Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
17 søndag etter pinse, 1. rekke
Teie kirke
19. september 1999 kl 11.00
Presentasjon av konrmantene
0127 Nå er det morgen (Morning has broken)
Intimering
ved kateketen
HOS
6,1-3 LA OSS VENDE OM TIL HERREN
(312 Lær meg å kjenne dine veie
2
TIM 1,9-12 HAN HAR TILINTETGJORT DØDEN)
Trosbekjennelse
051 Gud lær meg å se
---------------------
JOH 11,17-27.37-44 JESUS
VEKKER OPP LASARUS
---------------------
187 Deg være ære
Kunngjøringer
Presentasjon
av konfirmantene ved kateketen
(387 Ungdommens Frelser)
Forbønn
ved presentasjonsgudstjeneste, se side 197-198
Offer
479 Deg å få skode er sæla å nå
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren
Jesus Kristus!
Denne søndagen er en påskedag, midt på høsten. Vi feirer gudstjeneste
hver søndag fordi Jesus stod opp på en søndag. Men denne dagen kommer påsken og
oppstandelsen ekstra nær, fordi vi skal lese om da Jesus vakte Lasarus opp fra
de døde.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det
11. kapittel fra vers
Johannes 11,17
Da Jesus kom fram til Betania, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget
fire dager i graven. 19 Mange av jødene var kommet til Marta og
Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
20
Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; Maria ble sittende
hjemme. 21 Marta sa til Jesus: "Herre, hadde du vært her, var
min bror ikke død. 22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om,
vil han gi deg." 23 "Din bror skal stå opp," sier
Jesus. 24 "Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den
siste dag," sier Marta. 25 Jesus sier til henne: "Jeg er
oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. 26
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du
dette?" 27 "Ja, Herre," sier hun, "jeg tror at
du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden."
33
Da Jesus så at både Maria og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt
og rystet, 34 og han sa: "Hvor har dere lagt ham?"
"Herre, kom og se," sa de. 35 Jesus gråt. 36
"Se, hvor han holdt av ham," sa jødene.
37
Men noen av dem sa: "Kunne ikke han som har åpnet øynene på den blinde,
også gjort at denne mannen ikke var død?" 38 Jesus ble igjen
opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og en stein var lagt foran
den. 39 Jesus sier: "Ta steinen bort!" "Herre,"
sier Marta, den dødes søster, "det lukter alt av ham; han har jo ligget i
graven i fire dager." 40 Jesus sier til henne: "Sa jeg deg
ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?" 41 Så tok de
bort steinen. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: "Far, jeg takker
deg fordi du har hørt meg. 42 Jeg visste at du alltid hører meg. Men
jeg sier dette for folkets skyld som står omkring, så de skal tro at du har
sendt meg." 43 Så ropte han med høy røst: "Lasarus, kom
ut!" 44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter
og med et klede bundet over ansiktet. "Løs ham, og la ham gå," sa
Jesus.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Dette er en voldsom tekst å ha på en presentasjonsgudstjeneste. Vi er
her fordi dere foreldre bar barna deres til dåpen for 14 år siden. Dere ville
noe godt for barna deres den gangen. Nå er de blitt konfirmanter. Både foreldre
og menighet ønsker å gi dere konfirmanter noe godt og trygt med på veien
gjennom ungdomstiden og gjennom hele livet. Gode verdier, trygge livsrammer, en
tilhørighet til kirken gjennom alt som kan hende dere.
I dag møter vi mer enn gode verdier. Vi kommer Jesus tett inn på
livet. Han gråter! Og han er helt suveren! Han er rystet og opprørt over all
sorgen, og han gråter over en kjær venn som er død. Og så løfter han blikket
mot himmelen og tar oppstandelsen på forskudd. Han kaller den døde Lasarus ut
av graven som en mektig generalprøve på påskedagen, - første påskedag da han
selv ble reist opp av graven.
Da Jesus vakte Lasarus
opp fra de døde, viste han den makt han en gang skal vise for oss alle,
når han kommer igjen for å dømme levende og døde. Jesus sa:
Johannes 5,28 Den time kommer da alle de som er i
gravene, skal høre hans røst. 29 De skal komme fram, og de som har
gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå
opp til dom.
Dette skal altså skje med med oss alle sammen, hver enkelt og alle
sammen. Dette sa den eneste som kan ha greie på hva som skal skje med oss etter
døden, nemlig Jesus Kristus. Dette bekjenner vi hver gang vi sier
trosbekjennelsen sammen i kirken: “Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne
Sønn, vår Herre, som ... sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.”
Det er han vi kommer så nært inn på i dagens tekst. Han ble rystet og
opprørt, og han gråt over Lasarus som var død.
For femten år siden var jeg prest ved FN-styrkene i Libanon, på grensen
til Israel. En dag besøkte jeg et hjem i Blat, en landsby på en fjellhylle over
Litani-elven. Jeg stod på gårdsplassen og snakket med en eldre kvinne, da vi
plutselig hørte klaprende tresko utenfor hagemuren. Så kom det løpende skritt
på den andre siden, og høye rop. Ut av munnen på den gamle kvinnen foran meg
kom det en merkelig tåreløs jamring. Kanskje hadde hun ikke flere tårer igjen?
Hun banket seg i brystet, løftet hendene mot himmelen og sa noe med “Allah”.
Tolken hvisket meg i
øret hva som hadde skjedd. En tredve år gammel familiefar var falt i kampene
ved Tyr og Saida. Nå samlet alle seg rundt enken og barna.
Det kom løpende skritt
fra alle kanter, skrik og jamring. Så startet en sprakende jalling fra
høyttaleren i moskétårnet. Etter hvert var hele byen et eneste stort skrik som
løftet seg mot himmelen. Slik må det ha vært i Rama, som det står om i Bibelen,
det lød klagerop i byen Rama, - et Ramaskrik. (Matt 2,18)
Jeg kjente hvordan det
store skriket tok tak inne i brystet mitt og rystet innvollene mine.
Lungene var som et brusende, opprørt hav.
Slik sørget de i Midt-Østen på Jesu tid også. Vi leste i evangeliet at
Jesus ble opprørt og rystet av å se hvordan Maria og jødene gråt. Opprørt og
rystet, - det er akkurat slik det kjennes.
Og så kommer det
korteste verset i hele Bibelen: “Jesus gråt.” (v 35)
Hittil i år har jeg forrettet 40 begravelser på Nøtterøy. Det vil si at
jeg hver uke har stått ved siden av en kiste, ansikt til ansikt med med
sørgende mennesker, slik som Martha og Maria og alle vennene og naboene. Noen
av dere har også vært til stede.
Jeg blir ikke rystet
og opprørt hver gang. Vi sørger ikke slik her i Norge som i Midt-Østen. Ofte er
det gamle og trette mennesker som dør. Da er det sårt å ta farvel, men det er
ikke tragisk. Men noen ganger kommer skriket. Når en jente har tatt overdose,
når en mann har begått selvmord, når trafikken har kostet enda et menneskeliv,
eller når et lite barn ikke rekker å bli født en gang. Da blir døden så
vanvittig, og livet blir så vanvittig for oss som er igjen!
Og så står jeg der som
Jesu Kristi tjener og leser hans ord for de sørgende. Tenk om jeg kunne kalle
tilbake den døde, slik Jesus gjorde!
Jeg hadde ønsket at
jeg kunne gjøre det for de sørgendes skyld. Jeg hadde ikke ønsket det for at
folk skulle få se et under, som kom i avisen dagen etterpå. Jeg tror ikke det
ville bli flere kristne av den grunn. Det ville bare komme masse mennesker som
ville se et nytt under, og ett til og ett til. Jesus måtte stadig holde folk
igjen fra å fortelle om de under han gjorde. For folk kom strømmende for å se
tegn, de kom ikke for å ta imot frelsen. Da Jesus begynte å tale til dem, trakk
de seg bort.
Det er vel derfor Jesus stanset den gesjeftige Martha før han gikk inn
i byen. Han stanset hennes travle anklager: “Hvorfor kom du for sent, Jesus?
Hadde du vært her, da var min bror ikke død!” Der og da, med de jamrende ropene
fra byen, stanset han Martha. Det var noe som var viktigere enn alt annet. Han
måtte forsikre seg om at hun holdt fast på det aller viktigste.
25 Jesus
sier til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal
leve om han enn dør. 26 Og hver den som lever og tror på meg, skal
aldri i evighet dø. Tror du dette?"
Det er akkurat som Jesus holder fram det aller viktiste, og han slipper
det ikke før han merker Martha har tatt skikkelig tak i det han gir henne. “Tror
du dette?” spør han. Og hun svarer:
27
"Ja, Herre," sier hun, "jeg er kommet til denne tro at du
er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden."
Vi ønsker å gi dere konfirmanter noe godt og trygt med på veien gjennom
ungdomstiden og gjennom hele livet: Gode verdier, trygge livsrammer, en
tilhørighet til kirken gjennom alt som kan hende dere. Men vi ønsker at dere
skal få mer enn det: Et skikkelig tak i han som kan berge dere gjennom døden og
inn i det evige liv. Et håndtak som kan holde i de verste stormene som livet
kan gi dere.
Vi ønsker at Herren skal bevare dere og velsigne dere.
Amen.