: Se der Guds lam som bærer verdens synd. Se der Guds lam som løfter opp og bærer bort verdens synd. Jesus kom ikke for at vi skulle gå rundt og føle oss dømt på grunn av våre synder. Han kom for å sette oss fri fra våre synder. Han kom med sin skapende Hellige Ånd for å gi oss et nytt hjerte!

 

Jeg tror at de fleste av oss har gjort erfaringer med dette. Men jeg tror vi er fattige på ord å sette på våre kristne erfaringer. Salmene jeg siterte hadde ord å sette på dem. Kanskje ville vi velge andre ord i dag, men vi trenger i hvert fall ord for vår egen del, og vi trenger ord for å kunne dele erfaringer med andre. Men vi trenger også en kultur for å snakke med hverandre om åndelige erfaringer.

Kanskje er vi redde for hverandre. Jeg merker i hvert fall at når noen drister seg til å si noe om sine åndelige erfaringer, så begynner de med å forsikre om at det ikke er for å skryte: «Det er ikke det at jeg er så from, men…»

Vi trenger å gi hverandre frimodighet til å dele åndelige erfaringer!

Universelt

De siste ordene til døperen Johannes er også med å knytte denne teksten inn i Nøtterøy kirke i dag: «Jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.»

 

Jesus er ikke bare en interesse for spesielt interesserte, for dem med særlige religiøse og moralske anlegg. Han hører ikke bare med i frelsen for alle som finner ut at de ønsker å bli frelst. Hans fingre berører hvert eneste menneske, enten de banner eller ber, og uansett hvem de ber til. Han er ikke fremmed for noe menneske i hele verden. Slik leste vi om ham på første juledag:

Joh 1, 1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.

Mysterium og misjon

Det er mye vi kan hente ut av den arven som vi har del i når vi hører Kristus til. Men arven rommer enda mer. Døperen sier noe mystisk midt i denne teksten:

30 Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg.

 

Det er mye som er forståelig med Jesus. Han gjør til og med Gud forståelig for oss, så vi kan tro at vi er Guds barn. Men samtidig sprenger Jesus alle grenser for vår forstand. Han var til før verdens grunnvoll ble lagt. Åp 3,7; Ordspr 8,27-30

            Jesus kan ta bolig i våre hjerter og tanker, men han er alltid større enn våre hjerter og tanker. 1 Joh 3,20 Noen sier: «Jeg kan ikke tro det jeg ikke forstår!» Men mange vil nok heller si: «Jeg kan ikke tro på en Gud som er så liten at jeg får plass til i tankene mine!»

 

Jesus bærer alt med sitt mektige ord. (Heb 1,3)

En dag kommer han igjen for å dømme levende og døde. (Fil 2,9-11)

Han har med alt og alle å gjøre, og skal en dag kalle alle til regnskap.

Derfor kunne han si med myndighet, da han for opp til himmelen:

Matt 28, 18-20 «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

 

Hvis vi skal beholde evangeliet må vi gi det videre, både i vårt nærmiljø og ut til stadig nye folkeslag. Vi kan ikke beholde evangeliet hvis vi ikke gir det videre! La evangelieformidling bli et brennende anliggende for oss i det året som ligger foran oss, i menigheten, i hjemmene våre og i nabolaget!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.


 

Momenter

            Gode seremonier

Johannes kom med en seremoni som hjalp folket å nærme seg Gud på den måten. Johannes forkynte Guds dom over dem som hadde ødelagt for Guds gode vilje i jødefolket. Og de som hørte hva Johannes forkynte, innrømmet at Gud hadde rett i sin dom, de tok selvkritikk, og de viste det tydelig ved en botshandling: Vi lar Johannes øse vann over oss, og innrømmer for Gud og mennesker at vi har ødelagt for Guds gode vilje med våre liv.

I gammeltestamentlig tid hadde de en annen botshandling: De som erkjente at de hadde krenket Guds gode vilje, kledde seg i sekk og aske. For en periode gikk rundt med klær av sekkestrie, og strødde aske i håret. Slik demonstrerte de for alle at de ikke ville forsvare det de hadde gjort, de ville ikke unnskylde seg, de tok ansvaret for sine feilgrep.

De gjorde det ikke for at alle rundt dem skulle godte seg og si: Ha-ha nå har du dummet deg skikkelig ut. Fnysing har ingenting for seg. Men det var for å si klart fra at det jeg har gjort, kan jeg ikke forsvare. Slikt skal ikke forekomme i vårt samfunn og i vår familie.

Jeg vet ikke om vi har noen seremoni i vårt samfunn, og i våre familier, som kan sammenlignes med Johannesdåpen. Men dere som opplever en konflikt i familien, på arbeidsplassen eller i nabolaget, ser kanskje at en sånn seremoni kunne vært et gjennombrudd til det bedre. Det er ikke sikkert at en seremoni ville virket ekte i dag. Men vi har i hvert fall ordene! Vi kan si til den vi har såret: Jeg skulle ikke gjort det. Det var dumt gjort av meg og jeg ser at det ble vondt for deg.

Å ha synder på samvittigheten, det er å ha ødelagt noe for andre. Vi har alle opplevd at noe er kommet imellom oss, - enten at jeg har sagt eller gjort noe som lukket døren mellom oss, eller at noen jeg ønsker å ha et åpent forhold til har ødelagt tilliten og stengt døren til meg. Kanskje er du midt inne i en slik krise? Du ønsker så inderlig at dere kunne sette ord på det som ødela, og bedømme det likt, bruke de samme ordene om det: «Det var dumt av meg å si det jeg sa…» «Ja, det var dumt av deg å si det du sa…» Du vet at den dagen dere er kommet så langt, da er alt blitt annerledes igjen, og dere kan begynne på nytt.

Bekjennelseshandling

Johannesdåpen og vår dåp

Når vi hører at Johannes døpte, er det nærliggende for oss å tenke på vår dåp, at det er en bekjennelseshandling. Men det er forskjell på Johannesdåpen og den dåp Jesus innstiftet. Det tydeligste uttrykk for det er at de som var døpt med Johannesdåpen måtte døpes om igjen med den kristne dåp. Vi leser om det i Apostelgjerningene 19:

Apg 19,1-6 I Efesos støtte Paulus på noen disipler 2 og spurte dem: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» Men de svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» 3  Hva slags dåp er dere døpt med?» spurte han. De sa: «Johannes' dåp.» 4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsens dåp, men sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det er Jesus.» 5 De hørte på dette og lot seg døpe til Herren Jesu navn. 6 Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

Ved begynnelsen av Jesu gjerning i Jødeland, søkte han til døperen Johannes for å bli døpt av ham. Døperen kunne ikke begripe at den eneste rene skulle bøye seg i omvendelsens dåp. Jesus hadde da ikke noe å omvende seg fra! Johannes vegret seg for å døpe Jesus.

Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Matt 3,15

Hvem er vanskelig å tro?

Hvis du synes det er vanskelig å tro, så vil jeg spørre deg: Hvem er det vanskelig å tro på? Hvis du snakker om hva som er vanskelig å tro, da snakker du om en annen tro en den Gud inviterer til. Spør heller om hvem det er vanskelig å tro på, når troen er et problem for deg. Da vil mange ting falle på plass. Gud krever ikke at vi skal klare å tro på masse ting. Han innbyr oss til å bli kjent med Jesus, så han kan vekke vår tillit.

 

Forklaringen til 2. trosartikkel:

»Jeg tror at Jesus Kristus,

han som er sann Gud,

født av Faderen fra evighet,

og sant menneske,

født av Jomfru Maria,

er min Herre,

som har gjenløst meg,

fortapte og fordømte menneske,

kjøpt meg fri

og frelst meg fra alle synder og fra døden og djevelens makt,

ikke med gull eller sølv,

men med sitt hellige, dyre blod, og sin uskyldige lidelse og død,

for at jeg skal være hans egen

og leve under ham i hans rike

            og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og salighet,

- på samme måte som han har stått opp fra de døde, og lever og regjerer i evighet.

Det er både sant og visst.»

 

1JO 2,1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.