Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

1. søndag etter Kristi åpenbaring, 1. rekke

Teie kirke 9. januar 2005 kl 11.00

Salmer

*505    Jesus skal rå

            Jes 42,1-4 HERRENS TJENER, FOLKENES LYS

            Kol 1,15-20 SKAPELSE OG FORSONING

040      Herre Gud, ditt dyre navn og ære

            Matt 24 og Daniel (utvalgte avsnitt)

336      Å kor djup er Herrens nåde

---------------------

            Matt 3,13-17 JESUS BLIR DØPT

---------------------

98        Kristus er verdens lys

            FORBØNN fra familiegudstjenesten + «I stillhet…»

733      Noen må våke (Ett vers etter hver bønn i forbønnen)

657      Vi bærer mange med oss (Offertoriesalme)

            NATTVERD, alt II

667      Vi er døypte til å vera (Under utdeling)

656      Vår lovsang skal møte deg (Under utdeling)

*518    Din rikssak

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Katastrofehjelp, det er det det handler om i disse dagene, både katastrofe og hjelp. Det er naturlig at det har vært vekt på katastrofen i mediene og i våre samtaler, men nå er det viktig å fokusere på hjelpen. Vi er nå med på et krafttak uten sidestykke i det internasjonale samfunn. Jo mer vi kan fokusere på hjelpen, desto bedre kan vi få livet til å henge sammen igjen.

            Etter enhver krise vi opplever, etter hendelser som bringer oss ut av balanse, må vi finne tilbake til balansen igjen. Vi må justere vår livsoppfatning, slik at vi for fremtiden kan regne med slike hendelser som denne gangen brakte oss ut av balanse. Vi må få livet til å henge sammen igjen!

 

Noen spør etter Gud i disse dagene. De spørsmålene skal tas på alvor.

            For det første må alle som spør etter Gud få oppleve at spørsmålene tas på alvor.

            For det andre må vi spørre om det er rom for det vi har opplevd i det gudsbilde og verdensbilde som Bibelen gir oss.

Og for det tredje må vi ransake forkynnelsen. Har vi som forkynner Guds ord i dette landet, gitt et innskrenket gudsbilde som bare passer for gode dager?

 

Vi er inne i åpenbaringstiden i kirkeåret. Vi har behov for åpenbaringstid når det er så mange spørsmål som presser seg opp i oss. La oss åpne oss for Gud og hans ord. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…

 

Preken

Innledning til prekenteksten

Er det rom for denne flomkatastrofen i det verdensbilde og gudsbilde som Bibelen gir oss?

 

Ja, det er det! Det verdensbilde Bibelen gir oss er at vi lever mellom Jesu første komme og Jesu annet komme. Jesus kom første gang for å sette i gang Guds redningsaksjon, den som var forberedt fra Abrahams tid. Jesus la grunnlaget for redningsaksjonen da han tok verdens synder på seg. Og så sendte han disiplene ut i all verden med frelsens evangelium. Når evangeliet har nådd ut til alle folkeslag, da er denne verdens tid forbi. Da skal himmel og jord forgå, og Jesus skal komme igjen - med stor makt og herlighet. Da skal Gud skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. (Matt 24, vers 14 og 24 og 30; 2 Pet 3,13)

            Slik er det bibelske verdensbilde. Den verden vi nå lever i, skal vi gjøre det beste ut av. Men vi må aldri glemme at verden en gang skal forgå. Jesus forberedte disiplene på det. Og hans beskrivelser av hva som da skal skje, er så konkrete at de kunne illustreres av reportasjene fra flomkatastrofen i Sørøst-Asia.

            Jeg vet ikke om flomkatastrofen er et endetidstegn. Den kolossale viljen til å hjelpe er i hvert fall et tegn på det motsatte! I endetiden «skal kjærligheten skal bli kald hos de fleste,» sa Jesus (Matt 24,12) - og det er ikke det vi opplever i disse dagene. Nødhjelpskoordinator Jan Egeland i FN sa forleden: Året som gikk sluttet med at naturen viste seg fra sin verste side, men det nye året begynte med at menneskeheten viser seg fra sin beste side. Jeg vet ikke om flomkatastrofen er et endetidstegn. Men det vi har opplevd er en påminnelse om den fremtid som er nær eller fjern, men som en gang kommer.

 

Det er underlig å hente frem prekentekstene som er satt opp for åpenbaringstiden. De får plutselig en helt ny aktualitet!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det tredje kapittel, fra vers 13:

Jesus drog fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!» 15 Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. 17 Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.»

 

Slik lyder Herrens ord.

Rettferdighet?

«Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet,» sa Jesus. Hva kan han mene med det?

Oss imellom og gjennom media kommer det så mange ord og uttrykk som griper inn i troen. «Det var et helvete,» sier noen som var der. «Det var som dommedag,» sier andre. «Det er så urettferdig,» sier noen.

URETTFERDIG er et veldig stort ord. Hva er rettferdig? Når en er tett innpå mennesker med store skader, kan vi føle det urettferdig at akkurat de skulle rammes. Og den vonde samvittigheten kommer snikende, vi får vond samvittighet fordi vi ikke er rammet. «Vem har sagt at just du skall ha besta menyn?» synger Evert Taube. Hvorfor rammer det ikke meg, like vel som det rammer andre? Men vi hjelper ingen med vond samvittighet. Vi som ikke er rammet, vi skal hjelpe. Det er den beste medisinen både for dem og for oss!

«Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet!»

Hva kan Jesus mene med det? Har disse ordene et budskap inn i det vi opplever?

            Hva er det med Jesu dåp i Jordan som gjør at Jesus kan bruke så store ord? Det er ikke bare vi som spør. Også døperen Johannes syntes dette var merkelig.

14 Johannes ville hindre Jesus og sa: «Jeg trenger å døpes av deg, og så kommer du til meg!»

 

Det som skulle skje gikk over døperens forstand. Men han ante likevel rekkevidden av det. Da Jesus kom for å bli døpt, sa døperen Johannes: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1,29)

 

Dette var en historisk uttalelse som folket la merke til. For Johannes sa ikke: «Se der Guds lam, som bærer jødefolkets synd.» Jødene på den tiden forstod ikke at Gud nå ville sende dem ut til hele verden. De tenkte at Gud var deres Gud, så kunne andre folk ha sine guder.

            Johannes sa heller ikke: «Se der Guds lam, som bærer alle fromme menneskers synd.» Nei, Jesus har kapasitet til å bære hele verdens synd. Alle mennesker i alle land, og alle mennesker til alle tider. Jesus har en verdensomspennende kapasitet!

            Vi har lest fra Det gamle testamente om hans rettferdighet: «Han skal bringe retten ut til folkene,» leste vi. «Han skal ikke bli utmattet før han har utbredt retten på jorden. Fjerne kyster venter på hans lære.» (Jes 42,1 og 4)

            Og vi har lest fra Kolosserbrevet i Det nye testamente om Jesu veldige makt over skaperverket: «I ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, både makter og myndigheter, alt er skapt ved ham og til ham. Det var Guds vilje å la hele sin fylde bo i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset.» Kol 1,16 og 19-20)

Hva så?

Dette er så store perspektiver at det ikke er mulig å få oversikt og innsikt, så vi kan gripe dem. Men vi kan la oss gripe av Jesu veldige makt, - fordi han kom til oss som noe så begripelig som et lite barn.

            Det er om å gjøre å komme inn i Guds store plan. Alene blir vi så små. Det er om å gjøre å komme inn i Guds rike, inn i hans styresett midt i det vi kjenner som kaos og uforståeligheter.

Hva nå?

Hvordan skjer dette? Jesus taler enkelt og konkret om det. Han taler så enkelt - at våre himmelstrebende spørsmål hentes ned på jorda. Og han taler så konkret - at vi kan vite hva vi skal gjøre!

            Da Jesus var døpt av Johannes i Jordan, og etter at han hadde stått ut sin prøvetid i ørkenen, begynte han å forkynne:

Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet! Mark 1,15

For det første: «Vend om!»

Å omvende seg er å snu seg fra selvopptatthet til Gudsopptatthet. Det er å begynne å se Guds vei - i stedet for å stirre ned for oss og bare se oss selv og vår egen skjebne og vår egen samvittighet. Det er å bekjenne våre synder, slik vi øver oss på det i hver gudstjeneste.

Og for det andre: «Tro på evangeliet!»

Grip evangeliet! Slik kommer vi inn i Guds rike, inn i hans gode sammenheng midt i denne verden, inn i kjærlighetens gjerninger. Det er konkrete kjærlighetens gjerninger verden hungrer etter når den ristes i sine grunnvoller. Med kjærlighetens gjerninger kan det bygges opp rettferdighet både på fjerne kyster og her hos oss!

Hva betyr det at all rettferdighet oppfylles når Jesus blir døpt?

Det betyr at Guds frelsesplan iverksettes. Og den vil vi være med på!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.