Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
17. mai 2001, 1. rekke
Nøtterøy kirke kl 10.00
Ungdomskantoriet: Alltid freidig
Fagert er landet
*737 Ja, vi elsker (Sammen med Ungdomskantoriet)
Fil 4,8-9 LEGG VINN PÅ Å GJØRE GODT
745 Det kom et gledesbud til dette landet
----------------------
Luk 1,50-53 MISKUNN FRA SLEKT TIL SLEKT
----------------------
739,6-7 Gud signe vårt dyre fedreland…Vil Gud ikkje vera bygningsmann
FORBØNN: To ledd som avsluttes "Det ber vi deg om vår Gud og Far"
FADERVÅR
*739,1-2 Gud signe vårt dyre fedreland
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.
"Kjære menighet!" Det er flott å bli møtt med en slik hilsen hver gang vi samles i Guds hus. "Kjære menighet!" Det er de to første ordene som blir sagt i hver eneste gudstjeneste. På denne dagen, 17. mai, får de to ordene en spesiell varme, fordi mange av oss er rause med å lukke opp hjertedørene for hverandre denne dagen, Ja, vi er ekstra myke om hjertet, fordi flagget og våren og sangen og musikken gjør noe med oss.
Jeg vet ingen større kjærlighetserklæring enn når noen vil gjøre opp med meg når noe er kommet mellom oss, - når et menneske må be om unnskyldning eller tilgivelse fordi det betyr noe at vi har et åpent forhold til hverandre.
La oss vende oss til Gud med vår kjærlighetserklæring i dag. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
På 17. mai leser vi fra jomfru Marias lovsang.
Maria må
ha vært en usedvanlig gløgg og belest ung dame. Lovsangen hennes er en utrolig
vakker vev av tråder og farver og lengsler og løfter i Det gamle testamente.
Noen sier at en kvinne på Jesu tid ikke kunne laget noe sånt. Det er en ganske
hovmodig og innbilsk måte å lese Bibelen på. Den som sier noe slikt, har ikke lest
mye om Bibelens kvinner.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det første kapittel, fra vers 50:
Lukas 1,50 Guds miskunn
varer fra slekt til slekt for dem som
frykter ham. 51 Han gjorde
storverk med sin sterke arm; han spredte
dem som gikk med hovmodstanker, 52 og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. 53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.
Hellige
Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Marias
lovsang er en utrolig vakker vev av tråder og farver og lengsler og løfter i
Det gamle testamente. Da Jesus skulle fødes, fikk Maria øye på mønsteret i
Herrens gjerninger i historien. Alt falt likesom på plass og fikk mening, og
Maria brøt ut i lovsang.
Det er tre
farger i Marias lovsangsvev som jeg vil sette lys på.
Lukas 1,50 Guds miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham.
Guds
miskunn er hans rause godhet og barmhjertighet.
Den som
frykter Gud, - han og hun henter Guds miskunn inn i slekta si, så den blir en
god arv til glede for barn og barnebarn og oldebarn, fra slekt til slekt, langt
ut i de fjerne blåner.
Hva er det
å frykte Gud? Er det meningen at vi skal være redde for Gud? Ja, det kommer an
på hva du har på samvittigheten, det. Men hvis du har gjort opp med Gud, slik
vi gjorde i begynnelsen av gudstjenesten, da trenger du ikke være redd for Gud.
Hvis du har fått flyttet dine synder fra samvittigheten din og over på Jesu
kors, da trenger du ikke være redd for Gud.
Da betyr å
frykte Gud å ha respekt for ham. Å spørre hva han mener, spørre hva han
holder på med, hva som er hans vilje. Å frykte Gud er å være redd for å
ødelegge det fine Gud driver med. Å være redd for å lage rot i skaperverket, å
være redd for å ødelegge hans gode planer med mine medmennesker, å være redd
for å rote til det livet han har gitt meg, - å være redd for å stenge for hans
miskunn i slekta mi. Det er en sunn frykt.
De som har
eid denne frykten i slektsledd før oss, har lært oss å skille mellom barnefrykt
og slavefrykt. Slaven er redd for å komme nær sin herre, barnet er redd for å
komme bort fra sin far.
Lukas 1,50 Guds
miskunn varer fra slekt til slekt for
dem som frykter ham.
Den første fargen i
Marias lovsangsvev er Guds miskunn som varer ut i de fjerne blåner.
Lukas 1,51 Gud
gjorde storverk med sin sterke arm; han
spredte dem som gikk med hovmodstanker, 52 og støtte herskere ned fra tronen.
Det er lett for dem som
har makt i denne verden, enten det er politikere eller journalister, å innbille
seg at de har makt over mennesker og makt over meninger. Hovmod og innbilskhet
truer den som har mistet Gud av syne. Ja, Det nye testamente har spesielle
advarsler til oss som snakker om Gud hele tiden, - at også vi kan bli
innbilske, så vi tror at menigheten er vår,
og ikke Guds. Den som skal ha tilsyn med Guds menighet "må ikke være
nyomvendt, for da kan han bli innbilsk og komme under samme dom som
djevelen," står det. 1. Timoteus 3,2
Gud har
gitt oss mennesker stort spillerom i hans skaperverk. Han skapte oss med store
evner, og er nysgjerrig på hvordan vi vil bruke dem. Baksiden av dette
er at vi kan bruke våre evner til å gjøre livet surt. Vi kan forsure
skaperverket, vi kan forsure livet for hverandre, og vi kan bli sure selv. Vi
kan bli så trangsynte at vi mister Gud av syne.
Lukas 1,51 Gud
gjorde storverk med sin sterke arm; han
spredte dem som gikk med hovmodstanker, 52 og støtte herskere ned fra tronen.
Det betyr ikke at alt som skjer er bestemt av Gud, for han har gitt oss mennesker stort spillerom i skaperverket. Men det betyr at han følger med, at Gud kan gripe inn når herskere går aldeles amok, og at han en dag skal kalle alle med ansvar til ansvar. Selv til premieskurken i verdens historie, Pontius Pilatus, sa Jesus: "Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra." Johannes 19,11 Forstå det den som kan!
"He's
got the whole world in his hand" - det er det blendende hvite himmellyset
som kaster sine stråler inn i vår historie.
Lukas 1,52 Gud støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. 53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.
Gud tar det personlig
opp, om noen tar seg friheter med hans skapninger.
Dette er et frihetsbrev
til alle små, sultne og undertrykte. Og samtidig legger det en rød, glødende
strøm av Guds medlevelse foran dørstokken vår, vi som klarer oss greit i livet.
Når du ser en venn som trenger hjelp og trøst og gode ord,
er det du som har fått sjansen til å være venn og bror.
Frank Nordli
Når jeg møter en liten,
en sulten og en undertrykt, møter jeg en som er like mye verdt som jeg. Han er like mye en Guds skapning som jeg er det.
Skaperen selv står bak ham, og jeg settes i en bekjennelsessituasjon når jeg
møter ham. Det jeg mener om denne stakkaren, berører Gud selv. Det jeg tillater
meg overfor en stakkar, det tillater jeg meg overfor Gud selv. Mitt hovmot i
møte med en stakkar, rammer hans Skaper.
Hør hva Salomo sa med sin
gudgitte visdom:
Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper,
den som er mild mot de fattige, ærer Gud. Salomos ordspråk 14,31
Det er
mange farger i Marias store lovsangsvev: De fjerne blåner, det strålende hvite
himmellyset og Guds glødende røde medlevelse.
Den 127.
Salme starter slik:
Hvis ikke Herren bygger huset,
arbeider bygningsmennene forgjeves.
Hvis ikke Herren vokter byen,
våker vaktmannen forgjeves. 2 Forgjeves står dere tidlig opp,
forgjeves går dere sent til bords
og spiser brødet som dere har slitt for. Det samme gir han sine venner mens de sover.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.