Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
17. mai, 1. rekke GT-tekst
17. mai 1999 kl 1200
Veierland kirke
Preludium
Inngangsord: Nåde være med dere...
725 Jeg folder mine hender små
La oss høre Herrens
ord! - Gud være lovet! Halleluja
Tekstlesning: Luk
1,50-53
739,1+6-7 Gud signe vårt dyre fedreland
Preken: Salmenes bok
127,1-2
Trosbekjennelse
268 Herre Gud ditt dyre navn
Forbønn ved
familiegudstjeneste (3 ledd) + Fader vår
740,1+4-5 Fagert er landet
Velsignelsen
Postludium
Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren
Jesus Kristus!
Gratulerer med dagen! I dag feirer vi at Norge har hatt en grunnlov i
185 år.
Meningen med
grunnloven er at alle skal være like mye verdt, og alle skal kunne leve trygt
og at alle skal ha ansvar for livet sitt, familien sin og landet sitt. Mange
kjenner at sånn er det å bo i Norge, - og mange kjenner at det ikke er
sånn, men sånn skulle vi hatt det: Det skulle vært sånn at alle skulle være
like mye verdt, og alle skulle kunne leve trygt og at alle skulle ha ansvar for
livet sitt, familien sin og landet sitt. Det fine ved grunnloven er at alle er enig
i at sånn skulle det vært, og sånn vil vi at det skal være, selv om ikke alle
lever etter grunnloven.
Når noen arbeider for
at det skal bli slik i landet vårt som grunnloven sier, så har de hele folket
med seg. Grunnloven må arbeides med hele tiden. Grunnloven dør hvis vi ikke
hele tiden arbeider for at landet vårt skal bli slik grunnloven sier, - enten
det er noen som protesterer eller ikke.
Vi feirer dagen i Guds hus fordi Norge er ett land i den store verden.
Gud er ikke Gud bare for nordmenn. Han er Gud for alle folk. Guds vilje for
alle mennesker og for hele verden er at alle skal være like mye verdt,
og alle skal kunne leve trygt og at alle skal ha ansvar for livet
sitt, familien sin og landet sitt og hele verden. Det blir galt hvis vi bruker
grunnloven til bare å gjøre det bedre for oss selv, og glemmer resten av Guds
verden.
I år er det en ganske spesiell 17. mai. Det er forferdelige ting som
skjer i Jugoslavia. Norge er innblandet, fordi vi er med i NATO, - og det NATO
vil er å stoppe president Milosovic som holder på å jage et helt folk ut av
Kosovo. I morgen kommer noen av flyktningene fra Kosovo tiøl Nøtterøy. Det
høres enkelt og riktig ut å stoppe Milosovic. Når noen jager ut et helt folk,
bør de stoppes. Men krig er aldri enkelt, - og det tar skrekkelig lang tid å
komme seg etter en krig, i hvert fall 50 år.
Vi er kommet i en situasjon hvor mennesker ikke strekker til. Det betyr
ikke at vi skal gi opp. Men det betyr at vi trenger hjelp. Vi har all grunn til
å vende oss til Gud og synge en felles bønn!
La oss høre Herrens ord! - Gud være lovet! Halleluja
Tekstlesning:
Lukas 1,50
Herrens miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. 51 Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som gikk med hovmodstanker, 52 og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. 53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.
739 6 Vil Gud
ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss, Gud, så me kan bu
i heimen med fred og hyggja!
Salmenes bok 127,1 {UTEN GUD ER ALT
FORGJEVES} En sang ved festreisene. Av
Salomo. Hvis ikke Herren bygger
huset, arbeider bygningsmennene
forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. 2 Forgjeves står dere tidlig opp (om
morgenen), forgjeves går dere sent til
bords (om kvelden) og spiser brødet som dere har slitt for. Det samme gir han sine venner mens de sover.
Har dere sett et edderkoppnett tidlig om morgenen? - Det henger der som
et hekleteppe med store masker. Om morgenen er det fullt av duggdråper, så det
ser ut som et perlekjede med mange ringer. Hvis du får morgensolen inn i
edderkoppnettet, begynner det å gnistre akkurat som det er tusen diamanter.
Du har sikkert hørt om edderkoppen som skulle rydde nettet sitt. Da han
skulle veve nettet, hadde han begynt høyt oppe på en gren. Han festet tråden
godt i grenen, og så slapp han seg mange meter ned mot bakken, mens han presset
tråd ut av kroppen sin. Så klatret han opp igjen og ventet på et vindpust, så
han kunne slenge seg til en busk med en ny tråd, og festet den. Og så slengte
han seg til en annen busk med en annen tråd. Og så klatret han mellom trådene
og festet nye tråder, helt til nettet var ferdig. Han var veldig stolt av
nettet han hadde laget.
Og så måtte han stelle
og rydde nettet til slutt. Han klatret rundt og bet av de løse trådene. De
hadde han ikke bruk for. De var bare i veien. Til slutt kom han til den første,
tykke tråden, den som kom ned fra den første grenen. Han var litt nærsynt, så
han kunne ikke se den andre enden. Og så begynte edderkoppen å lure: Er det en
tråd som går fra nettet og flagrer oppover, eller er det en tråd som kommer et
sted ovenfra og ned i nettet? Tråden var i grunnen litt for tykk, syntes han, i
forhold til de fine, tynne trådene ellers i nettet. Da bestemte han seg. Han
klatret bort og bet den tykke tråden tvers over.
Vi som er så kloke, vi vet akkurat hva som hendte da. Hele det flotte
edderkoppnettet falt sammen, og ble til en våt klut.
Og siden vi er så veldig kloke, så skjønner alle hvorfor jeg har
fortalt denne historien.
Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. 2 Forgjeves står dere tidlig opp (om
morgenen), forgjeves går dere sent til
bords (om kvelden) og spiser brødet som dere har slitt for.
Vi har alle en tykk snor som kommer ned fra han som har skapt oss og
vevd oss sammen, og som puster liv i oss hvert sekund vi lever. Man så er vi
nærsynte. Vi tror kanskje at det med Gud og sånn, det er flagrende tanketråder
som går oppover. Og de trådene kan vi like godt bite over. Og så er det ikke
sånn. Det er Gud som puster livet inn i oss hvert sekund, enten vi bruker
ut-pusten til å be eller til å banne. Det er Gud som har vevd hver muskel i
hånden min, og gir den liv, - enten jeg bruker den til å slå eller å trøste.
Da Jesus kom, så var det ikke en fremmed ånd som kom fra en fremmed
planet. Det var Guds egen Sønn som kom. Han som har vevd oss sammen, hver
enkelt helt forskjellig. Han som puster livet inn i oss hvert sekund. Han
sendte sin enbårne Sønn som en gave for å redde oss ut av urettferdigheten,
fordi han elsker oss.
Hør så fint det blir beskrevet i åpningen av Johannesevangeliet:
Johannes 1,1 {ORDET BLE MENNESKE} I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt
er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. 4 I
ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i
mørket, men mørket tok ikke imot det. 9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10
Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11
Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som
tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant
oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin
Far, full av nåde og sannhet.
Johannes 3,16 For så høyt har Gud elsket
verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke
skal gå fortapt, men ha evig liv.
Jeg har en inderlig bønn for hver enkelt av oss som er samlet i
Veierland kirke akkurat nå. Vi har alle en tykk tråd fra Gud og ned i livet
vårt. Det er den som holder hele livet ditt oppe. Jeg ber om at alt Gud har
gjort for deg og gitt deg, ikke må være forgjeves!
La oss reise oss og ta tak i tråden fra Gud og troen på Gud! - og
sammen bekjenne vår hellige tro.
Jeg tror...