Pensj. sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

19. søndag i treenighetstiden, 1. rekke, episteltekst

Østre Porsgrunn kirkestue

Søndag 19. oktober 2014, kl 11.00

Tekster

Salme 36,6-11 Hos deg er livets kilde

Matt 5,20-26 Men jeg sier dere

Gal 5,16-26 Livet i Ånden (prekentekst)

Forslag til salmer (Fra Norsk salmebok 3013)

312 Til himlene rekker din miskunnhet, Gud

521 Som vinden stryker mine kinn … Og Åndens frukt skal være fred og glede

527 Kristne, la oss søke sammen … slik at verden klart kan kjenne: Det er deg vi hører til

Innledning til tekstlesningen

Dagens prekentekst har spilt en stor rolle i vår kirkes historie. Derfor må jeg først ta tak i historien, og brette den til side, slik at vi kan få nærkontakt med teksten.

Om tre år er det reformasjonsjubileum. Da er det 500 år siden Martin Luther spikret opp 95 setninger på døren til slottskirken i Wittenberg. Luther fyrte løs på forkynnelsen slik den var blitt den gangen. Forkynnerne og kirken hadde glemt at vi frelses ved nåden alene og ved troen alene, og at den eneste autoritet i kirken er Skriften alene.

Nåden alene, troen alene, Skriften alene. Dette slagordet er den viktigste arven fra reformasjonen.

Et annet kjent slagord fra Luther, er at en kristen er samtidig rettferdig og synder, simul justus et peccator. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1 Joh 1,9) Slik blir vi rettferdige og satt inn på sporet med en rett ferd. Men vi som tror på Jesus, kan nok fremdeles kjenne tilbøyeligheter til egoisme, misunnelse, skadefryd og hevngjerrighet, og egoistisk grådighet og begjær. Ja, vi kan til og med kjenne en protest og motvilje mot Guds vilje! Vi kan fremdeles kjenne oss som syndere. Slik kan kristenmennesket kalles både synder og rettferdig, sa Luther.

Men hvis Martin Luther hadde hørt hvordan dette slagordet blir brukt i vår tid, ville han nok tatt frem hammeren og slått opp en ny protest på kirkedøra. Det er dessverre mange som beskriver samtidig rettferdig og synder som en harmonisk normaltilstand for en kristen. Det blir helt feil. Hvis vi tenker at alle mennesker er syndere, og den eneste forskjellen er at kristne er tilgitte syndere, da blir vi passive kristne, og troen blir bare en tankeøvelse for dem som er flinke til å tenke.

Prekenteksten i dag beskriver kristenlivet på en helt annen måte. Vi får en liste over gode egenskaper som Ånden vil skape i oss, og vi oppfordres til å vandre i disse gode gjerningene. Vi får også en liste over plagsomme egenskaper som hører til vår syndige natur. Den som hører Kristus til har korsfestet disse egenskapene. På denne måten blir slagordet samtidig rettferdig og synder alt annet enn passivt:

Rettferd betyr å ferdes rett i denne verden – det er ikke passivt!

Synderen henger på korset, og det er absolutt ikke passivt!

Det er ikke harmoni mellom to likeverdige sider hos en kristen. Synden skal bekjempes, og beina skal gå i riktig retning i en rett ferd.

Kjøtt – kjøtt og blod – vår syndige natur – vårt gamle menneske

Bare en ting til før vi leser teksten. I teksten vår settes Ånd og kjøtt opp mot hverandre. I forrige bibeloversettelse ble kjøtt oversatt med vår onde natur. Nå oversettes det med kjøtt og blod. Ut fra sammenhengen forstår vi at kjøtt og blod er et bilde på vår menneskelige natur, med alle våre egoistiske tilbøyeligheter. Jeg synes det er en uheldig oversettelse. I daglig tale bruker vi jo kjøtt og blod om noe positivt: Barna er vårt eget kjøtt og blod, og politikernes vedtak trenger kjøtt og blod så vi kan se hva de betyr i praksis.

Men vi får venne oss til at når vi leser Det nye testamente betyr kjøtt og blod vår onde natur. Da er vi klare til å lese prekenteksten!

Prekentekst

Det står skrevet i Paulus’ brev til galaterne.

Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.

19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!

24 De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre. Gal 5,16-26

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Hva vil Ånden gjøre med meg?

På gresk har vi flere ord om det Ånden driver på med. Et av ordene er parakalein. Det betyr å kalle på oss fra siden: para-kalein. Det er det en trener gjør. Han roper til oss fra sidelinjen: Kom igjen! Dette går bra! Stå på!

Det er nok noen som blir skeptiske når de forstår at Ånden har et treningsprogram for dem. Tenk om Ånden gjør meg til et rart menneske. Tenk hvis han skal ha meg til å oppføre meg merkelig? Men hør nå hvilke personlighetsegenskaper Ånden har på programmet: kjærlighet, glede, fred, – overbærenhet, vennlighet, godhet, – trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse

Er det ikke det du ønsker deg av din beste venn? Tenk om naboen var slik! Tenk om dette var kulturen på din arbeidsplass! Kjærlighet, glede, fred, – overbærenhet, vennlighet, godhet, – trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Ville det ikke være godt om andre brukte slike ord om deg? Vi kunne bruke resten av dagen til å smatte på disse ordene.

Det er dette som er å være hellig, og veien dit heter hellig-gjørelse. Vi merker at bak disse ordene står Jesus selv. Slik har vi lært ham å kjenne! Dette er Jesu egenskaper.

Ånden er en god trener. Parakalein kan også bety å trøste! Og det kan bety å være talsmann. Ånden taler vår sak når vi ikke vet hvordan vi skal be, skrev Paulus til romerne. Rom 8,26.

Hvorfor skal vi bli hellige? – Å være kristen er ikke å blankpolere sin hellighet!

Tenk etter: Kan noen bli god helt alene?

– Nei, hvis vi forsøker å bli god helt alene, da ender det i selvgodhet! – Æsj!

Går det an å elske helt alene?

– Nei, hvis vi forsøker å elske helt alene, da ender det i selvdigging! – Æsj!

Kan noen bli hellige helt alene?

– Nei, hvis vi forsøker å bli hellige helt alene, da ender det i skinnhellighet! – Æsj!

Derfor sier vi hver søndag: «Jeg tror på de helliges samfunn!» Sammen skal vi være hellige for å kunne gjøre Guds vilje i verden. Selvopptatt hellighet fører fort til hykleri – og var det noe Jesus ikke tålte, så var det hykleri!

Nei, når Ånden frembringer disse egenskapene i oss, er det ikke for at vi skal gå rundt for oss selv og skinne av blankpusset hellighet. Det Ånden lager i oss er frukt. Åndens frukt. Og frukt er til glede og sunnhet for andre. Hvis frukten bare henger på treet, da råtner den.

De ni egenskapene som Ånden vil prege inn i oss, er fellesskaps-egenskaper. De handler om relasjoner: å gi kjærlighet til andre, å skape glede for andre, skape fred med andre, å vise overbærenhet mot andre, å vise andre vennlighet, å gi andre godhet, å vise trofasthet mot andre, og vise ydmykhet, og å vise selvbeherskelse i møte med andre.

Oj! Det klarer jeg aldri!

Det er ikke meg det der, og det kan jeg aldri bli. – Det er nettopp det som er poenget når Paulus skriver til galaterne. Noen jøder hadde kommet til Galatia og krevd at de kristne måtte holde Moseloven. Hvis man bare tar seg sammen og holder Moseloven, da blir alle lykkelige. Det var bare å ta seg sammen.

Jøden Paulus setter galaterne fri fra Moselovens krav. Og han setter oss fri fra kravet om å klare dette alene. Moseloven hører til den gamle pakt, men vi hører til den nye pakt. Et nytt testamente setter et gammelt testamente ut av kraft. Det nye testamentet setter oss opp som arvinger.

Paulus forteller oss vennlig at disse gode egenskapene er Åndens frukt. Det er frukt som Ånden vil frembringe gjennom oss. Fruktene er et skapelsesunder som Den hellige ånd har tenkt å gjøre i våre liv, og nå står han på sidelinjen og heier oss frem:

· Hei der, jeg ser at Gud har lagt troen i hjertet ditt!

· Kom ut, du tro der inne, jeg ser deg nok! Kom ut og bli kjærlighet. Det trenger din neste.

Tro virksom i kjærlighet, kaller Paulus dette, like før dagens prekentekst (Gal 5,6)

Jeg husker en jusstudent som ble kristen da jeg studerte. Han var til vanlig en stødig bergenser, men alt det nye fikk ham til å gå opp i fistel: «Det driver og tror i meg!!»

Å korsfeste vår syndige natur

Den andre listen i prekenteksten er alt som belaster våre med-mennesker. Det er et slit å oppleve dette fra familiemedlemmer, naboer og arbeidskamerater. Hør nå, og tenk etter hvilken av disse handlingene du har vonde erfaringer med:

hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag.

Dette er egenskaper som hører til vår syndige natur, til kjøttet. Disse egenskapene skal vi korsfeste! Jeg har ikke sett noen bli korsfestet, men jeg er sikker på at det er skrik og rop på korset. Slik var det i hvert fall da Jesus ble korsfestet. (Matt 27,50 og Hebr 5,7)

Prekenteksten legger dynamikk og dynamitt inn i slagordet samtidig rettferdig og synder! Ordene betyr borgerkrig inne i hver enkelt kristen: korsfestelse og rett ferd, rett ferd og korsfestelse.

Nå behøver ikke denne borgerkrigen slite oss aldeles i stykker. For Ånden er sterkest. La oss ikke glemme det! Det går an å nå frem til fred i sjelen, bare vi er våkne og bevarer freden. Noen er under større angrep hele livet, mens andre har fått gått seg mere til sammen med Ånden. Og noen har det så enkelt at de ser ut til å være født før syndefallet.

Luther er et eksempel på stadig kamp mot den syndige natur og kamp mot djevelens fristelser. Han forteller hvordan djevelen lurer seg inn på ham og sier «Luther, du passer ikke til å være kristen, sånn som du er!» Da svarer Luther: «Det har du helt rett i, herr djevel. Jeg passer ikke til å være kristen. Men så er det ikke jeg som har funnet på det heller. Det var Jesus som fant på at jeg skulle bli en kristen!»

La meg understreke så sterkt jeg kan: Uansett om kristenlivet ditt er en livslang kamp eller om du kjenner fred og forsoning i troen, så starter kristenlivet med frelse. Frelsen er ikke noe vi oppnår ved å kjempe. Frelsen er inngangsbilletten til et liv i kamp og til et liv i fred og forsoning.

Prekenteksten i dag handler om å finne vår identitet som kristne

Min identitet er ikke hos synderen som spreller på korset. Min identitet som kristen er at Jesus har gjort meg til en nytt menneske. Jeg er en ny skapning midt i denne verden. Mitt hjemland er hos Gud, min skaper og Far. Min identitet som kristen er ikke at jeg er samtidig synder og rettferdig. Min identitet som kristen er at Ånden leder meg i rett ferd frem til målet. Mitt gamle menneske, synderen, spreller på korset og skal dø. Mitt gamle menneske skal ikke få bestemme min identitet som menneske og kristen.

Åndens frukt er gaver til dine nærmeste

Alle de deilige Åndens frukter er gaver du skal gi til dine nærmeste. De er Guds gaver til dem – gjennom deg! Din hellighet er ikke din prektighet – æsj for et ord! – din hellighet er Guds gave til dine nærmeste.

Åndens frukt er egenskaper han legger inn i deg så du passer for den tjenesten han har tenkt ut akkurat for deg.

Gud har to store prosjekter som han vil ha deg med inn i

For det første: Gud driver på og holder himmel og jord ved like. Himmelen har han rimelig god styring på. Men jorden er det verre med. Derfor trenger han mennesker som ber: «La din vilje skje på jorden slik som i himmelen!»

Gud trenger at du smører verdensmaskineriet med kjærlighet, glede og fred. Og det er masse bruk for overbærenhet, vennlighet, godhet – det skal være visst! I vår tjeneste i verden trengs både trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Ikke sant?

Guds andre store prosjekt er at mennesker skal bli frelst: «Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» 1 Tim 2,4. Dette er en gjerning Ånden heier oss frem til. For å kunne gi andre mennesker evangeliet trenger vi all den hellighet Ånden kan frembringe i oss: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Til slutt et vers fra Hebreerbrevet: La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Hebr 10,24

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen.

Momenter

Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden (syskjematidså - å gå inn i skjemaet for denne verden), men la dere forvandle (metamorfoå - metamorfose) ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. Rom 12,2

Denne teksten om hellig-gjørelse er en spesiell utfordring i en folkekirke. En folkekirke tilbyr dåp og konfirmasjon, vielse og begravelse til hele folket, i alle bydeler og i den minste bygd og fiskevær. Kirken er til stede med sine tilbud, uansett om det er troende mennesker der, og uansett om det er økonomisk grunnlag for det kirkelige tjenestetilbudet. Dette landsdekkende tilbudet skal gi folket tilhørighet til kirken. Vi vil så gjerne at hele folket skal kjenne at de tilhører kirken. Tilhørighet et en god ting, men Jesus bruker sterkere ord enn tilhørighet:
Å ta sitt kors opp og følge ham, og ha ham som Herre i hverdagen, og å være disippel med ham som lærer. Helliggjørelse.

Gud leker ikke Gud.

Vi leker ikke kristendom.

Gud er mer enn en fantasivenn og en kilde til et rikere liv.

(Alternativ i annonse for brevkurs fra Norsk Bibelinstitutt i Vårt Land lørdag 11. oktober 2014)

Det er en sterk todeling i dagens tekst mellom Åndens frukt og kjøttets gjerninger. Vi ser frem til den dagen da det onde endelig skilles fra det gode.

Åndens frukt kommer innenfra. Åndens gaver gis utenfra.