19. søndag etter pinse, 1. rekke
Teie kirke 28. september 1997 kl 11.00
Samtale om prekenen etter gudstjenesten
480 Jesus, Jesus, ham alene
SALME
73,23-28 JEG BLIR ALLTID HOS GUD
905 Det er godt å være stille
1
KOR 1,4-9 TAKK FOR RIKDOMMEN I KRISTUS
580 O Gud, på nåde rik og stor
---------------------
MK
12,28-34 DE TO STORE BUD
---------------------
223 Kjærlighet er lysets kilde
657 Vi bærer mange med oss
NATTVERD
139 Sion, pris din saliggjører
350,4-6 Du nådens sol
og sete
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren
Jesus Kristus!
I dag har vi fått noen flotte tekster å lese!
Vi skal lese en av de sterkeste kjærlighets-erklæringer til Gud som vi
har i Det gamle testamente, vi skal lese en varm takk for rikdommen i Kristus,
og vi skal lese de to store bud: Kjærligheten til Gud og kjærligheten til våre
medmennesker.
Budene kan virke så forskjellig på oss. Noen ser seg blind på seg selv
og blir fortvilet. Andre føler at det ikke nytter - uansett hva en gjør,
og er blitt likegyldige. I bønnen vi skal lese like før disse tekstene,
ber vi Gud bevare oss fra fortvilelse og likegyldighet, og vise oss
kjærlighetens vei. Ja, det finnes en god vei å gå på gjennom livet. Mellom de
to grøftene som heter fortvilelse og likegyldighet går kjærlighetens vei!
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus, i det
12. kapittel, fra vers 28:
Markus 12,28 En skriftlærd, som (hørte dette
ordskiftet) hadde hørt et ordskifte mellom Jesus og saddukeerne, og
forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: "Hva er
det første av alle bud?" 29 Jesus svarte: "Det første bud
er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; 30 og du skal
elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
forstand og av all din kraft. 31 Det andre er dette: Du skal elske
din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to." 32
Den skriftlærde sa til ham: "Du har rett, mester! Det er sant som du sier,
at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han. 33 Å elske ham
av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin
neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer." 34
Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: "Du er ikke langt
borte fra Guds rike." Og ingen våget å spørre ham mer.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Det er forunderlig å legge merke til Jesus!
Midt i tøffe
diskusjoner og ubehagelige situasjoner kommer Jesus med gode ord som er blitt
våre kjæreste hjerte-ord. Tenk for eksempel på da disiplene ville vise bort dem
som kom med barna til Jesus. “Da ble Jesus harm og sa til dem: La de små barn
komme til meg!” Dette er ord som Jesus har sagt i sinne! (Mark 10,14)
En gang var Jesus på flukt fra noen som ville ta ham med
makt for å gjøre ham til konge, og i svarene sine til dem, sa han “Den som
kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort.” Etter samtalen, mumlet
jødene forarget. (Joh 6,15, 37 og 41) Selv midt i en diskusjon, mistet ikke
Jesus omsorgen: “Jeg sier dette for at dere skal bli frelst,” sa han. (Joh
5,34)
Dagens tekst er fra en situasjon hvor Jesu fiender hadde sendt noen for
å fange Jesus i ord (v. 13). Teksten vår sluttet med at ingen våget å spørre
Jesus mer. Likevel ser vi mer enn at Jesus kan si gode og vakre ting
midt i en håpløs diskusjon. Vi merker også hans bankende hjerte. Legg
merke til de rosende ord han gir sin diskusjonspartner, og den personlige
omsorgen når han sier: “Du er ikke langt borte fra Guds rike.” (v. 34)
“30 Du skal elske Herren din Gud av hele
ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.”
Hva hører du når du hører dette? Hører du et overmenneskelig krav?
Ja, det kan virke overmenneskelig hvis du leser slik: “30 Du skal elske Herren din Gud
av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
forstand og av all din kraft.” Du kjenner kanskje at hjertet ditt er så
slitent, at sjelen din er som en tåke. Kanskje kjenner du at forstanden din
holder på å sprenges, eller sløves ned, og at kraften din lekker ut gjennom
tusen hull. Og så står Gud der og krever et helt hjerte og en hel sjel, all din
forstand og all din kraft! Ja, da er veien kort til fortvilelsen.
Men det går an å lese
dette budet på en annen måte: “30 Du skal elske Herren din Gud av
hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din
forstand og av all din kraft.” Ja, da er det ikke rare greiene han
krever. Han venter bare at du legger ditt slitne hjerte til ro hos ham, at han
får lyse inn i sjelens tåke, at han får lege din forstand, og at han får samle
sammen alle de små kreftene dine i sine store hender.
Det ligger et
evangelium i dette, til deg som har brutt ned viljen din. Du vet ikke hva du
vil lenger. Det ligger et evangelium i dette for deg som har et barn som har
rotet seg inn i garn som de ikke kan vikle seg ut av!
Gud
krever alt, - men han krever ikke mer enn det!
Hva er det å elske?
Å elske er et
mangfoldig ord. Men vi forstår vel umiddelbart at det er noe godt. Det å elske
og å bli elsket, er en av våre sterkeste lengsler. Når jeg elsker, ønsker jeg
noe godt for et menneske. Ja, når jeg virkelig elsker et menneske, smitter det
over på andre også. Når jeg gir kjærligheten rom i mitt hjerte, fylles jeg av
godhet for alle mennesker.
Jeg kan komme
så langt overfor ett menneske at jeg kan si: “Jeg elsker deg av hele mitt
hjerte!” Det kan jeg bare si til ett menneske. Da betyr det at hun skal
ha førsteplassen i mitt liv, at jeg vil bruke mer tid og krefter og omtanke på
henne enn på noe annet menneske, og at jeg vil vurdere min tidsbruk og alle
mine vaner på nytt, utfra kjærligheten til denne ene.
Det går ikke an å
elske to mennesker av hele sitt hjerte og av all sin kraft. Men det går faktisk
an å elske både Gud og ett menneske av hele mitt hjerte og av all min kraft.
Det er fordi Gud er min elskedes skaper og min elskedes største velgjører.
Fordi Gud har skapt meg og alle mine medmennesker, er kjærligheten til Gud og
kjærligheten til min neste to sider av samme sak. Jo mer jeg elsker Gud, jo
bedre vil mine medmennesker få det.
1. Johannes brev 5,2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds
barn er om vi elsker Gud og holder hans bud.
Det beste som kan skje mitt medmenneske, er at jeg lever etter Guds
vilje!
Denne dobbeltheten kommer fint til uttrykk i katekismens forklaringer
til de ti bud. For eksempel “Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke skader vår
neste.”, “Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke svikter vår neste og lyver om
ham.”
Det er lett nok å la
være å skade en hyggelig nabo. Det er lett nok å tale sant om et elskelig
menneske. Men noen mennesker føler vi sånn motvilje mot, at vi trenger å få øye
på Gud bak det mennesket. I møte med et ufordragelig menneske settes min
Guds-tro på prøve. Om jeg ikke klarer å respektere det mennesket for noe annet,
så skal jeg respektere Gud som har skapt det mennesket. Når Gud kan tåle
dette mennesket, så må jeg kunne tåle det. Når Gud fremdeles kan ha håp og
drømmer for dette mennesket, er det ikke min oppgave å si til Gud at han bare
kan gi opp.
Kjærlighet smitter. Når jeg gir kjærligheten rom i mitt hjerte, fylles
jeg av godhet for alle mennesker. Men det er ikke bare kjærlighet som smitter.
Selvforakten smitter også. Hva ser du for eksempel når du ser deg i speilet om
morgenen? Der hvor jeg arbeidet før, var det en som hadde klistret en liten
lapp på et speil jeg så meg i hver morgen: “Her ser du et menneske som Gud har
skapt!”
Kanskje har du et syn
på deg selv, som er en blodig fornærmelse mot din Skaper. Mange av oss er
plaget med en grunnleggende selvforakt. Synes du Gud gjorde en dårlig jobb da
han skapte deg?
Hvordan reagerer du
hvis du hører ditt eget barn foran speilet: “Æsj, jeg er så stygg, og så dum!”
Jo, du vil kjenne et stikk i hjertet. Du er jo stolt av datteren din, eller
sønnen din. Du har lagt ned mye tid og kjærlighet i dette barnet. Da får du
vondt av barnet ditt, hvis det plager seg med selvforakt. Hvis du i tillegg vet
at barnet ditt har din nese, og håret til mannen din, og forstanden fra din
mor, da er det trist å høre: “Æsj, jeg er så stygg, og så dum!”
Forstår du hvor jeg
vil hen? Hva tenker Gud når du ser deg selv i speilet og sier “Æsj!”? Han som
har gjort seg slik flid med deg, og som har skapt deg i sitt bilde! Neste gang
du ser deg i speilet, - prøv å få øye på Gud bak skulderen din!
Psykologene har lært
oss at selvforakt lett fører til forakt for andre, for vi tåler ikke hos andre
det som vi ikke tåler hos oss selv. Slik bekrefter psykologien det gamle budet:
Du skal elske din neste som deg selv.
Hva er Guds vilje? - og hvordan finner vi den?
Vi skal synge om Guds kjærlige vilje rett etter prekenen:
Kjærlighet er lysets kilde, kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde, derfor er Guds Ånd så
god.
Jesus har den selv forklaret, Ånden har den åpenbaret,
den kan kjennes i Guds fred og det håp vi
trøstes ved. Norsk Salmebok 223
Jesus har forklart Guds kjærlige vilje med sitt liv. Ånden har åpenbart
Guds kjærlige vilje gjennom apostlene i Det nye testamente, og hvert menneske
kan kjenne og erfare Guds kjærlige vilje når de slipper den til i livet
sitt.
Mika 6,8 Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet
er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast
kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.
Det betyr ikke at vi kan slå opp hvor som helst i Bibelen, lese et vers
og si at det er Guds vilje. Noen prøver å skremme oss med dette: Hvis dere vil
følge Bibelens ord, må dere drepe alle som regnes for urene. Vi må ikke la oss
skremme! I Hebreerbrevet står det tydelig at den gamle pakts forskrifter ble opphevet
da Jesu kom med den nye pakt.
Hebreerne 8,13 Når Gud taler om en ny pakt, har
han dermed sagt at den første er foreldet. 9,10 Reglene om mat og drikke og om
alle slags renselser er bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da
alt skulle settes i den rette skikk.
Det er heller ikke slik at beskrivelser er det samme som påbud.
Når det står at Paulus falt til jorden da Jesus stoppet ham ved Damaskus, betyr
ikke det at alle må falle til jorden for å være skikkelig omvendt. Det står
ingen steder at menigheten skal samles på søndag. Men de begynte med det
allerede i nytestamentlig tid, og det er en kjær tradisjon.
Dette betyr at vi må bruke all vår kløkt når vi leser Bibelen. Hva er
gammeltestamentlige og foreldete påbud, hva er beskrivelser, og hva er de bud
som Jesus har gitt til menigheten? Jesus har gitt oss sine bud. Han ga
apostlene i oppdrag å vitne om hans ord og vilje og sa:
Lukas 10,16 Den som hører dere, hører meg, og den som
forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har
sendt meg.
Når vi forkynner Guds åpenbarte kjærlige vilje i Bibelen, så må vi være
nøye med hva vi sier. Det er ikke Guds vilje alt som de gjorde på bestefars
tid. Senest sist søndag prøvde vi å riste tradisjonene av hviledagsbudet.
Tradisjonen har sagt at å holde hviledagen hellig er å gå i kirken på søndag.
Men når vi leser at hviledagsbudet også gjelder husdyrene, da blir det klart at
å holde hviledagen hellig betyr å hvile. En annen ting er at det er fint å
komme sammen til gudstjeneste. Vi må bare ikke blande gudstjenesten inn i
hviledagsbudet.
Skal vi lytte etter Guds vilje i vår egen godvilje, eller skal jeg
adlyde blindt alt som står i Bibelen? Hva når Guds vilje og min vurdering
kolliderer? Som regel vil kjærligheten holde oss innenfor budenes rammer.
Romerne 13,10 Den som har kjærlighet, gjør ikke noe
ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven.
Men i noen tilfeller opplever vi kollisjon. Hva når Guds åpenbarte
vilje kolliderer med det vi kjenner er godt? Dette er en konflikt som noen har
fått veldig tett innpå seg, og vi skal vokte oss for lettvinte svar. Men det må
være grunn til å stille et spørsmål ved vår kjærlighetsevne også, ikke bare ved
Guds vilje.
1. Det
første eksempelet har med hva vi legger i ordet elske. Man kan bli så forelsket
at en kan innbille seg at toppen av kjærlighet er samleie, uten tanke på de
rammer Gud har satt rundt vårt seksualliv. I vår tid snakkes det om å “å elske med
hverandre”. Hvem er det man elsker, når man elsker med hverandre?
Forelskelse kan gjøre blind, men kjærlighet gjør seende.
2. Det
andre eksempelet handler om tankeløshet:
Salomos ordspråk 26,18 Lik en galning som sender ut
brannpiler og drepende skudd, 19 er den som har sveket sin venn og
sier: "Jeg gjorde det bare for spøk."
Dette er en fast unnskyldning for alle som blir grepet i mobbing. “Jeg
gjorde det bare for spøk! Det var bare moro!” I beste fall er det tankeløshet å
svikte sin venn, og si at jeg gjorde det bare for spøk. Det er for mye
tankeløshet mellom oss, til at vi kan stole på menneskers vurderinger.
3. Det
tredje eksempelet berører vår nære politiske fortid. Heldigvis er det blitt en
forandring i Sør-Afrika, og det skammelige apartheidsystemet. Men det er et
faktum at kirke og menighetsliv stod sterkt i den hvite befolkningen i
Sør-Afrika, blant de argeste rasistene. Det så ut til at en hel nasjonalkirke
hadde mistet perspektivet.
4. For
det fjerde taler Jesus om mulighetene for katastrofal villfarelse.
Johannes 16,2 Det kommer en tid da enhver som slår
dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud.
Paulus var en av dem som var så villfaren:
Apostelgjerningene 26,9 Jeg mente selv en gang at det
var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn.
5. Og
vi kan vende oss til vårt eget land og vår egen rettferdighetsfølelse og
kjærlighetsevne.
Jeg har aldri hørt
noen som hevder at abort er noe godt. Det beste ville vær om en kunne
unngå abort. Likevel aborteres hvert femte barn som kunne vært båret frem til
fødsel. 15000 aborter foretas hvert år i et land hvor ingen er for abort.
Jeg har aldri hørt
noen hevde at skilsmisse er noe godt. Det beste ville vært om en kunne
unngå skilsmisse. Likevel går nå 40% av alle inngåtte ekteskap i oppløsning.
Senest i går viet jeg et par i Nøtterøy kirke. Under brudesamtalen var vi
skjønt enige om idealer for kjærlighet og trofasthet og lojalitet. Det samme
gjelder alle brudepar jeg snakker med. Jeg må erkjenne at det er 40% av
dem som har samme idealer som jeg, som opplever at ekteskapene deres går i
stykker!
Jeg er urolig for at
40% skilsmisser og 15000 aborter er noe av prisen for å bo i et av verdens
beste land å bo i. Skilsmisseprosenten og aborttallet er en del av vårt
samfunnssystem, samtidig som hver enkelt står ansvarlig for sine handlinger.
Disse eksemplene som jeg har trukket frem, gjør meg ganske ydmyk når
jeg av og til opplever at Guds vilje som er åpenbart i Bibelen, ikke stemmer
med min vurderingsevne, enda jeg mener at det er min oppriktige godvilje og
nestekjærlighet som driver meg til å mene forskjellig fra Guds ord. Men hvem
er jeg, som i min kjærlighetsevnes navn kan sette mine vurderinger opp mot
Guds vilje som er åpenbart i Bibelen?
I dag bryter den
kirkelige debatt særlig på samlivets område og i forholdet mellom menn og
kvinner og mellom mennesker av samme kjønn. - Det er grunn til å spørre: hvem
er vi nordmenn som i vår egen kjærlighetsevnes navn setter våre
vurderinger opp mot Guds åpenbarte vilje? - Hva kan vi lære Gud om rett
og galt, vi som skjuler 15000 aborter i vårt samfunnssystem? Hva har vi
å lære Gud om kjærlighet, vi som tilhører en kjærlighetstradisjon som fører til
40% skilsmisser!
Vi har god grunn til å søke inn til Jesu kjærlighet. Han har forklart
oss Guds kjærlige vilje med sitt liv, og Ånden har åpenbart den i Det
nye testamente. Jesus sa at disiplene skulle lære folkeslagene å holde det
Jesus hadde befalt. Når den som har all makt i himmel og på jord, har
befalt noe, da veier det ganske tungt! (Matt 28,18-20)
Når vi lærer å holde
alt Jesus hadde befalt apostlene, da forankrer vi vårt liv inn i hans allmakt,
han som har all makt i himmel og på jord. Da bygger vi ikke vårt rike, men Guds
rike. Og vi går inn i Jesu løfter:
Johannes 14,23 Den som elsker meg, vil holde fast på
mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos
ham.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én
sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.