Sokneprest Harald Kaasa Hammer, Teie menighet

18. søndag etter pinse, 1. rekke

Teie kirke 30. september 2007 kl 11.00

Salmer

093,1-3 Det skjer et under i verden

            DÅP

093,4-5 Det skjer et under i dåpen

            Jes 1,12-17

706,1-2 Til kjærleik Gud oss skapte

            Rom 14,1-8

567      Som spede barnet

-------------------------------------

            Mark 2,18-28 FASTE OG SABBATEN

-------------------------------------

706,3-8 Vår Herre gav oss livet

            KUNNGJØRINGER (Også om julemessa i Teie kirke)

            FORBØNN 1

657      Vi bærer mange med oss (Synges under ofringen.)

            NATTVERD, ALT A (Vanlig nattverd med kneling)

579      Her er vi Herre, vi kommer til deg (Utdeling)

0102    La din vingård bære frukt (Utdeling)

023      Klapp alle hender i glede

Inngangsord

Kjære menighet, nåde være med deg og fred fra Gud og Herren Jesus Kristus. Amen.

 

I dag er det søndag, og vi er samlet i Teie kirke, og det er bra! Trenger jeg å opplyse om det?

Ja, tekstene i dag handler om det vi har gjort i dag, siden vi har valgt bort å gjøre andre ting, og gjort det valget å gå i Teie kirke. "Hvem krever av dere at dere tråkker ned mine tempelgårder?" spør Gud i det vi skal lese fra Jesajaboken. Og lignende spørsmål kommer i de to andre tekstene. Jesus røsker opp i gamle vaner og stiller oss opp til veggen: "Vet du hvorfor du er her?" Tja, er ikke Jesus glad for det da? Jo, det er han nok. Men er du glad for det? Det spørsmålet skal dirre gjennom denne gudstjenesten: Hvorfor er du her? Er du glad for at du kom hit?

 

Noen vet veldig godt hvorfor de er kommet til Teie kirke i dag. Vi skal døpe et barn i familien deres. Vi skal sette Celina inn på himmelveien. Det er en god grunn til å komme i kirken. Og utfordringen både for dere og oss andre i kirken er at vi må gå sammen med henne på himmelveien! At vi må tro sammen med henne og søke Gud sammen med henne!

 

Vi går på himmelveien midt i denne verden og midt i dette livet. Vi går vår Gud i møte! Det gjør hver eneste dag i livet annerledes. La oss gjøre oss klare til å møte Gud. La oss bøye oss for ham og bekjenne våre synder …  

Preken

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus i det 2. kapittel:

Fariseerne og disiplene til døperen Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: "Både disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine disipler det?" "Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?" svarte Jesus. "Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste. Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste. Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!"

En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: "Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?" Han svarte: "Har dere aldri lest hva David gjorde, den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham." Og Jesus la til: "Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten." (Mark 2,18-28)

Hellige Far, hellige oss i sannheten! Ditt ord er sannhet!

 To fortellinger om å være disippel

Jeg synes det er et fint trekke ved Jesus at han tar disiplene sine i forsvar! Jesus kolliderte med de toneangivende i det religiøse miljøet i Jødeland, og han tok disiplene i forsvar!

            Dette er en nøkkel inn til spørsmålet: Hvorfor er du her i Teie kirke denne søndagen?

            Du kom hit kanskje fordi du synes det er en vane. Det er mange slags vaner. Noen vaner er gode vaner, og noen vaner er tomme vaner. Vi må tåle å spørre oss selv: Er det sider ved våre vaner og plikter på søndag som gjør at vi ligger nærmere de jødiske forskriftene enn Jesu vilje med hviledagen!

Spiseforskriftene og sabbatsforskriftene er jødenes transportable fedreland

Både episteltekst og evangelietekst handler akkurat om spiseforskrifter og sabbaten.

 

Flere av de kjente helbredelsene skjedde på sabbaten, og satte sabbatsforskriftene i et grelt lys:

Joh 5,9 og 15 Jesus helbredet en mann som hadde vært syk i 38 år

Joh 9,14 Den blindfødte

Luk 14,3 En mann med vann i kroppen

Det var en mann der, rett foran ham, som led av vann i kroppen, og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: "Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?" Men de tidde. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og lot ham gå. Og han sa til dem: "Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?" (Luk 14,2-5)

 

Mange har erfaringer med firkantete søndagsforbud. Ikke strikke, ikke bråke, ikke skitne ut søndagskjolen. Det er ikke noe imot sabbatsforskriftene hos ortodokse jøder. De har ikke lov å gå mer enn en "sabbatsreise" på sin hviledag (2 Mos 16,29; Apg 1,12) ca en kilometer. De har ikke lov å gjøre opp ild. Det tolkes også som å trykke på en lysbryter eller en knapp på heisen. Det får et komisk skjær over seg, når noen venter på en som ikke er jøde, så han kan trykke på knappen for dem.

            En av grunnene til at den første menighet begynte å feire den første dag i uken i stedet for den siste dag i uken, var nok for å demonstrere friheten fra jødenes lov.

            Det er nødvendig å vite litt om spenningen mellom jødekristne og hedningekristne i de første menigheter, for å forstå mange avsnitt i Det nye testamente. Paulus skrev om de som var svake i troen i teksten vi leste fra Romerbrevet. De som er svake i troen er de som henger igjen i regler om hva det er tillatt å spise, eller i regler om hvilke dager som er viktigere enn andre dager. De som er sterke i troen vet at de er fri fra spiseforskriftene og sabbatsforskriftene i Det gamle testamente.

            Når forskriftene går på livet løs, da er det grunn til å spørre hvorfor! Skal man ikke ha lov å redde oksen sin fra å drukne fordi det er sabbat? Skal vi ikke ha grunn til å glede oss over at en mann er blitt helbredet på sabbaten? I møte med Jesus ble sabbatsforskriftene himmelropende urimelige! Jesus trakk hviledagsbudet ned på jorda og nær til menneskene: Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten. Sabbat betyr hvile. Hviledagen ble til for mennesket, ikke mennesket for hviledagen. Derfor er Menneskesønnen herre også over hviledagen.

            Da er det grunn til å spørre: Hvorfor har vi hviledag?

            Betyr Jesu ord at det er fri flyt? At alle dager er like, at vi kan gjøre som vi vil på hverdag og hviledag?

 

Når han sier at hviledagen ble til for menneskenes skyld, da betyr det vel at den dagen er noe spesielt! Men vi må riste hviledagen løs fra alle menneskebud, og spørre hva Gud vil oss for noe godt med den!

 

Vi har to kjernetekster om hviledagen i Det gamle testamente: Skapelsesberetningen og de ti bud.

a. Skapelsesberetningen = dagen er en gave

Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte. Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. (1 Mos 1,31-2,4)

b. Det tredje bud = ingen kan pålegges arbeid på hviledagen

Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet (husdyrene), eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig. (2 Mos 20,8-11)

 

Det at husdyrene var regnet med i hviledagsbudet, sier mye om hva Gud ville med denne dagen. Det kommer flott til uttrykk i en av barnesangene våre:

Fola, fola blakken… Ser du gutten smile? Hører du det bud han har? Han skal hilse deg fra far, i morgen skal du hvile! (Nordal Rolfsen)

Sabbaten er til for menneskets skyld og ikke mennesket for sabbatens skyld

Hviledagen er en skapelsesgave

7-dagers uke - kontakt med skaperverket - å spille på lag med menneskenaturen.

·       Sovjets forsøk med 10-dagers-uke.

·       Jeg merker dette godt i mitt eget liv. Når jeg er sliten og motløs og gruer for hver bakke, kan jeg bare ta en titt i almanakken, og se hvor lenge det er siden jeg hadde en hviledag.

Alle skal ha mulighet til å hvile på hviledagen

Ingen skal kunne pålegges arbeid på hviledagen.

Helligdagsloven. Diskusjonen om søndagsåpne butikker.

Skiftarbeid. Det ødeleggende ved å arbeide på den dagen da "hele samfunnet" har fri.

Helligdagsfreden

I vår tid er det i ferd med å snu: Ikke gressklipping på søndag.

 

CBS: Spiker på hverdagen, skruer på søndagen.

Herrens dag ble gudstjenestedag i stedet for jødenes sabbat

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. (Matt 28,1)

 

Hver søndag (kata mian sabbatu) skal hver enkelt legge til side hjemme hos seg selv så mye som han er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer. (1 Kor 16,2)

 

På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun. (Åp 1,10)

 

Søndagen erstattet ikke sabbaten som hviledag for de kristne i det jødiske miljøet.

 

NB Ikke noe påbud i Det nye testamente om å feire søndag i stedet for sabbat. Det er noe den første menighet begynte med, en feiring av at Jesus stod opp på den første dag i uken.

 

Søndag var ikke fridag og hviledag før ut på 300-tallet. Keiser Konstantins søndagslover  7. mars og 3. juli 321. Etter hvert ble det forbud mot flere og flere typer arbeid denne dagen, og på 800-tallet var det full identifisering av sabbat og søndag i lovverket.

 

Før disse lovene kom, samlet de kristne seg før eller etter arbeidstid, helst før!

Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. (Hebr 10,25)

Kanskje ligger det en hemmelighet i dette verset? De kristne samlet seg før solen gikk opp, og ble oppbygget av dagen som grydde, og så frem til Herrens dag = gjenkomstens dag. (Ottesang)

Solen ble skapt den første skapelsesdag.

La oss ikke holde oss borte når menigheten samles

Derfor er Menneskesønnen herre også over hviledagen.

 

Vi har mulighet til å samles på dagtid. Helligdag og hviledag.

NB det er ikke bare gudstjenesten som gjør hviledagen til helligdag!

Hviledagen er en gave.

Vi har anledning til å søke Gud på søndag, og samles med andre som tror.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Litteratur

Steinar Moe: Søkelys på søndagen, Credo forlag, Oslo 1979