Studentprest Harald Kaasa Hammer, Tønsberg

1. søndag etter Kristi åpenbaring, 1. rekke

Tønsberg domkirke 15. januar 1995 kl 11.00

Matt 3, 13-17 Jesus blir døpt

 

Salmer

 

                263     Alene Gud i himmerik                      

                                               JES 42,1-4 HERRENS TJENER, FOLKENES LYS

                505     Jesus skal rå så vidt som sol             

                                               KOL 1,15-20 SKAPELSE OG FORSONING

                 98     Kristus er verdens lys                     

                ---------------------

                                               MT 3,13-17 JESUS BLIR DÖPT

                ---------------------

                512     Nå lovsyng Herrens navn                   

                506     Opp, alle folk på denne jord              

                                               NATTVERD

                 93     Deilig er den himmel blå                   

                508     Å, tenk når engang samles skal            

 

 

Innledning til gudstjenesten

 

Kjære menighet!

Nåde være med deg og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Vel møtt til gudstjeneste!

Et ekstra vel møtt til dere som er konfirmanter og skal presenteres for menigheten i dag, og dere foreldre. Jeg håper dette blir en god dag for dere.

 

En av grunnene til at jeg håper dette, er at de tekstene vi skal lese i dag er ganske spesielle, og det skal noe til at de ikke angår akkurat deg.

 

Har du opplevd å bli urettferdig behandlet noen gang?

Har du kjent inni deg at "Det der var grådig urettferdig!"?

Har du kjent fortvilelsen velte opp i deg:

                "Jammen du sa jo ..." "Jammen du lovte ..."

 

Hvis du kjenner dette inni deg, da har du en åpning inn til akkurat det tekstene handler om i dag. Det er ikke sikkert alle har en slik åpning. Døperen Johannes hadde ikke det. Han bare virret med hodet og forsto ikke hva Jesus ville. Men Jesus sa: Gjør som jeg sier, for nå må vi oppfylle all rettferdighet!

                Hvis du ikke vet hva det er å bli urettferdig behandlet, så vil du kanskje gå ut av kirken i dag og si: "Det var det. Jeg skjønte ikke så mye av det presten sa." Men hvis du vet hva det er å være urettferdig behandlet, da vil du kanskje gå ut av kirken i dag og si "Det var akkurat det jeg trengte. Han snakket til meg hele tiden i dag!"

 

Tekstene i dag handler om deg, og om hele den verden vi lever i, og om hele historien. For de handler om Guds veldige frelsesplan, om hvordan han går frem for å "bringe retten ut til folkene", - og hvordan han går frem for å møte din hunger etter rettferdighet. Jeg håper du kan merke at din lille fortvilelse over urettferdigheten kan blandes i Guds store fortvilelse over urettferdigheten. Og jeg håper at hans voldsomme verdensplan for å gjøre slutt på urettferdigheten, kan nå fram til akkurat deg nå i formiddag!

 

Når vi skal åpne oss for så alvorlige ting, så er det viktig at vi ikke gjør oss bedre enn vi er! La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder!

 

Preken

 

MATT 3, 13-17 JESUS BLIR DØPT

Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: "Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!" 15 Jesus svarte: "La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet." Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i."

 

Har du lagt merke til det historiske suset over tekstene vi har lest?

- Og gjenklangen i salmene vi har sunget?

 

                Jesaja 42,1 Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, HAN SKAL BRINGE RETTEN UT TIL FOLKENE. (4) Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden. FJERNE KYSTER VENTER PÅ HANS LÆRE.

                Kolosserne 1,19 DET VAR GUDS VILJE Å la hele sin fylde ta bolig i ham, (20) og ved ham FORSONE ALLE TING MED SEG SELV, ALT I HIMMELEN OG PÅ JORDEN, da han skapte fred ved hans blod, på korset.

                Og i prekenteksten sa Jesus: (Matt 3,15-17) "DETTE MÅ VI GJØRE FOR Å OPPFYLLE ALL RETTFERDIGHET." (16) Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, HIMMELEN ÅPNET SEG, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. (17) Og det lød en røst fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede, SOM JEG HAR BEHAG I."

 

Hører du suset fra den himmelske hærskaren på Betlehemsmarken, og tonene fra englesangen: "Fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!"?

 

Kan du prøve å se Guds veldige frelsesplan som 4000 års historie fra Abraham og frem til deg? Guds veldige anliggende er å møte deg i akkurat det som er ditt problem: Urettferdigheten, fortvilelsen over å ha blitt urettferdig behandlet.

                - Å, ja, men det var da voldsomt! sier du kanskje. Nei, det er ikke det! For din evne til å oppleve urettferdighet viser at du er i slekt med Gud. Den viser at du har noe av Guds tankegang. Hans vilje er at jorden skal bygges med rettferdighet og fred, og hans vilje er at du skal oppleve rettferdighet og fred. Derfor er din fortvilelse over urettferdigheten, i slekt med Guds fortvilelse over urettferdigheten! Og så har Gud gjort noe med urettferdigheten. Guds frelsesplan, som spenner over 4000 år, kunne like gjerne kalles hans rettferdighetsplan. I Bibelen brukes faktisk ordene 'rettferdighet' og 'frelsesplan' om hverandre.

 

Paulus kalte denne frelsesplanen en stor hemmelighet. Eller mysterion, som det står på det språket Paulus brukte da han skrev. Mysterion. Mysterium. Et mysterium er en dyp hemmelighet som vi ser litt av. Vi ser så mye av hemmeligheten at vi skjønner at dette er sannheten. En sannhet som er så stor at vi ikke får plass til hele sannheten i hodet, - det er et mysterium!

 

La meg få lov til å trekke de lange linjene i Guds frelseshistorie, slik vi har lært den i bibelhistorien.

 

Det begynte så fint med en deilig have. Og Gud skapte Adam og Eva, og ba dem å verne og dyrke haven. Og Gud ga dem glede og en overdådig stjernehimmel over livet. De hadde det deilig og ingen hadde noe imot det.

 

Men Adam og Eva ville gjøre seg klokere enn Vårherre. De mente det ikke var så farlig å kutte ut Skaperens bruksanvisning for livet.

 

                Jeg må innrømme at det er min store fristelse også. Når noe går galt med bilen, setter jeg i gang med skrutrekker og prøvelampe og all min forstand, og bruker timevis, inntil jeg lete frem håndboka som bilens skaper har laget, - og så må jeg innrømme at det hadde vært best å begynne med den.

 

Det gikk akkurat slik med Adam og Eva som med alle oss som synes vi er klokere enn de som har skrevet bruksanvisningene. Alt skar seg. Verden gikk av hengslene.

 

                Gud skapte masse deilig for menneskene. Men det finnes deilige ting, som er til ulykke for andre, til ulykke for Gud som vil alle vel, og ødeleggende for naturen og skaperverket.

                               Det er det som er så urettferdig: Når andre må betale for det jeg synes er deilig. Snart skal vi skrive selvangivelse. 6000 kroner betaler hver skattebetaler ekstra på fordi noen lurer seg unna det de skal betale. Hver måned må jeg betale 500 kroner mer i skatt fordi andre klarer å lure seg unna. Det er urettferdig!

 

Adam som syntes det var slik stas med kvinnen som Gud hadde gitt ham, begynte å skylde på henne da det gikk galt: "Kvinnen som du ga meg, hun lokket meg, og jeg åt!" Er det ikke typisk! Her har Adam vært med på det, og ødelagt for alle oss som kom etterpå, og så begynner han å skylde på Eva! En kan bli så sinna, når folk mister perspektivet på den måten!

 

                Som en foreløpig dom, la Gud inn mange tegn som daglig minner oss om at verden er gått av hengslene: Fødselssmerter og slit, torner og tistler, ja samlivet mellom mann og kvinne ble også forstyrret. Og med synden kom døden inn i verden, til sorg for oss som mister våre. Samtidig er døden noe av det vi kan forstå best. Begrenset levetid er et effektivt middel til å stoppe menneskenes ondskap, så den ikke aldeles tar overhånd. Tenk om Hitler og Stalin skulle leve evig!

 

                Allerede i oppgjøret etter syndefallet ser vi antydninger av Guds planer om frelse: En gryende plan om å samle seg et folk av alle tungemål og nasjoner, som kunne nyskapes til å leve i et nytt skaperverk i evighet og fullkomment fellsskap med Gud.

 

Etter syndefallet, "økte ondskapen på jorden", leser vi. Flere ganger måtte Gud stagge ondskapen med kraftige midler.

- Først druknet han ondskapen i syndfloden, og berget bare den rettferdige Noah og familien hans igjennom.

- Så splittet han menneskeheten i ulike språk, fordi de brukte sin samarbeidsevne til å bygge et tårn i Babel, for å erobre Guds himmel.

 

For 4000 år siden, startet Guds frelseshistorie. Da valgte han ut Abraham. Abraham skulle være et bevis på at Gud selv må gripe inn for rette på urettferdigheten i verden. Sara og Abraham var 90 og 100 år gamle, og Gud brukte disse gamle til å lage et nytt folk, et folk som skulle bringe velsignelse til andre folkeslag i stedet for urettferdighet.

 

Det var ikke lett for Abraham å tro på Guds planer:

 

1. Mosebok 17,17 Da kastet Abraham seg til jorden og lo. Han sa med seg selv: "Kan en mann som er hundre år, få barn, og kan Sara med sine nitti år føde?"

                (Sara hadde ikke lett for å tro Guds planer hun heller: 1. Mosebok 18,11 Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger slik som kvinner pleier ha det. 12 Derfor lo hun ved seg selv og tenkte: "Skulle jeg føle lyst, så gammel som jeg er? Og mannen min er også til års!")

 

Men Gud fikk det til likevel. Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob fikk 12 sønner, som ble til de tolv stammene i Jødeland.

 

                Gjennom 2000 år forberedte Gud dette folket til å bli et frelsesfolk for alle andre folk. Det var et lite og stridlynt folk, og i lange perioder var de bare til latter for andre folk. Gud måtte være ganske hardhendt for å få formet dem til et frelsesfolk.

 

Vi følger historien om Jakobs sønner som flyttet til Egypt for å overleve i hungersnød,

- hvordan folket ble treller for farao,

- hvordan Moses ledet folket ut av Egypt, gjennom Rødehavet og i 40 år gjennom ørkenen.

- hvordan Moses hentet de ti bud på Sinai-fjellet, så folket kunne vite hvordan de kunne åpne for velsignelsen på jorden,

- De ti bud er så enkle at alle kan forstå at bare sånn kan en hente velsignelse til andre. Ingen venter noe godt fra en som nekter andre en hviledag, eller dreper, ødelegger ekteskap, stjeler, lyver og lurer til seg det som hører andre til!

 

Etter at folket hadde fått de ti bud, og hadde fått fornyet oppdrag om å bringe rettferdighet og velsignelse til andre folk, så hører vi

                - hvordan de kom inn i det lovede landet og bygget det opp med dommere og konger: David og Salomo. Gode konger og mange konger som bare tenkte på seg selv og holdt folket nede i urettferdighet,

                - hvordan de misbrukte landet slik at Gud tok det fra dem og førte dem bort til Babylon,

                - etter 70 år ledet gudfryktige ledere dem tilbake,

- så vekslet tider med frihet og okkupasjon av persere, grekere, egyptere, syrere og romere. Og lengselen etter frihet og rettferdighet glødet i folket.

 

Midt under romernes okkupasjon av Jødeland, kom frelserkongen. Jesus ble født i Nasaret. Dermed begynte neste kapittel i Guds frelsesplan:

- Gud lot all fortvilelse over menneskenes ondskap ramme den eneste som kunne bære den. Alle andre mennesker hadde nok å svare for selv. Men Jesus var ren. Bare den som er ren kan bære andres skitt!

 

Dette er høydepunktet i Guds oppgjør med urettferdigheten. På korset holdt Gud et foreløpig oppgjør. Alle som går inn under korset, har Jesus som lynavleder.

                Guds endelige oppgjør med urettferdigheten kommer når han en dag reiser seg, og gjør slutt på hele denne urettferdige verden.

 

Legg merke til dette! Du som har opplevet å bli urettferdig behandlet. Legg merke til hva som skjer på korset! Du som har skreket i fortvilelse: Finnes det ikke rettferdighet i denne verden?! Se på korset hva som skal til for å kunne tilgi det du har opplevd. Så alvorlig tar Gud det når noen er urettferdige mot deg. Så mye er du verd! Gud trekker ikke bare på skuldrene, når noen er urettferdige mot deg. Han disker dem. Han diskvalifiserer dem for livet! Jesus måtte dø, da han skulle bytte skjebne med dem! Synes du det var for lite for de overgrep du har opplevd?

 

Hør disse ordene, du som synes frelse og tilgivelse høres så lettvint ut:

 

Jesaja 35,4 Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere.

 

                (Jesaja 61,1 Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. 2 JEG SKAL ROPE UT ET NÅDENS ÅR FRA HERREN, EN DAG MED GJENGJELD OG STRAFF FRA VÅR GUD; jeg skal trøste alle som sørger, 3 og gi de sørgende i Sion hodepynt istedenfor aske, gledesolje for sørgedrakt og lovsang istedenfor motløshet. De skal kalles rettferds mektige trær, som Herren selv har plantet for å vise sin herlighet.)

 

Her ser vi tydelig den tette forbindelsen mellom rettferdighet og frelse!

 

Legg merke til dette! Du som har sett noe av avgrunnen inne i deg selv. Du som har sett hva du har evner til av ondskap. Du som er blitt skremt av din egen likegyldighet for andre mennesker. Synes du Jesu død er for lite for de ødeleggelser du har gjort for andre?

 

                Det er fristende å tenke at det vonde bare er en liten klump inne i deg, som bare kan amputeres bort, og så blir alt bra. Det står ikke at Jesus tok syndeklompene våre med seg opp på korset. Nei,

 

                2. Korinterbrev 5,21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

 

                Det er det som kalles "den salige byttehandel". Han tok ikke bare syndeklompene våre, han ble GJORT TIL SYND i stedet for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet i stedet.

 

I tekstene våre i dag, merker vi tydelig at kristendom har ikke bare med de innerste tankene våre å gjøre. Kristendommen har med hele universet å gjøre:

 

Kolosserne 1,19 Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, (20) og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.

 

Det er ikke for ingen ting at vår tidsregning begynte da Jesus kom. Hele historien gikk over i et nytt kapittel!

 

Det som skjedde var at Gud åpnet rettferdighetens vei for dem som ville vende om. I Guds måte å frelse på merker vi at Guds vilje er RESPEKT OG RETTFERDIGHET. Han tvinger ikke frelsen på noen: "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst, og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham." (Åp 3,20)

                Hvis du hører Guds røst, og åpner døren din for ham, da vil han komme inn. Du trenger ikke lete etter ham. Det er han som har lett seg frem til deg. Han står like ved deg, og banker høflig.

                Hvis du vil gå fortapt sammen med urettferdigheten i verden, så får du lov til det. Hvis du lukker opp døren, da vil han gjøre resten. Det handler om respekt.

 

Og dette har Jesus nå drevet med i nye 2000 år. I rykk og napp har evangeliet blitt spredd til stadig nye folkeslag. Etter 1000 år kom det også til Norge. Og fra oss er det gått videre til Madagaskar og Kamerun, til Ecuador og Peru, til India, Bhutan og Iran.

 

Akkurat som de 2000 forrige årene, er det mange ting som ikke er så hyggelige å tenke på i kirkens historie.

 

                I Det gamle testamente leser vi om krig og bedrag, svik og urettferdighet, men også om mennesker som fryktet Gud og levde et rettskaffent liv, til glede for sine medmennesker. Slikt finner vi også fremover mot vår tid. Folk som skriver ser ut til å like best å skrive om svik og underslag og mord og elendighet.

 

Og så vet hver og en av oss: Midt i denne suppa av urettferdighet, er det mennesker som lever rett, som frykter Gud mer enn mennesker, som velger Guds gode bud heller enn sin egen egoisme. De har lært oss at rettferd ikke bare betyr å gjøre de riktige tingene, men at rettferd betyr RETT FERD.

                Det skal ikke forundre meg om ganske mange av oss som er i Tønsberg Domkirke i dag, må innrømme: Hadde det ikke vært for at jeg hadde en i familien som fryktet Gud mer enn mennesker, og valgte Guds gode bud i stedet for sin egoisme, som hadde en rett ferd gjennom livet sitt, - så hadde ikke jeg vært her i kirken i dag. Ja, jeg tror jeg tør å si at bak hver av oss som er her inne, står det en far eller tante eller kanskje et barn, som har bedt til Gud for oss! Skal du ikke bruke anledningen nå, når det er så stille her, til å sende en vennlig tanke til din forbeder!

 

Vi lever i tiden mellom Jesu første komme og Jesu annet komme. Første gang han kom, grunnla han frelsen og sendte 12 medlemmer av jødefolket ut med frelsen og rettferdigheten. I 2000 år, også i perioder hvor politikere har brukt kirken som et maktmiddel, har Jesus brukt disippelhender til å banke på hjertedører, med en respektfull invitasjon til å åpne døren, så rettferdighetens konge kunne komme inn og rydde opp.

 

Guds frelseshistorie er ikke fullført før den dagen da Gud for alvor reiser seg og sier: Nå får det være nok! Nå orker jeg ikke vente lenger! Nå skal det bli slutt på all urettferdighet! Men Gud tar oppgjøret i to omganger, fordi det er urettferdige mennesker som er urettferdige. Bare ordet 'mennesker' blir nevnt, skjelver Guds hjerte. Han vil så gjerne frelse. Derfor tar Gud oppgjøret i to omganger. Det er hemmeligheten i Guds frelsesplan.

 

Når tiden er inne, skal Jesus komme igjen. Da er ventetiden omme, da skal all urettferdighet knuses og aldri få makt igjen. Da skal alt det gamle skrammelet bort, alt Gud har holdt oppe for å gi menneskene en sjanse. Da skal rettferdigheten seire, da skal alle se at det er Jesus Kristus som er Herre.

 

                2. Peters brev 3,10 Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.

 

                (1. Timoteus 5,24 Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. 25 På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.)

 

Ofte når jeg har lest dette, har jeg følt det truende at alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme frem i lyset. Men nå er det blitt slik at jeg sukker og lengter frem til den dagen. Tenk en dag skal alle gåter her på jorden bli oppklart! Jeg lengter etter den dagen!

 

                Nå er Guds frelseshistorie samlet i en spiss inn i Tønsberg domkirke, og i en spiss frem til akkurat deg. Det har tatt Gud 4000 års strev å nå frem til akkurat deg. Og nå banker det på din dør.

                Kanskje tenker du: 4000 år bare for meg? Det var da så alt for mye! - Da svarer Jesus. Jeg må innrømme at jeg oppsøker noen andre også, når jeg først er her. Men nå gjelder det deg. Nå er jeg her for din skyld.

                               Kanskje roper du: døra er åpen idag som før, bare stig på! Da gleder Jesus seg, og hele himmelen!

                               Kanskje plundrer du med å få døra opp? Da kan du være glad du som har en hel konfirmanttid foran deg. Og da kan dere foreldre være glade for at dere skal ha så nær kontakt med kirken dette året. Og da kan vi alle være glade for at vi har en menighet og prester som er her for å låne knokene sine til Jesus for å banke på hos deg, og som kan banke helt til du finner døra som du skal åpne!

 

2. Peters brev 3,11 Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 14 Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.