Harald Kaasa Hammer

16. søndag i treenighetstiden, 2. rekke

Granly kirke søndag 10. september 2018 kl 11.00

Prekentekst: 1 Pet 4,12-19 ”Når en kristen lider”

Dagen prekentekst er hentet fra Første Peters brev. Jeg leser først bare det første verset:

1 Pet 4,12-19 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet.

Det er ikke uten grunn at prekenteksten i dag starter med ordene: ”Mine kjære!” Overskriften er: ”Når en kristen lider”. Når vi får nærkontakt med andres lidelser, skal vi møte dem med varsomhet og vennlighet. Og når vi selv rammes av lidelser trenger vi andres varsomhet og vennlighet.

Vi har jo tre årganger med tekster som vi leser i kirken. Hvis presten skulle velge selv hva han ville preke om hver søndag, da ville det nok bli smal kost i mange menigheter. Jeg tviler på om det var så mange som ville ha valgt dagens tekst.

I år leser vi andre årgang – eller andre rekke, som vi kaller det. Tekstene i dag handler først og fremst om lidelser fordi vi er kristne. I første årgang – eller første rekke, handler tekstene om lidelser som kan ramme alle om lever i denne verden, enten vi er kristne eller ikke. Det var noen som kom til Jesus med en mann som var døv og hadde vondt for å tale. Det er lidelser som kan ramme alle.

Jeg vil først si noe til deg som har lidelser som rammer alle mennesker.

Vi skal alle dø en gang. Det er opprivende når døden nærmer seg, enten den kommer sakte eller om den plutselig klipper av livet tvers av. I noen tilfeller er det slik at både den døde og de pårørende kjente at det var godt å slippe mer lidelser. Men har man elsket hverandre, er det sårt å sørge over det som er slutt. Og har man ikke elsket, kan det være enda sårere, fordi en kjenner så godt på alt som skulle vært annerledes. En venn av meg som ble enkemann sa det slik: ”Det må være mye verre å miste en man ikke har elsket!” Tenk på det!

Tap og sorg og savn er lidelser vi alle rammes av. Vi kan også sørge over drømmer som ikke ble noe av. Og vi kan kjenne skuffelser over oss selv eller andre, skuffelser som tapper oss for krefter, og en skam som bremser alle muligheter for lykke. Tunge tanker kverner oss ned og plukker fra oss livsglede og livslyst. Og skammen lammer oss når vi møter andre mennesker.

Så er det noen som sliter med smerter i kroppen gjennom livet. Noen ganger føles smertene som et tungt teppe. Vi kaver for å stikke hodet ut og være sosiale en stund, vi biter tennene sammen, inntil vi ikke orker mer, og så lukker det tunge teppet seg om oss igjen, og livet er bare smerter.

Vi skal med stor frimodighet søke hjelp når lidelsene tar kreftene fra oss. Mye kan lindres og mye kan leges. Men det må ikke forundre oss at vi får hver vår porsjon av lidelse. Lytt til disse ordene fra Romerbrevet, som også hører med til denne dagens tekster:

Rom 8,22-23 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

”Også vi som har fått Ånden,” skrev Paulus. Det er ikke slik at Gud setter opp en paraply over alle kristne, så vi ikke skal rammes av det som alle andre rammes av i denne verden.

Matt 5,45 Deres Far i himmelen lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

Det er plass til våre lidelser i Jesu lidelser.

Jesus er prøvet i alt, og han har delt våre lidelser. Han er vår forbeder hos Gud, vår yppersteprest, akkurat som jødefolket hadde en yppersteprest som trådte frem for Gud i tempelet og ba for folket. Det er godt at vi har Jesus som kan tre frem for Gud med vår sak.

Hebr 4,15 Vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

Hebr 5,7 Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden.

Rom 8,34 Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.

Vi har en yppersteprest, en forbeder ved Guds side, som vet hva det er å være menneske, og som kan lide med oss i vår svakhet! Det er en slik talsmann vi trenger ved Guds høyre hånd.

Vi lever i et velferdssamfunn hvor det er lett å tenke at det er unormalt å lide, og vi må gjøre hva som helst for ikke å lide. Vi skal selvsagt ikke oppsøke lidelsen. Vi skal ta vare på kropp og sinn så vi kan være til glede for andre mennesker og for Gud. Men vi må ikke bli forundret over at lidelsen rammer oss, ”som om det hendte oss noe uventet”.

Jesus lider med oss – men nå skal vi snakke om at vi kan komme til å lide med Jesus.

Det er dette som er hovedtemaet i dag. Da skal vi lese hele dagens prekentekst, fra Første Peters brev:

1 Pet 4,12-19 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven dere må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. 13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. 14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. 15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. 16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. 17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium? 18 Og er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst, hvordan skal det da gå den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.

Slik lyder Herrens ord!

Her handler det om lidelser fordi vi er kristne. Det er ikke vanlig at kristne mennesker forfølges i Norge. Men vi leser og hører stadig om forfølgelser av kristne i andre deler av verden, – særlig i områdene fra Nord-Afrika og østover til Kina.

Men også i vårt land er det mennesker som lider for sin tro. Du som er den eneste kristne i familien din, vet nok litt om det. Du som har vært den eneste kristne i klassen, vet også litt om det. Eller den eneste kristne på arbeidsplassen.

Men stort sett er det respekt og beskyttelse i vårt samfunn for mennesker som er kristne. Ja, det kan være så idyllisk at vi kan bli mistenksomme: Har vi blitt så flinke til å skjule vår tro, og blitt så redde for vise hvem vi tro på, at vi ikke virker truende på noens livsstil?

Vi kan godt slippe disse spørsmålene inn på oss. Jesus sa:

Joh 15,20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres.

Luk 6,26 Ve dere når alle taler vel om dere. Det samme gjorde også fedrene med de falske profetene.

2 Tim 3,12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

Det er ikke absolutt nødvendig at andre reagerer negativt på kristne mennesker! Vi kjenner idylliske tilstander i Det nye testamente også. For eksempel i den aller første menighet:

Apg 2,46-47 Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. 47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Men de idylliske tilstandene kan godt vekke en uro hos oss. Kommer nye mennesker til tro ved våre liv? Hvis nye mennesker kommer til tro, da kommer antagelig motstanden også!

Hvorfor blir kristne forfulgt? Jeg skal nevne tre grunner:

1. Det er ikke vanskelig å forstå at gamle venner vender seg imot deg dersom du velger en annen vei enn demet. Peter skriver om dem som har brutt med et utsvevende liv og et utsvevende miljø, og hvordan gamle venner reagerer:

1 Pet 4,4 Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strømmen av utskeielser, og de spotter dere.

Å spotte er en måte å isolere og latterliggjøre deg når du vender om. Slik viser de at det er deg det er noe i veien med, og ikke dem.

2. Det er heller ikke vanskelig å forstå at mennesker som har bygd seg opp en stor rikdom, synes det er ubehagelig at det en dag skal komme en dom. For på dommens dag legges det til grunn at alle mennesker er like mye verdt, og at ingen har rett til å gjøre seg rike på andres bekostning. Nordmenn har lenge trodd at vi ikke har bygd opp vår velstand ved slavehandel og utarming av kolonier. De fleste av oss husker at det var kolonialhandlere i vårt nærmiljø, som solgte kolonialvarer. Det bør få det til å ringe noen klokker!

Og så vet vi at det er nok mat til å mette alle syv milliarder på jorda, men det er ikke nok mat til å leve slik nordmenn gjør! Gud har gitt oss vårt daglige brød, men det er vår fordeling av maten som er gal.

Jak 5,3-4 Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 4 Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre.

3. Det er heller ikke vanskelig å forstå en stat som vil modernisere alt fra grunnen av, at de ikke tåler at noen borgere har en høyere autoritet enn staten, og sier at de vil lyde Gud mer enn mennesker. Apg 5,29.

Det var dette som skapte kristendomsforfølgelsene i de første tre hundre årene av kirkens historie. De kristne nektet å tilbe keiseren.

Vi lider sammen når en av oss lider!

Allerede i nytestamentlig tid ble kristne drept og fengslet, og menighetene ble formant til å vise omsorg for sine forfulgte søsken.

Hebr 13,3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.

Hvordan skal trygge norske kristne leve med dette?

Vi vet jo at mange av våre søsken blir forfulgt.

Mange nordmenn er blitt kjent med den egyptiske biskop Thomas. På Palmesøndag i 2017 var mer enn 2000 mennesker samlet til gudstjeneste i byen Tantra, nord i Egypt. Midt under lovsangen sprenges en bombe på en av de fremste benkene. 27 mennesker mister livet og flere blir skadet. Midt i denne virkeligheten fortsetter koptiske kristne i Egypt å samles til gudstjenestesom et levende vitnesbyrd for kristne verden over. Etter angrepet sa biskop Thomas: ”Kirkene i Vesten trenger ikke selv å bli korsfestet for å forstå meningen med martyriet. Men kristne i vest kan hjelpe oss å bære korset.” (VL 4. sept 2018, side 28)

Jeg vil anbefale at du har en post for forfulgte kristne på bønnelista di, og når du fordeler det du vil gi til Guds rike.

Kanskje er du en av dem som har opplevd mobbing, spott og regelrett forfølgelse i Norge?

Datteren til en av våre store forfattere opplevde det da hun ble en kristen. Faren satte inn en dødsannonse og erklærte henne for død.

Kanskje opplever du daglige små stikk fra familie eller medelever, naboer eller kolleger, og kjenner at disse stikkene pirker i stykker din trosglede og frimodighet. Legg merke til ordene i teksten vår. De er akkurat til deg:

1 Pet 4,14 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere.

Og Jesus sier det enda mer konkret:

Matt 10,18-20 Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. 19 Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 20 For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere.

Tenk ikke smått om det som foregår når du møter motstand. Du har Gud Ånd med deg, og vitnesbyrdet kan lede den verste motstander på rett vei. I en av de tunge rettssakene mot Paulus, utbryter kong Agrippa: "Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen." Apg 26,28.

Peter kommer med en livsnær formaning til slutt i dagens tekst:

19 De som lider etter Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.

Hvorfor skal vi vitne?

Ikke bare for å få god samvittighet. Vi skal vitne fordi mennesker trenger frelse, og trenger å høre innbydelsen til frelse så de kan komme helskinnet gjennom dommens dag.

Men vi trenger ikke frelse bare for å berges gjennom dommen. Vi trenger å bli frelst inn i Guds gode sammenheng mens vi lever her på jorden. Det er det beste som kan skje med oss! Og Guds vilje er det beste for min neste. Vårt budskap er det beste vi kan gi til andre!

La oss be om våre medmenneskers frelse, be om frelse for familie eller medelever, naboer eller kolleger, og be om at Gud må åpne en dør for dem. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Det vil jeg også! Jeg håper at du også vil at alle mennesker skal bli frelst.

Og jeg vil være klar med mitt vitnesbyrd når Gud åpner døren. La oss vende om og sette som vårt viktigste ønske for våre medmennesker at de må bli frelst!

Luther sier det slik i en preken: (over Joh 20,19-31)

Dette er den første og største kjærlighetsgjerning, at en kristen - når han har blitt en troende - skal beflitte seg på å føre andre mennesker til troen, slik han selv er kommet til troen. ...  Tjen og hjelp enhver, for ellers har dere ikke noe å gjøre på jorden.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.