Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

17. mai, 1. rekke GT-tekst

17. mai 1999 kl 1200

Veierland kirke

 

Salmer

Preludium

Inngangsord: Nåde være med dere...

725 Jeg folder mine hender små

            La oss høre Herrens ord! - Gud være lovet! Halleluja

            Tekstlesning: Luk 1,50-53

739,1+6-7 Gud signe vårt dyre fedreland

            Preken: Salmenes bok 127,1-2

            Trosbekjennelse

268 Herre Gud ditt dyre navn

            Forbønn ved familiegudstjeneste (3 ledd) + Fader vår

740,1+4-5 Fagert er landet

            Velsignelsen

            Postludium

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Gratulerer med dagen! I dag feirer vi at Norge har hatt en grunnlov i 185 år.

            Meningen med grunnloven er at alle skal være like mye verdt, og alle skal kunne leve trygt og at alle skal ha ansvar for livet sitt, familien sin og landet sitt. Mange kjenner at sånn er det å bo i Norge, - og mange kjenner at det ikke er sånn, men sånn skulle vi hatt det: Det skulle vært sånn at alle skulle være like mye verdt, og alle skulle kunne leve trygt og at alle skulle ha ansvar for livet sitt, familien sin og landet sitt. Det fine ved grunnloven er at alle er enig i at sånn skulle det vært, og sånn vil vi at det skal være, selv om ikke alle lever etter grunnloven.

            Når noen arbeider for at det skal bli slik i landet vårt som grunnloven sier, så har de hele folket med seg. Grunnloven må arbeides med hele tiden. Grunnloven dør hvis vi ikke hele tiden arbeider for at landet vårt skal bli slik grunnloven sier, - enten det er noen som protesterer eller ikke.

 

Vi feirer dagen i Guds hus fordi Norge er ett land i den store verden. Gud er ikke Gud bare for nordmenn. Han er Gud for alle folk. Guds vilje for alle mennesker og for hele verden er at alle skal være like mye verdt, og alle skal kunne leve trygt og at alle skal ha ansvar for livet sitt, familien sin og landet sitt og hele verden. Det blir galt hvis vi bruker grunnloven til bare å gjøre det bedre for oss selv, og glemmer resten av Guds verden.

 

I år er det en ganske spesiell 17. mai. Det er forferdelige ting som skjer i Jugoslavia. Norge er innblandet, fordi vi er med i NATO, - og det NATO vil er å stoppe president Milosovic som holder på å jage et helt folk ut av Kosovo. I morgen kommer noen av flyktningene fra Kosovo tiøl Nøtterøy. Det høres enkelt og riktig ut å stoppe Milosovic. Når noen jager ut et helt folk, bør de stoppes. Men krig er aldri enkelt, - og det tar skrekkelig lang tid å komme seg etter en krig, i hvert fall 50 år.

 

Vi er kommet i en situasjon hvor mennesker ikke strekker til. Det betyr ikke at vi skal gi opp. Men det betyr at vi trenger hjelp. Vi har all grunn til å vende oss til Gud og synge en felles bønn!

725 Jeg folder mine hender små

La oss høre Herrens ord! - Gud være lovet! Halleluja

Tekstlesning:

Lukas 1,50  Herrens miskunn varer fra slekt til slekt  for dem som frykter ham. 51  Han gjorde storverk med sin sterke arm;  han spredte dem som gikk med hovmodstanker, 52  og støtte herskere ned fra tronen,  men de små opphøyet han. 53  Han mettet de sultne med gode gaver,  men sendte de rike tomhendte fra seg.

739,1+6-7 Gud signe vårt dyre fedreland

Preken

739 6  Vil Gud ikkje vera bygningsmann,

me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikkje verja by og land,

kan vaktmann oss ikkje tryggja.

Så vakta oss, Gud, så me kan bu

i heimen med fred og hyggja!

 

Salmenes bok 127,1 {UTEN GUD ER ALT FORGJEVES}  En sang ved festreisene. Av Salomo.   Hvis ikke Herren bygger huset,  arbeider bygningsmennene forgjeves.  Hvis ikke Herren vokter byen,  våker vaktmannen forgjeves. 2  Forgjeves står dere tidlig opp (om morgenen),  forgjeves går dere sent til bords (om kvelden) og spiser brødet som dere har slitt for.  Det samme gir han sine venner mens de sover.

 

Har dere sett et edderkoppnett tidlig om morgenen? - Det henger der som et hekleteppe med store masker. Om morgenen er det fullt av duggdråper, så det ser ut som et perlekjede med mange ringer. Hvis du får morgensolen inn i edderkoppnettet, begynner det å gnistre akkurat som det er tusen diamanter.

 

Du har sikkert hørt om edderkoppen som skulle rydde nettet sitt. Da han skulle veve nettet, hadde han begynt høyt oppe på en gren. Han festet tråden godt i grenen, og så slapp han seg mange meter ned mot bakken, mens han presset tråd ut av kroppen sin. Så klatret han opp igjen og ventet på et vindpust, så han kunne slenge seg til en busk med en ny tråd, og festet den. Og så slengte han seg til en annen busk med en annen tråd. Og så klatret han mellom trådene og festet nye tråder, helt til nettet var ferdig. Han var veldig stolt av nettet han hadde laget.

            Og så måtte han stelle og rydde nettet til slutt. Han klatret rundt og bet av de løse trådene. De hadde han ikke bruk for. De var bare i veien. Til slutt kom han til den første, tykke tråden, den som kom ned fra den første grenen. Han var litt nærsynt, så han kunne ikke se den andre enden. Og så begynte edderkoppen å lure: Er det en tråd som går fra nettet og flagrer oppover, eller er det en tråd som kommer et sted ovenfra og ned i nettet? Tråden var i grunnen litt for tykk, syntes han, i forhold til de fine, tynne trådene ellers i nettet. Da bestemte han seg. Han klatret bort og bet den tykke tråden tvers over.

 

Vi som er så kloke, vi vet akkurat hva som hendte da. Hele det flotte edderkoppnettet falt sammen, og ble til en våt klut.

 

Og siden vi er så veldig kloke, så skjønner alle hvorfor jeg har fortalt denne historien.

 

Hvis ikke Herren bygger huset,  arbeider bygningsmennene forgjeves.  Hvis ikke Herren vokter byen,  våker vaktmannen forgjeves. 2  Forgjeves står dere tidlig opp (om morgenen),  forgjeves går dere sent til bords (om kvelden) og spiser brødet som dere har slitt for.

 

Vi har alle en tykk snor som kommer ned fra han som har skapt oss og vevd oss sammen, og som puster liv i oss hvert sekund vi lever. Man så er vi nærsynte. Vi tror kanskje at det med Gud og sånn, det er flagrende tanketråder som går oppover. Og de trådene kan vi like godt bite over. Og så er det ikke sånn. Det er Gud som puster livet inn i oss hvert sekund, enten vi bruker ut-pusten til å be eller til å banne. Det er Gud som har vevd hver muskel i hånden min, og gir den liv, - enten jeg bruker den til å slå eller å trøste.

 

Da Jesus kom, så var det ikke en fremmed ånd som kom fra en fremmed planet. Det var Guds egen Sønn som kom. Han som har vevd oss sammen, hver enkelt helt forskjellig. Han som puster livet inn i oss hvert sekund. Han sendte sin enbårne Sønn som en gave for å redde oss ut av urettferdigheten, fordi han elsker oss.

 

Hør så fint det blir beskrevet i åpningen av Johannesevangeliet:

 

Johannes 1,1 {ORDET BLE MENNESKE}  I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det. 9  Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn. 14  Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

 

Johannes 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 

Jeg har en inderlig bønn for hver enkelt av oss som er samlet i Veierland kirke akkurat nå. Vi har alle en tykk tråd fra Gud og ned i livet vårt. Det er den som holder hele livet ditt oppe. Jeg ber om at alt Gud har gjort for deg og gitt deg, ikke må være forgjeves!

 

La oss reise oss og ta tak i tråden fra Gud og troen på Gud! - og sammen bekjenne vår hellige tro.

 

Jeg tror...