Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

19. søndag etter pinse, 2. rekke

Teie kirke

29. september 2002 kl 11.00

Salmer

*745    Det kom et gledesbud

Kollektbønn: Herre Gud, himmelske Far, vi takker deg for at du ved Jesus Kristus har kunngjort oss din vilje og vist oss kjærlighetens vei. Vi bekjenner at vi i oss selv er syndige mennesker som ofte svikter og faller. Vi ber deg: Bevar oss fra fortvilelse og likegyldighet, og  hjelp oss å kjempe den gode strid i troen på Jesus Kristus, din Sønn, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

2 Mos 20,1-8.12-17 DE TI BUD

037      Han skapte skogen og han skapte vannet

            Fil 1,20-26 FOR MEG ER LIVET KRISTUS

567      Som spede barnet

-----------------------------

            Mark 10,17-27 JESUS OG DEN RIKE MANNEN

-----------------------------

059      Dyraste Jesus

            FORBØNN 1

389      Vær meg nær o Gud (svarsalme under forbønnen)

695      Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære

            NATTVERD alt 2

040      Herre Gud, ditt dyre navn og ære (ekstrasalme 378   Da Jesus satte sjelen fri)

*088    Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang

Inngang

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.

            En gang kom det en mann løpende til Jesus, falt på kne for ham og spurte: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Det ble et møte med sterke følelser. Jesus så på ham og fikk ham kjær! Men det endte med at mannen gikk bedrøvet bort.

            Gud gi at denne gudstjenesten kan åpenbare at Jesus har oss kjær, men at ingen går bedrøvet bort, - men at vi kan gå glade hjem fordi Jesus er det aller viktigste.

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Vi hilser på Ekenesfamilien: Beate og Rolf og barna (Torkel, Sigrid og) Einar.

- Reiste ut som misjonærer for 20 år siden. Madagaskar.

 

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 12. kapittel, fra vers 17:

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?" 18 Men Jesus sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god - det er Gud. 19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor." 20 Men han svarte: "Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung." 21 Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: "Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!" 22 Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik. 23 Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: "Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike." 24 Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: "Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike. 25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike." 26 Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: "Hvem kan da bli frelst?" 27 Jesus så på dem og sa: "For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud."

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Et par spørsmål til misjonsprest Rolf Ekenes

·       Hva hindrer en gasser fra å følge Jesus?

·       Hvordan ville en norsk misjonsprest - og en gassisk prest tale om denne teksten?

«Jesus så på ham og fikk ham kjær»

La oss stanse ved disse ordene og holde fast i dem: Jesus så på ham og fikk ham kjær. Mannen kom løpende, kastet seg ned for Jesus og spurte: «Hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?». Matteus forteller at mannen var ung. Lukas forteller at han var en av rådsherrene. Og Matteus har fått med en annen nyanse i spørsmålet: «Hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Og Jesus viser mannen til den gamle veien, til den gode Gud og til hans gode bud. «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung,» sa mannen.

            Da var det en ting Jesus ikke sa, og som vi ville sagt: «Det tror jeg ikke noe på!» Jesus sa ikke det. Da mannen sa: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung,» - da så Jesus på ham og fikk ham kjær. Den som holder de ti bud, rører ved Guds hjerte! Jesus ble berørt av denne mannen!

 

Det står så vakkert om de ti bud i Det gamle testamente:

2 Mos 31, 18 Da Herren var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, gav han ham to lovtavler, steintavler som det var skrevet på med Guds finger.

 

De ti bud har Gud skrevet med sin egen finger. Ja, de ti bud er som Guds ti fingre som han holder rundt verden. De som holder de ti bud, holder i Guds egne fingre, - og lever sitt liv i Guds gode hender. Jeg vil så gjerne at denne setningen skal lyse for hver enkelt av oss, når vi leser de ti bud: «Jesus på ham og fikk ham kjær!» Jesus åpenbarer Guds hjerte for oss. Midt i dagens tekst demonstreres Guds velsignelse: «Herren løfte sitt åsyn på deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg!» Jesus så på den rike unge mannen og fikk ham kjær.

 

Kollektbønnen i dag fanger opp disse varme tonene i de ti bud og i Guds hjerte:

Herre Gud, himmelske Far, vi takker deg for at du ved Jesus Kristus har kunngjort oss din vilje og vist oss kjærlighetens vei.

 

Å leve etter de ti bud er å velge kjærlighetens vei.

 

Hjelp oss i dag å vandre på sannhets faste vei,

hjelp oss å glede andre med hjertet vendt mot deg! (Norsk Salmebok 782)

Mellom fortvilelse og likegyldighet

Kollektbønnen setter også ord på to grøfter når vi hører budene:

«Vi ber deg: Bevar oss fra fortvilelse og likegyldighet!"

 

Vi kan lett havne i fortvilelse eller likegyldighet når vi går på kjærlighetens vei.

Det er bare en som er god

De to første budene handler om vår kjærlighet til Gud: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke misbruke Herren, din Guds navn.

            Budene trekker meg inn til Gud. Han er den eneste jeg trenger. Og jeg bruker hans navn på beste måte når jeg kaller på ham i all nød, ber, lovpriser og takker.

            «Det er bare en som er god,» sa Jesus. Når jeg strekker meg mot den gode Gud, lukker han meg inn i sin kjærlighet til mine medmennesker, - så jeg respekterer deres hviledag, foreldre, liv, ekteskap, eiendom og rykte. Hvis jeg skal arve evig liv, må jeg strekke meg mot ham som gir både dette livet og det evige liv, - og jeg må åpne mitt hjerte for dem jeg skal dele både dette livet med, og dem jeg skal leve det evige sammen med. Det er den gode Guds gode vilje.

 

De ti bud sammenfattes i det dobbelte kjærlighetsbudet:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand, og du skal elske din neste som deg selv. Matt 22,37-39

Det var en ting som manglet

Det er en flott ung mann vi blir kjent med i dagens tekst. Han er rik, han er rådsherre, han har levd godt og rett med Gud og mennesker, og han kommer løpende til Jesus for å få evig liv.

            Og så er det én ting som mangler, - rikdommen hindrer ham fra å følge Jesus.

Det var ikke rart at disiplene ble forskrekket! De hadde sett en mann som hadde alt disiplene kunne ønske seg. De så hans iver der han kom løpende. De hadde opplevd det sterke øyeblikket da Jesus så på ham og fikk ham kjær.

Og så glapp det, likevel! Iveren døde i den unge mannens øyne. Han gikk bedrøvet bort, for han var meget rik.

 

Disiplene stod forskrekket tilbake. Det var som situasjonens fortryllelse var brutt. Men nå er det dem Jesus fester øynene på: «Dere har forlatt alt for min skyld! Det er ikke forskjell på dere og på rike, gode mennesker. Det første bud gjelder for alle: Du skal ikke ha andre guder enn meg! Dere må følge meg, om dere skal arve evig liv!» Dette gjelder både rik og fattig: Ingen kan frelse seg selv. «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud!» (v 27)

«Barn,» sa Jesus, «hvor vanskelig det er for en rik å komme inn i Guds rike»

«Hva så med oss?» spurte Peter. (v 28) Og vi har enda større grunn til å spørre: Hva med oss? Vi tilhører et av verdens rikeste land. Vi har en av verdens beste fordelinger av rikdommen. Vi er sosialt rike, selv om mane av oss har store lån. - Kan noen nordmann bli frelst i det hele tatt? Det er farlig å være rik!

 

Vi har hørt i dag hvordan de fleste gassere hadde klart å selge alt de eier på en formiddag. De fleste av oss ville brukt mange dager på å selge det vi eier, - hvis vi da ikke ba Frelsesarmeen om å hente alt sammen. Alle som har ryddet opp i et hus etter et dødsfall, vet hvor mye tid og arbeid og følelser som ligger i det.

 

Hva skal denne teksten gjøre med oss i dag? Gi oss vond samvittighet?

Vond samvittighet er den dårligste drivkraft kjærligheten kan ha.

 

Men vi kan spørre: Er jeg villig til å gi fra meg alt som kan hindre meg fra å elske Gud og min neste? Er jeg villig til å la alt jeg eier tjene kjærligheten?

- Jeg tror mange her i kirkerommet vil si ja til det. Ja, jeg tror det er mange i kirkerommet som synes det er en fin nøkkel å bruke både når de kjøper og kvitter seg med ting: Hvordan kan hjemmet mitt og alt jeg har rundt meg tjene kjærligheten?

 

Jesus kan også frelse rike mennesker. Heldigvis har vi også fortellingen om den rike tolleren Sakkeus i Det nye testamente, ikke bare den rike unge mann. Sakkeus gav halvparten av det han eide til de fattige.

Hovedsaken med den rike unge mann og Sakkeus, er ikke at de skal bli fattige, men at de har en rikdom som gjør andre fattige.

 

Det kan godt være at Jesus kaller flere til å selge alt de eier, og følge Jesus til et annet land for å gjøre nye folkeslag til disipler. Dette kallet kan godt ligge som en uro i oss gjennom denne dagen. - Men la det ikke ligge som en vond samvittighet! La det ligge der som en kjærlighetens mulighet.

 

Hvis du ikke får ro for å selge alt og følge Jesus til et annet land, - så kan du innvie alt til kjærligheten, og følge Jesus til naboen din.

1 Tim 6, 17 - 19 Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. 18 De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. 19 På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv.

 

La oss be en bønn fra Ordspråksboken i Det gamle testamente:

Ordsp 30, 7 - 9 To ting vil jeg be deg om, dem må du ikke nekte meg før jeg dør: 8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, og gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. 9 Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: "Hvem er Herren?" eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.