Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

17. søndag etter pinse, tilleggstekst

Teie kirke 1. oktober 2006 kl 11

Prekengudstjeneste med tema: LIDELSE OG LENGSEL

Salmer

            Preludium

            Inngangsbønn «Herre, jeg er kommet inn…» (side 157)

312      Lær meg å kjenne dine veie

----------------------

            Tekstlesning Job 19,23-27 JEG VET AT MIN GJENLØSER LEVER

            Preken + Trosbekjennelse

----------------------

            Meditasjonsmusikk (2-3 minutter svak preludering, evt over 104)

104      Vi skal se deg Herre Jesus

            Kunngjøringer + presentasjon av klokker og prestevikar

BØNN for medarbeidere + «I stillhet…» 2 menighetssvar

OFFER

476      Vær sterk min sjel, i denne tid

NATTVERD (Side 290-298) - Vanlig nattverd med beger

På side 294: Kantor/prest synger først og menigheten gjentar.

064      Jeg vil prise min gjenløser - fem vers - to vers for hver alterring

0146    Hjemme i himlen

*863    Ja, en gang mine øyne skal se Kongen i hans prakt

Inngangsbønn (ved tekstleser)

La oss be.        Herre, jeg er kommet inn i dette ditt hellige hus

for å høre hva du, Gud Fader, min skaper, du Herre Jesus, min Frelser,

du Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg.

Herre, lukk nå opp mitt hjerte ved din Hellige Ånd,

så jeg av ditt ord må lære å sørge over mine synder, og tro i liv og død på Jesus,

og fornyes dag for dag til et liv i rettferd og hellighet,

ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

Innledning til tekstlesningen

Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.

 

Lidelse og lengsel - dette er tema for denne prekengudstjenesten. En prekengudstjeneste er en annerledes gudstjeneste. Gudstjenesten varer ikke lenger enn andre gudstjenester, men vi setter av ekstra plass til å fordype oss i teksten, og så samtaler vi om dagens tema når vi samles til kirkekaffe etterpå. Da får dere også prekenen på trykk.

 

Lidelse og lengsel - kan vi snakke om lidelse i et land som er kåret til verdens beste land å bo i, for fjerde år på rad? Kan vi snakke om lengsel hos oss? De fleste har grunn til å være fornøyd med det vi allerede har, og det er ikke så lenge til vi får råd til å kjøpe det vi ønsker oss. Sånn er det i hvert fall på overflaten. Men der det er mennesker, vil det alltid være lidelse og lengsel. I et samfunn vil det alltid være noen som er fattige, det vil alltid være noen som har sykdommer som tar all tid og tanke, og det vil alltid være noen som bærer sorg over tap av kjære mennesker, noen som opplever svik og overgrep og nederlag, skam og fortvilelse, indre og ytre uro og angst, eller en fortid som kaster skygger - hver dag og hvert minutt. Det er så mye som ikke ble som jeg hadde tenkt og ønsket og planlagt i livet.

 

Én ting har jeg lært som prest - når praten er kommet forbi den første gode og høflige oppmerksomheten - det er at «alle har sitt». Dét er en salmestrofe som er blitt et ordspråk, en livsvisdom. Thomas Kingo levde for 300 år siden, i en tid hvor de hadde et større ordforråd for lidelse og lengsel. Vi har vårt største ordforråd for det som er lyst og lett og lettvint. På Kingos tid satte de ord på det som var vanskelig og samtalte med hverandre om det. Dermed kunne de også være til hjelp og trøst for hverandre.. Kingo lærte oss å synge slik:

Alle har sitt, stort eller litt, himlen alene for sorgen er kvitt.

 

Alle ting har en foranderlig lykke, alle kan finne en sorg i sin barm.

Ofte er bryst - under dyrebart smykke - tynget av sorger og hemmelig harm.

Alle har sitt, stort eller litt, himlen alene for sorgen er kvitt.

Thomas Kingo 1634-1703, Norsk Salmebok 463,2

Våre lidelser og Jesu lidelser og Jobs lidelser

Hver på vår måte, kan vi kjenne at våre lidelser setter oss i forbindelse med Jesu lidelser. Ingen har sunket så dypt i lidelse som ham, men vi kan fornemme noe av hans smerte i våre smerter, fornemme noe av hans angst når vi har angst, fornemme noe av hans skuffelse når vi blir skuffet. Denne fornemmelsen kan gi en følelse av fellesskap og forståelse, en følelse at vi har et fellesskap i lidelse. Vi er i samme båt.

            Noen vegrer seg mot å sette egne lidelser sammen med Jesu lidelser. Men vi har andre bibelske personer vi kan kjenne oss igjen i. Det står en mann midt i Det gamle testamente. Han ruver i historien, selv om han er lut og tynn og kantete og støtter seg til sin stav. Job, en lidelsens mann. Han kan vi kjenne oss igjen i. Han er en mann full av lidelse og lengsel.

La oss høre dagens prekentekst!

Det står skrevet i Jobs bok, i det 19. kapittel, fra vers 23:

Å, om mine ord kunne skrives, opptegnes i en innskrift,

24  ja, risses inn i fjellet for alltid

 med jerngriffel og med bly!

25  Men jeg vet at min gjenløser lever;

 og som den siste skal han stå fram på jorden.

26  Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort,

 da skal jeg skue Gud.

27  Jeg skal se ham med egne øyne,  jeg selv og ikke en fremmed.

 Å, jeg fortæres av lengsel!

 

Slik lyder Herrens ord.

Klageropet

Sånn kan det kjennes når klageropet bryter seg vei gjennom strupen, når ingen orker å høre på klagene mine, og når jeg har behov for at klagene mine får lande et sted, at de blir tatt imot av noen: «Å, om mine ord kunne skrives, opptegnes i en innskrift, ja, risses inn i fjellet for alltid med jerngriffel og med bly!»

            Sånn kan det kjennes når sykdommen får overtak i kroppen, når kjøttet tæres bort og huden skaller av. Da kan lengselen etter Gud bli like intens som sykdommen er intens. Da blir lengselen så sterk at vi ikke nøyer oss med gode vitnesbyrd fra andre. Da blir det ikke nok å låne apostlenes øyne, de som så Jesus og gav oss Det nye testamente. Da lengter vi etter å se med egne øyne.

            I Jobs lengsel merker vi en visshet. Gjennom alle lidelsene ble Job bare knyttet nærmere og nærmere til Gud. En av hemmelighetene ligger nok i at Job tok imot hver lidelse som noe Gud gav ham. «Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» Job 2,10

Job kom så nær Gud at han til og med kunne anklage Gud for urettferdighet! (Job 19,6) Og i dette hellige rommet, mellom den lidende Job og Gud selv, der sier Gud: «Job har talt rett om meg!» Job 42,7

Venner som tier og venner som tolker

Jobs venner kom på besøk da ulykken hadde rammet Job, og alt var tatt fra ham. Det begynte så bra. Elifas, Bildad og Sofar kom til ham for å vise sin medfølelse og trøste ham. De satt hos ham i sju dager og sju netter og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig. (Job 2,11-13)

Men så begynte de å tolke. De måtte få det til å stemme, det som hadde skjedd med Job. De måtte få Jobs lidelser til å passe inne i hodet sitt. De mente det måtte være en forbindelse mellom Jobs synder og hans lidelse. Det er jo mange som lider på grunn av sine egne synder og dumheter. Sånn var det den gangen og sånn er det i dag. Men Job ville ikke være med på at dette var grunnen til de lidelsene han nå var utsatt for. Han levde i oppgjør med sin Gud, og likevel hadde ulykken rammet ham. Gud hadde inngått en nådepakt med Job, og Job hadde holdt sin del av pakten. (Job 7,20-21)

Vennene holder lange taler og prøver ut sine tanker og teorier. Men til slutt taler Gud til dem til rette:

Herren sa til Elifas fra Teman: «Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.» Job 42,7

 

Det er lett å gripe til fine ord og filosofiske vendinger når en snakker om lidelse. Dere må unne dere å lese hele dette kapitlet i Jobs bok, det nittende kapittel. Når Job taler er det ikke mange fine ord og filosofiske teorier. Han skildrer sin lidelse så konkret at vi ser ham for oss, og lukter ham. «Min ånde byr min kone i mot,» klager han. Jeg husker jeg satt hos en mann som pleiet sin dødssyke kone. «Jeg er jo så glad i henne,» sa han, «men hun har begynt å lukte så vondt. Jeg orker ikke være inne hos henne lenger enn jeg må.» Det er vondt å lide. Men det kan være vondt å være nær en som lider også!

Hva skal vi så tenke og tro om våre lidelser?

For det første: Det er ikke alle som lider på heltid

Det er ikke alle som har tunge lidelser akkurat i dag, eller nå for tiden. Det er ikke alle av oss som våknet i dag med lidelser i kroppen eller tankelivet. Det er ikke alle som har startet dagen med urolige tanker for sine nærmeste, og har lidelse som en fast del av hverdagen. For noen er dagens tema påtrengende hver time i døgnet, for andre er lidelse som skyer i horisonten. Det er ikke alle som lider på heltid.

For det andre: Lidelsen er et mysterium

Det er ikke slik at vi kan slå opp i Jobs bok og få  svar på alle spørsmål om lidelse. Men vi får svar på noen spørsmål, og de svarene gir oss viktige tolkninger av livet. Slik er det med et mysterium. Du finner ikke SVARET i et mysterium, men du finner mange viktige svar, og du lukkes inn i en sammenheng hvor det går an å leve med mange ubesvarte spørsmål og mange sterke følelser.

For det tredje: Lidelser kan ha så mange årsaker

Det er håp i lengselen

Å kjenne forgjengeligheten i kroppen, ved sykdom og smerter og svekkelser, det skaper enten depresjon eller lengsel. Lengsel er et godt ord. Det er håp i det ordet! Hør hva Paulus skriver i Romerbrevet:

Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. Rom 8,18-25

«… da venter vi med tålmodighet»?

Ja, det ligger krefter til å tåle i håpet vårt, i den fremtid Jesus har åpnet for oss. Håpet kan gi tåle-evne, tåle-kraft og tåle-mot, evne til å bære og holde ut.

 

Men i lidelsens mørke melder det seg mange spørsmål: Hvorfor skal det være sånn? Hvorfor går tiden uten at jeg ser lysning? Og det kan melde seg pinefulle spørsmål: Er lidelsen en personlig straff? Eller er det djevelen som har fått overtaket i kroppen min eller i tankelivet mitt?

Er det djevelen som står bak lidelsen i verden?

Noen har et slikt livssyn at Gud står for alt det gode og behagelige vi kan oppleve i verden, og djevelen står for alt det onde og ubehagelige. Det er et enkelt og greit og oversiktlig livssyn. - Inntil du møter ditt eget svik, og ser at din evne til ondskap påfører andre mennesker belastninger og sår, og inntil du møter andre menneskers svik og bærer belastninger og sår på grunn av andre.

Det første tegn på at noe ble grunnleggende galt ved syndefallet, var at menneskene begynte å skylde på andre: «Kvinnen som du satte til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste,» sa Adam. Det er den feigeste setning jeg vet! Ja, Adam skylder ikke bare på Eva. «Kvinnen som du satte til å være hos meg…» Adam legger skylda på Gud selv. Og Eva følger opp: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.» Her har vi de tre grunnleggende unnskyldningene, allerede på Bibelens tredje side: Å skylde på andre, å skylde på Gud og å skylde på djevelen.

Men står da ikke djevelen bak noen konkrete lidelser? Det er ikke mange eksempler på det. I Det nye testamente finner vi noen beretninger om besettelse. Besettelse forekommer i kulturer og miljøer, der en spesielt åpner seg for djevelen. Jesus kaster de onde ånder ut, der han møter dem. Han kjemper ikke en kamp med djevelen, han kommanderer ham bort.

Utenom tekstene om besettelse har jeg bare funnet tre eller fire eksempler i Bibelen på at djevelen kan sende konkrete lidelser. Men det kan jo være flere som jeg ikke har oppdaget. Det ene eksemplet er i historien om Job, der Gud lar djevelen prøve Job. Det andre eksemplet er «en torn i kjødet» som Paulus har fått for ikke å bli hovmodig, og så er det to eksempler i forbindelse med misjon og forfølgelse i Det nye testamente. (Job 1-2; 2 Kor 12,7; 1 Tess 2,18 og Åp 2,10)

Er lidelsen en personlig straff fra Gud?

Det grunnleggende svaret på dette spørsmålet, er at Gud har lagt forgjengeligheten inn i skaperverket, som tegn på at det kommer en dom og for å bremse ondskapen i verden. Livets forgjengelighet merker vi på kroppen alle sammen, i alt fra en liten forkjølelse til død og sorg. I større eller mindre grad bærer alle mennesker tegn på livets forgjengelighet. Disse tegnene er ujevnt og uforståelig fordelt: «Deres Far i himmelen lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» Matt 5,45 Jesus har ikke lovet sine venner en paraply som ikke andre har. Slik han levde og gledet seg og led, slik må hans venner regne med å leve og glede seg og lide i denne verden.

Hvorfor?

Når ulykke og tragedie rammer i familien, roper vi ofte ut et «Hvorfor?!» Vi roper vel oftest uten å vente svar. Men noen ganger vil vi ha svar også. «Hva har jeg gjort, som skal oppleve dette?» En kjernetekst i slike situasjoner er Lukas 13,1-5. Det er en tekst med barske spørsmål og barske svar. Men svarene er trøstefulle når man er dypest nede. Når man er rammet av andre menneskers synd, eller rammet av et ulykkestilfelle.

Det kom noen til Jesus og fortalte ham om noen galileere som Pilatus hadde drept, slik at deres blod blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. 2 Da tok Jesus til orde: «Mener dere at de var større syndere enn alle andre galileere, siden det gikk så ille med dem? 3 Nei, men jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. 4 Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, tror dere at de var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem? 5 Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.» Luk 13,1-5

 

Jesus stanser tankene på at lidelser er å forstå som straff over enkeltmennesker som har fortjent det mer enn andre. Men han sier også at lidelsene peker frem mot oppgjøret over denne verden, og sier noe om hva som da skal ramme oss, om vi ikke på forhånd søker tilflukt i Jesu lidelse for våre synder.

Oppstandelsen

«Jeg vet at min gjenløser lever!» sa Job. Jeg vet at jeg har en som skal løse min sak, så jeg kan settes fri. Sammen med Job - og sammen med Jesus - ser vi frem til oppstandelsen. Da skal alle Jesu venner fris ut av forgjengeligheten og lidelsens grep. Ja, hele skaperverket skal få del i Guds barns frihet. (Rom 8,21)

All helbredelse her på jorden er bare en utsettelse av døden. Den store forandringen kommer først når skaperverket skal ordnes på ny. Når det skjer, da oppfylles alle våre lengsler og våre bønner: «La ditt rike komme, la din vilje skje på jorden som i himmelen.» Det er lengsel og håp i Fadervår, lengsel etter Guds rike og Guds vilje. Jesus proklamerer Guds vilje som et testamente:

Dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Joh 6,40

Dette er min Fars vilje

I Johannes Åpenbaring skildres forløsningen i like konkrete vendinger som Jobs lidelser:

Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Åp 21,3-4

 

La oss reise oss og bekjenne troen på legemets oppstandelse og det evige liv!


 

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen,

sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn,

syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

 

Vi er stille en stund og lytter til musikk før vi synger den neste salmen.