Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
19. søndag etter pinse, 1. rekke
Nøtterøy kirke 3. oktober 1999 kl 11.00
Dåpsgudstjeneste 9 barn
Presentasjon av praktikant Tor Arne Berntsen
620 Vi samles til dåp i din kirke på jord
Kollekt:
Barnedåpsgudstjeneste, side 24
SALME
73,23-28 JEG BLIR ALLTID HOS GUD
580 O Gud, på nåde rik og stor
---------------------
MK
12,28-34 DE TO STORE BUD
---------------------
223 Kjærlighet er lysets kilde
Kunngjøringer
Forbønn
ved barnedåpsgudstjeneste
i
"Kirkelige handlinger" side 27-28
3
ledd + "I stillhet..."
Dåp
av 9 barn
353 Hvem er grunnen for min tro
268 Herre Gud ditt dyre navn
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren
Jesus Kristus!
Velkommen til gudstjeneste. I dag skal ni barn lukkes inn i Guds rike
gjennom dåpen. Evangeliet i dag handler som den tro vi leder våre barn inn i,
den tro som går tilbake til Israelsfolket i Det gamle testamente:
5. Mosebok 6,6 Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren
er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av
hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ord og bud som jeg gir deg
i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7 Du skal gjenta dem for dine
barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger
deg og når du står opp.
I dag skal vi også ta imot en teologisk student som skal være
praktikant i menigheten i en måned. Han skal gå i helene på presten, og etter
hvert prøve seg i gudstjenester og begravelser. Biskopen har sent oss dette
brevet:
...
La oss ta godt imot Tor Arne Berntsen, og lukke ham inn i bønnene våre.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
I dag har vi fått noen flotte tekster å lese! Vi har lest en av de
sterkeste kjærlighets-erklæringer til Gud som vi har i Det gamle testamente, og
vi skal lese de to store bud: Kjærligheten til Gud og kjærligheten til våre
medmennesker.
Budene kan virke så
forskjellig på oss. Noen ser bare det de ikke får til og blir fortvilet.
Andre føler at det ikke nytter - uansett hva en gjør, og er blitt likegyldige.
Derfor ba vi før vi hørte den første teksten i dag: Bevar oss fra
fortvilelse og likegyldighet Vi trenger hjelp til å finne kjærlighetens
vei. Det finnes en god vei å gå på gjennom livet. Den går mellom to
grøfter, mellom fortvilelse og likegyldighet. Kjærlighetens vei er bred nok til
å gå på den, bare vi holder oss tett opp til Jesus.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus, i det
12. kapittel, fra vers 28:
En skriftlærd, som (hørte dette ordskiftet) hadde hørt et ordskifte mellom Jesus og saddukeerne, og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort
til ham og spurte: "Hva er det første av alle bud?" 29
Jesus svarte: "Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud,
Herren er én; 30 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte
og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. 31
Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er
større enn disse to." 32 Den skriftlærde sa til ham: "Du
har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er
noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin
forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer
verd enn alle brennoffer og andre offer." 34 Da Jesus hørte
hvor klokt han svarte, sa han til ham: "Du er ikke langt borte fra Guds
rike." Og ingen våget å spørre ham mer.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Det er forunderlig å legge merke til Jesus!
Midt i tøffe
diskusjoner og ubehagelige situasjoner kommer Jesus med gode ord som er blitt
våre kjæreste hjerte-ord. Tenk for eksempel på da disiplene ville vise bort dem
som kom med barna til Jesus. “Da ble Jesus harm og sa til dem: La de små barn
komme til meg!” Dette er ord som Jesus har sagt i sinne! (Mark 10,14)
En gang var Jesus på flukt
fra noen som ville ta ham med makt for å gjøre ham til konge, og i svarene sine
til dem, sa han “Den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.”
Etter samtalen, mumlet jødene forarget. (Joh 6,15, 37 og 41)
Selv da jøder som var
oppsatt på å få Jesus drept, trengte inn på ham, mistet ikke Jesus omsorgen for
dem: “Jeg sier dette for at dere skal bli frelst,” sa han. (Joh 5,34)
Dagens tekst er fra en situasjon hvor Jesu fiender hadde sendt noen for
å fange Jesus i ord (v. 13). Teksten vår sluttet med at ingen våget å spørre
Jesus mer. Likevel ser vi mer enn at Jesus kan si gode og vakre ting
midt i en håpløs diskusjon. Vi merker også hans bankende hjerte. Legg
merke til de rosende ord han gir sin diskusjonspartner, og den personlige
omsorgen når han sier: “Du er ikke langt borte fra Guds rike.” (v. 34)
“30 Du skal elske Herren din Gud av hele
ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.”
Hva hører du når du hører dette? Hører du et overmenneskelig krav?
Ja, det kan virke overmenneskelig hvis du leser slik: “30 Du skal elske Herren din Gud
av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
forstand og av all din kraft.” Du kjenner kanskje at hjertet ditt er så
slitent, at sjelen din er som en tåke. Kanskje kjenner du at forstanden din
holder på å sprenges, eller sløves ned, og at kraften din lekker ut gjennom
tusen hull. Og så står Gud der og krever et helt hjerte og en hel sjel, all din
forstand og all din kraft! Ja, da er veien kort til fortvilelsen.
Men det går an å lese
dette budet på en annen måte: “30 Du skal elske Herren din Gud av
hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
forstand og av all din kraft.” Ja, da er det ikke rare greiene han
krever. Han venter bare at du legger ditt slitne hjerte til ro hos ham, at han
får lyse inn i sjelens tåke, at han får lege din forstand, og at han får samle
sammen alle de små kreftene dine i sine store hender.
Det ligger et
evangelium i dette, til deg som har brutt ned viljen din. Du vet ikke hva du
vil lenger. Det ligger et evangelium i dette for deg som har et barn som har
rotet seg inn i garn som de ikke kan vikle seg ut av! Og du ser ikke hvordan
barnet ditt skal kunne elske Gud av et helt hjerte.
Gud
krever alt, - men han krever ikke mer enn det!
Hva er det å elske?
Å elske er et
mangfoldig ord. Men vi forstår vel umiddelbart at det er noe godt. Det å elske
og å bli elsket, er en av våre sterkeste lengsler. Når jeg elsker, ønsker jeg
noe godt for et menneske. Ja, når jeg virkelig elsker et menneske, smitter det
over på andre også. Når jeg gir kjærligheten rom i mitt hjerte, fylles jeg av
godhet for alle mennesker. En merker det kanskje ikke selv. Men jeg har
hatt gleden av å observere noen unge som er blitt forelsket. Da flyter det over
på andre også.
Jeg kan komme
så langt overfor ett menneske at jeg kan si: “Jeg elsker deg av hele mitt
hjerte!” Det kan jeg bare si til ett menneske. Da betyr det at hun skal
ha førsteplassen i mitt liv, at jeg vil bruke mer tid og krefter og omtanke på
henne enn på noe annet menneske, og at jeg vil vurdere min tidsbruk og alle
mine vaner på nytt, utfra kjærligheten til denne ene.
Det går ikke an å
elske to mennesker to forskjellige steder av hele sitt hjerte og av all sin
kraft. Men det går an å elske et barn sammen med et annet menneske. Og det går
an å elske både Gud og ett menneske av hele mitt hjerte og av all min kraft.
Det er fordi Gud er min elskedes skaper og min elskedes største velgjører.
Fordi Gud har skapt meg og alle mine medmennesker, er kjærligheten til Gud og
kjærligheten til min neste to sider av samme sak. Jo mer jeg elsker Gud, jo
bedre vil mine medmennesker få det. Det er fordi Guds vilje for mine
medmennesker er den aller beste for dem.
1. Johannes brev 5,2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds
barn er om vi elsker Gud og holder hans bud.
Det beste som kan skje mine medmennesker, er at jeg lever etter Guds
vilje!
Denne dobbeltheten kommer fint til uttrykk i katekismens forklaringer
til de ti bud. For eksempel “Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke skader vår
neste.”, “Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke svikter vår neste og lyver om
ham.”
Det er lett nok å la
være å skade en hyggelig nabo. Det er lett nok å tale sant om et elskelig
menneske. Men noen mennesker føler vi sånn motvilje mot, at vi trenger å få øye
på Gud bak det mennesket. I møte med et ufordragelig menneske settes min
Guds-tro på prøve. Selv om jeg ikke klarer å respektere det mennesket for noe
annet, så skal jeg i hvert fall respektere Gud som har skapt det mennesket. Når
Gud kan tåle dette mennesket, så må jeg kunne tåle det. Når Gud
fremdeles kan ha håp og drømmer for dette mennesket, er det ikke min oppgave å
si til Gud at han bare kan gi opp. Ansikt til ansikt med Gud, kan vi smittes av
Guds kjærlighet.
1. Johannes brev 4,7-12 Mine kjære, la oss elske
hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner
Gud. 8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er
kjærlighet. 9 Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han
sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. 10
Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og
sendt sin Sønn til soning for våre synder. 11 Mine kjære, har Gud
elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har
noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans
kjærlighet er fullendt i oss.
Og så til slutt et sterkt ord i evangeliet om hvordan Jesus viser
kjærlighet. Han sier noe ganske spesielt til denne mannen som var så imponert
over ham: “Du er ikke langt borte fra Guds rike!” Det er en ganske sterk
melding å få! “Du er ikke langt borte fra Guds rike!”
Kanskje er den aller
viktigste grunnen til at du kom til kirken i dag, at Jesus ville at du skulle
få høre akkurat de ordene. Kanskje vet du med deg selv at du er på avstand. Men
rent faktisk er du ikke langt borte fra Guds rike akkurat her og nå. I dag er
det en frelsens dag i ni familier. Kanskje er du i en av dem? Akkurat nå
befinner du deg i et rom som er bygget for at mennesker skal komme nær Guds
rike.
Da jeg ble ordinert til prest for 26 år siden, fikk jeg følgende
oppdrag: “Å kalle menigheten til sann omvendelse, levende tro og et hellig
liv.” Det er det jeg gjør akkurat nå. Nå kaller jeg deg til sann omvendelse,
levende tro og et hellig liv. Og jeg inviterer deg til å bruke meg til akkurat
det. Alt annet jeg driver på med er lite viktig i forhold til akkurat det: “Å
kalle menigheten til sann omvendelse, levende tro og et hellig liv.” Nå vi
kommer nær Guds rike, er det ganske naturlige reaksjoner.
Her i dette rommet er ingen langt borte fra Guds rike. Men det er
kanskje noen som ikke er innenfor. Noen har vel opplevd å ikke være langt fra å
nå toget. Når du ser toget rulle ut av stasjonen, er det liten forskjell på om
jeg var langt fra å nå det eller ikke langt fra å nå det. Men det er ekstra
ergerlig å komme bare et halvt minutt for sent.
Vi møter flere i Det nye testamente som ikke var langt borte fra Guds
rike. I Apostelgjerningene leser vi om kong Agrippa. Han var konge i Jødeland
og var tilstede ved en rettssak mot Paulus. Da Paulus var ferdig med sin
forklaring sa kong Agrippa:
Apg 26,28 "Det er like før du overtaler meg til å
bli en kristen."
En annen gang var det en rik, ung mann som spurte Jesus hvordan han
skulle arve evig liv. Da Jesus sa at han måtte forlate sin rikdom og følge Jesus,
ble det for mye for ham, og han gikk bedrøvet bort. (Matt 19,16-22) Hadde vært
meg, hadde jeg kanskje løpt etter ham, og sagt at han ikke måtte ta det sånn.
Jesus lot ham gå. Han tvinger seg ikke inn på noen. Han sier klart fra og
venter på svaret med respekt. I dag er det kanskje deg som har fått noen klare
ord fra Jesus. Du har merket at han banker på døren din.
Åpenbaringen 3,20 Se, jeg står for døren og banker. Om
noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid,
jeg med ham og han med meg.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én
sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.