Studentprest Harald Kaasa Hammer, Tønsberg
18. søndag etter pinse, II rekke
Teie kirke 29. september 1996 kl 1100
Prekentekst Joh 8,31-36
415 Du Far og Herre, du som rår
JER
6,16-20 KALL, FORHERDELSE OG STRAFF
554 Gud, la ditt ord i nåde lykkes
GAL
5,1-6 KRISTEN FRIHET
580 O Gud, på nåde rik og stor
---------------------
JOH
8,31-36 VIRKELIG FRIHET
---------------------
704 Løst fra gamle trelldoms bånd
398 O Jesus, gjør oss ganske små
NATTVERD
842 Min største hjertens glede
20,4-5 Konge er du visst
Denne søndagen har vi fått en ganske dramatisk tekst.
Jesus snakker med jøder som var kommet til tro på ham, men samtalen ender med
disse ordene: “Da tok de opp stener for å kaste på ham.” Det er risikabelt å
skulle forkynne ord som førte til at tilhørerne ville steine forkynneren!
Jeg
regner med at det ikke er så mange jøder i Teie kirke i dag. Hvis det er noen,
så er dere hjertelig velkomne! Men vi har jødenes bibel, nemlig Det gamle
testamente, og vi leser fra det hver søndag. Tekstene vi skal lese i dag sier
mye om hvordan vi skal lese Det gamle testamente. Vi skal også synge et par
solide salmer som gir oss gangsyn i bibellesningen og kristenlivet.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten
Johannes, 8,31-36
Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på
ham: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten
skal gjøre dere fri." 33
De sa til ham: "Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller.
Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?" 34 Jesus svarte dem: "Sannelig, sannelig,
det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. 35 En trell blir ikke i huset for alltid, men
en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er
sannhet. Amen.
I juleevangeliet og senere i det samme kapitlet, står
det om Maria at hun ikke forstod helt hva som skjedde og hva som ble sagt, men
hun gjemte ordene i sitt hjerte og grunnet på dem. Det er en flott måte
å holde fast i Guds ord på.
Jesus
bruker et annet uttrykk i dagens prekentekst: “Hvis dere blir i mitt ord,
da er dere virkelig mine disipler.” Her er det ikke bare snakk om å lese og å
akseptere, men om å holde omkring ordene i den tro at de gjør noe med
oss, å klamre oss til dem når livet stormer. Det handler om å flytte inn i
Bibelen, og la ordene omslutte oss som Guds kjærlige favn!
Nå for tiden snakker teologer og pedagoger mye om
fortellingen: Hver av oss har vår livshistorie, en fortelling vi har laget oss
om vårt eget liv. Vi har også en felles fortelling i familien, en felles
fortelling i kulturen, landet og i vår del av verden. Å bli i Jesu ord, er å la
hans fortelling omslutte vår fortelling, så jeg kan ane min livshistorie som en
tråd i hans store verdenshistorie og frelseshistorie.
Vi vet
godt at den livshistorie vi forteller og som vi tror at er vår, den kan ofte
ligge ganske på kanten av sannheten. Vi er ofte redde for sannheten, derfor lager
vi historier. Vi forteller vår livshistorie for å komme andre i forkjøpet. I
dagens tekst kommer Jesus med sannheten, og sier at sannheten skal gjøre fri.
Jesus var ganske provoserende overfor jødene. Men det
var jo en ganske provoserende folkehistorie de presterte også! “Vi har aldri
vært noens treller!” Slik kunne de glemme folkets trelletid i Egypt i 1/4 av
folkets historie. I 450 år var de
treller i Egypt inntil Moses førte dem ut av trellehuset og gjennom ørkenen til
det lovede land. Og de maktet å “glemme” fangenskapet i Babylon, etter at
Davids store rike var delt og vanskjøttet av dårlige konger og dårlige
allianser, frem til de siste seierherrene deporterte hele folket bort til
Babylon. Nordriket var i Babylon i 184 år og sørriket i 49 år. På toppen av
alt, - da jødene sa at de aldri hadde vært noens treller, stod romerne i landet
som okkupanter. Det er utrolig hvor blinde vi kan bli når vi skriver vår
historie!
Jesus skjærer igjennom og sier: Dere trenger at
sannheten kommer frem, og sannheten skal gjøre dere frie. Det nytter ikke å
henvise til sin store stamfar Abraham så lenge de rent faktisk er treller under
synden.
Hvordan kan sannheten gjøre fri, hvis det er slik at
jeg er syndens trell? Vil jeg ikke bare miste alt håp, dersom Jesus tar
livsløgnen fra meg? Er ikke sannheten bare en diagnose? Det er ikke mange
sykdommer som bli behandlet bare med diagnose!
Dagens
tekst er ikke et prinsipielt utsagn om sannhet og frihet. Jesus snakker om seg
selv. Det er han som kan gjøre fri. For han peker ikke bare på sannheten og
veien og livet. Han er sannheten, veien og livet. Det høres ikke logisk
ut at en person kan være sannheten, men det er sånn! Han var med ved historiens
begynnelse, han er historiens midtpunkt, og han er den siste som skal stå frem
i historien.
Vi må lese denne teksten inn i Guds historie med
jødene, frelseshistorien. Helt fra Eva og Adam brøt med Guds måte å lede denne
verden på, lå det en plan hos Gud hvordan han kunne frelse verden tilbake
igjen.
* Han valgte å plukke ut én person, Abraham, og la ham
bli stamfar til et nytt folk som skulle bli et frelsesfolk. Dette folket skulle
bringe forsoning og velsignelse til alle andre folk på jorden. I 2000 år
forberedte han folket til sin frelsesgjerning.
* Han ga dem loven, som skulle ta vare på dem som folk
og forberede dem til deres frelsesoppdrag blant alle andre folkeslag. Dette
kalles for Sinai-pakten. Det ble skrevet et testamente på Sinai, da Gud ga
folket de ti bud og alle forskriftene for hvordan de skulle leve.
2MO 19,5
Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere
være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. 6 Dere skal være et kongerike av prester og et
hellig folk for meg."
* Og så, etter 2000 års forberedelse, var tiden inne.
Da sendte han sin egen Sønn, født inn i jødefolket. Da skjedde den
grunnleggende frelseshandlingen, ved at Jesu sonet verdens synder og åpnet en
ny vei inn til Guds hjerte.
* Så ble frelsesfolket sendt ut til alle folkeslag med
evangeliet. Misjonshistorien forteller hvordan velsignelsen er blitt ført fra
folkeslag til folkeslag. Etter 1000 år kom evangeliet til vårt folk, og
fremdeles, etter enda 1000 år samles vi om dette evangeliet: Gud vil at alle mennesker
skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. (1TI 2,4) Det er det budskapet som
samler oss i dette rommet, og som legges ned i hjertet på hver enkelt av oss.
Hører du det? Gud vil at alle menensker skal bli frelst og lære sannheten å
kjenne.
Det er fantastisk å se vår gudstjeneste i Teie kirke
som en liten tråd i Guds veldige frelseshistorie fra Abrahams tid og frem til
den dag da Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde, og han skal skape en
ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor (2 Pet 3,13) Det gjelder deg som
er her, og som hungrer og tørster etter rettferdighet, og det gjelder de mange
utover hele jorden som lengter etter rettferdighet.
Men hva med loven som Gud ga jødene under
forberedelsestiden? Hvordan skal vi lese Det gamle testamente? Dette berører
oss ganske klart, både når vi leser og forkynner fra Det gamle testamente i
gudstjenesten, og når vi åpner vår Bibel hjemme hver for oss. Gjelder alt det
merkelige vi kan lese i Det gamle testamente?
Vi leste fra Galaterbrevet (GLT 5,2) “Jeg, Paulus,
sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det
minste.” Hvordan kan det stemme når vi leser i Det gamle testamente (1MO
17,12): “ I slekt etter slekt skal hvert guttebarn hos dere omskjæres når det
er åtte dager gammelt.”? Det skjedde jo med Jesus også.
Her er det god grunn til å hente frem barnelærdommen.
Det hele er så enkelt at Bibelen er delt opp i Det gamle og Det nye
testamente. Testamente er det samme som pakt.
Den gamle pakt var en pakt mellom Gud og et folk. Han gav dem lover som
skulle bevare dem som et annerledes folk enn alle andre folk, og forberede dem
til en frelsesgjerning overfor alle andre folk. Da Jesus kom, og neste kapittel
i frelseshistorien begynte, ble den gamle pakt avløst av Den nye pakt i hans
blod, slik vi sier det hver gang vi feirer nattverd: “Dette er den nye pakt i
mitt blod, som utøses for dere til syndenes forlatelse.”
Her har vi nok ikke vært flinke nok til å bevare
barnelærdommen om den gamle og den nye pakt. Og så er mange blitt forvirret. Vi
sier kjapt at vi tror på hvert ord i Bibelen, og så vippes vi av pinnen når
noen slår i bordet og sier. Ja da må dere også gå inn for at alle homofile skal
drepes, for det står svart på hvitt i 3 Mos 20,13.
I Hebreerbrevet finner vi klare ord for at den gamle
pakt er avløst av den nye. Vi leser f eks i kapittel 7-9:
(7,18-19:) Dermed blir et eldre bud opphevet, fordi
det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noen til fullendelse. Men nå blir
den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. (8,13:) Når
Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det
som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte. (9,9-10:) De
gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker
Gud, fullkommen, slik at samvittigheten blir ren. Likesom reglene om mat og
drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter, som gjelder
inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk.
Dette skal vi svare når noen vil presse oss, og sier
at vi tar jo ikke hele Bibelen på alvor, når vi ikke mener at homofile skal
drepes. Det gamle testamente er avløst av Det nye testamente.
Jo, Det gamle testamente var de første kristnes bibel,
der fant de profetiene om frelsen. Det er to regler for lesningen av Det gamle
testamente, som har vært en god rettesnor gjennom lange tider:
1. Det
nye testamente ligger skjult i Det gamle. Det gamle testamente ligger åpent i
Det nye.
2. De
bud i Det gamle testamente som er bekreftet i Det nye, gjelder for oss.
Paulus skriver slik til sin unge venn, Timoteus:
2TI 1,5 Jeg
glemmer ikke din oppriktige tro. Denne tro bodde i din mormor Lois, og i din
mor Eunike, og jeg er viss på at den også bor i deg.
2TI 3,14 Men
du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem
du har lært det av. 15 Helt fra
barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som
kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på
Kristus Jesus.
16 Alle
skrifter som er inngitt av Gud, er også
nyttige til
å gi opplæring
og tale til rette,
hjelpe på rett vei
og oppdra i rettferd.
17 Slik skal
det menneske som hører Gud til,
settes i rett stand
og bli rustet til all god gjerning.
Det gamle testamente er fremdeles en kilde til å bli
nærmere kjent med Gud, hans mål med historien, hans kjærlighet og krav om
rettferdighet. Vi finner også hjelp til å be, og personbeskrivelser vi kjenner
oss igjen i. Og ikke minst gir Det gamle testamente oss noen vidunderlige
skjønnhetsopplevelser. Har du for eksempel lest om Visdommen i Ordspråksboken,
kapittel 8? Eller den vakreste linjen jeg vet i Det gamle testamente:
1MO 3,8 Da
hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden.
Tenk, dette er vår Gud! Vi har en Gud som liker å
vandre i hagen i den svale kveldsvinden! Er det ikke vakkert?
Det gamle testamente er en skattkiste for tunge tider
og glade tider, men loven i Det gamle testamente gjelder ikke lenger.
Men så kan vi spørre: Hvor langt går den friheten som
Jesus kom med? Det kan være fristende å tolke “loven” som alle lover, ikke bare
jødenes lov i Det gamle testamente. Det kan være fristende å si at nå er det
kjærlighetens lov som har overtatt: Bare vi ikke vil noen noe vondt, er det det
samme hvordan vi lever og hva vi gjør. Bare vi gjør ting av kjærlighet, er det
ingen grenser for hva vi kan tillate oss. “Du skal ikke plage andre, du skal
være god og snill, og for øvrig kan du gjøre hva du vil.”
Ja, Jesus har lagt sin kjærlighet inn i våre hjerter,
og lagt sitt ord inn i oss, så vi kan få et skjønn, en vurderingsevne så vi kan
forstå hva som er rett og galt, hva som bryter ned og hva som bygger opp. Men
vi er ikke kommet dit hen at vi i kjærlighetens navn kan klare oss uten Jesu
veiledning. Fremdeles må vi holde fast i noen ord. Det er ikke lenger lovens ord,
men Jesu ord: “Dersom dere blir i mitt ord, da er dere virkelig mine disipler!”
lød det i dagens tekst.
Han satte jødene fri fra Den gamle pakt. Og Paulus,
hans apostel, gjorde det ettertrykkelig klart, at vi ikke skulle bli jøder:
GLT 5,1 Til
frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge
inn under trelldommens åk. 2 Jeg,
Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus gagne dere det
minste. 3 Jeg erklærer igjen at enhver
som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven.
Men han setter også oss fri, som ikke er jøder:
-
Frihet fra skyld
-
Frihet fra det tomme liv
-
Frihet fra menneskebud
Men det er ikke frihet til hemningsløshet. Det sier
han tydelig i dagens tekst: “34 Jesus
svarte dem: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er
syndens trell.” Dette forstår egentlig alle, særlig de som hemningsløsheten går
ut over! Det er forskjell på frihet og å ta seg friheter!
1KO 8,9 Men se
til at den frihet dere her har, ikke fører de svake til fall!
KOL 3,12 Dere
er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig
medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere
langt,
Da den gamle loven ble opphevet, kom en ny lov i
stedet. Det kan sammenlignes med det som skjedde i 1814. Da ble ikke bare den
danske loven opphevet. Vi fikk en ny lov som skulle sikre innbyggernes frihet,
og hjelp oss til å bygge et trygt samfunn for alle innbyggere. Det var en
frihetslov.
I enda høyere grad er Jesu lov “frihetens fullkomne
lov” (Jak 1,25).
GLT 6,2 Bær
hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. (Se også 1 Kor 9,21)
Det er ikke slik at overgangen fra Det gamle
testamente til Det nye testamente er overgangen fra ett fengsel til et annet,
fra trelldom under én lov til trelldom under en annen. Det er Jesus som er den
store forskjellen. Han har en så frigjørende innvirkning på mennesker at Paulus
med stolthet kan si at han er Jesu trell! (1 Kor 7,22)
Jesus knyttet oss inn i en ny pakt, og sa : “Gå derfor
ut og gjør alle folkeslag til mine disipler i det dere døper dem til Faderens
og Sønnen og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt jeg har befalt
dere.” Og han kaller oss inn i en forpliktelse som står i stil med det
oppdrag han har og det oppdrag han inviterer oss med inn i: å bringe evangeliet
og Guds velsignelse til alle folkeslag. Når Jesus kaller oss til disipler, er
det ikke en lettvint invitasjon til overflod og luksus.
LUK 9,23 Så sa
han til alle: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta
sitt kors opp hver dag, og følge meg.”
Her er det ikke bare snakk om å kunne utenat hva Jesus
har sagt, eller å prøve å leve etter det. Her gjelder det å flytte inn i dette
ordet, leve i det, la det være den livsrammen vi utfolder oss i.
Ja, det er ikke bare snakk om at vi flytter inn i hans
ord. Vi har et sterkt løfte litt lenger ute i Johannesevangeliet:
JOH 14,23
Jesus svarte: "Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og
min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.”
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én
sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.