16. søndag i treenighetstiden, 3. rekke
Sportsgudstjeneste i Skrim kapell
8. september 2013 kl 11.00
Pensjonert sokneprest på Teie Harald Kaasa Hammer
Velkomst og innledning
291 Syng for Herren, sol og måne (Eventuelt flere sanger med/for barna)
Samlingsbønn
Kyrie og gloria
Ordspråkene 8,12-17 (Fritt valgt lesetekst)
479 Deg å få skode
----------------------
Preken: Matt 11,16-19 LIKEGYLDIGHET OG VISDOM
----------------------
Trosbekjennelsen
0121 Pris være Gud
FORBØNN fra Familiegudstjeneste
Fadervår
714 Intet er vårt (Salme med ofring til Skrim-kapellet)
Bønn for offeret
Velsignelsen
943 Måne og sol
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Velkommen til sportsgudstjeneste på Skrim, og til å møte høstfargene her i fjellet. Vi håper det skal være en god dag for oss, både i kapellet og ute i naturen.
I naturen merker vi hvordan Gud styrer. Det virker som han har lagt ned mange lover i naturen, ting som skjer igjen og igjen. Morgen og kveld, morgen og kveld. Ja, det går helt av seg selv! Det blir nesten litt ensformig.
Hjemme hos oss har vi også noen naturlover. Hver gang jeg åpner kjøleskapet, finner jeg frisk og kald melk. Sånn har det vært hver dag, i hvert fall siden jeg giftet meg. Og hvis jeg åpner nest øverste skuff, så er det brød der. Det skjer igjen og igjen. Ja, det går helt av seg selv! Det blir nesten litt ensformig.
Men når jeg tenker meg om, så er det ikke slik likevel. Det er ensformig, fordi jeg ikke tenker meg om, ja nesten kjedelig. Jeg trenger en nøkkel for å bryte ut av kjedsomheten. Den nøkkelen heter … TAKK! Hvis jeg begynner å takke Gud, så blir det ikke kjedelig å gå tur i Guds natur. Og hvis jeg begynner å takke for kona som handler, og kjøpmannen som skaffer, og bakeren og bonden, - da skinner sola inn i hverdagen min, uansett hvor grått det er!
I dag handler tekstene om kjedsomhet og takk, om giddeløshet og lovsang, om likegyldighet og visdom. Visdom betyr å tenke seg om, så vi vet hvem som skaper oss og naturen, og lever vårt liv ansikt til ansikt med vår Skaper. Vi skal høre at visdom er å være klok og ha kunnskap og omtanke! Det er vel noe alle ønsker seg!
– La oss synge vår tro, sammen med hele naturen rundt oss: «Syng for Herren, sol og måne!»
…..
Nå skal vi synge en salme som kanskje var den første salmen som ble sunget på norsk jord. For 1200 år siden kom de første munkene fra Irland med evangeliet til norskekysten. Teksten er enda 100 år eldre, og melodien er en irsk folketone som kanskje er like gammel! «Deg å få skode er sæla å nå.»
Noen vitser med denne salmen, og sier den er reklame for SKODA. Men det har aldri stått skoda! Vi synger: «Deg å få skode …» Men vitsen er blitt så utbredt at jeg stadig hører folk synge skoda. La oss heller gjøre den flotte teksten til vår: Å skue Gud er å oppnå salighet! Vær du min visdom, min sannhet og trøst!
Evangeliet vi skal lese i dag er vondt å lese. Jesus er oppgitt over folket sitt. To tusen år tidligere hentet Gud Abraham ut fra sitt folk og sitt land, og skapte et folk som skulle bringe velsignelse til andre folk. Da Jesus kom for å sende folket ut til alle andre folkeslag med det de var bestemt til, gadd ikke folket å høre. Døperen Johannes skulle bane vei for Jesus og frelsen som kom til jord. Han ble satt i fengsel. Og Jesus som gikk rundt og gjorde bare godt, møtte bare motstand hos folkets ledere. Heldigvis ga ikke Jesus opp! Han plukket ut 12 apostler til å ta vare på evangeliet, og mange disipler som ble sendt ut til alle verdens kanter. Det kan vi være glade for!
Men i evangeliet i dag sukker Jesus. Når vi sukker tungt, er det godt å ha venner som vil lytte, - ikke sant? Nå får vi vise oss som Jesu venner, og høre på sukket hans!
Jesus sa: «Hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 17 `Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.` 18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: `Han har en ond ånd i seg.` 19 Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: `Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!` – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.» Matt 11,16-19
Slik lyder Herrens ord!
Det er drepende når noen sier: «Jeg gidder ikke!» Jesus sukket tungt over folket sitt: Det «ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: `Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.`»
Så langt synes jeg evangeliet er lett å forstå, enda så trist det er. Giddeløshet har vel alle opplevd, og vi har hørt alle slags unnskyldninger for ikke å bry seg.
Men til slutt sier Jesus noe som ikke er lett å forstå: «Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.» Lukas gjengir det litt annerledes: «Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle barna hennes.» (Luk 7,35) Det er ikke så mye lettere å forstå. Kanskje er dette et hjertesukk som var vanlig den gangen. Noe sånt som: «Jommen sa jeg visdom!» eller «Og dere skal være så kloke, liksom!» Vi skjønner hva som menes når noen kommer med et slikt hjertesukk, men vil folk skjønne det hvis de leser det om 2000 år?
Kanskje har vi et lignende hjertesukk i Jobs bok? Job hadde en ganske spydig kommentar til vennenes lettvinte forklaringer på alle Jobs plager: «Ja, dere snakker som folk flest, med dere dør nok visdommen ut!» Job 12,2. (Se også Amos 5,13 som kan være en nøkkel til å forstå hva Jesus sier.)
Jeg kan ikke forklare hva Jesus mente med det han sa. Men han gir oss i hvert fall et viktig stikkord til hva som er det motsatte av likegyldighet, giddeløshet og kjedsomhet:
Visdom er å leve tett på Gud. Visdom betyr at vi vet hvem som skaper oss og naturen, og lever vårt liv ansikt til ansikt med vår Skaper. Visdom er å være klok og ha kunnskap og ha omtanke!
Mellom alle de 66 bøkene i Bibelen, er det en egen gruppe som kalles visdomslitteraturen. Det er Jobs bok, Ordspråkene og Forkynneren, og deler av Salmenes bok, ikke minst den lengste salmen i Bibelen, Salme 119: «Ditt ord er en lykt for min fot, og et lys på min sti.» (Salme 119,105) Disse delene av Bibelen har som mål å vise veien til det gode liv. Vi finner slik veiledning til det gode liv i Det nye testamente også, for eksempel i 1. Petersbrev:
Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. 11 Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. 12 For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde. 13 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? 1 Pet 3,10-13
Det betyr ikke at de som viser en slik visdom, er spart for all sykdom og sorg som hører menneskelivet til. Men det betyr at det går an å leve et godt liv i Guds verden, et liv som Gud velsigner.
Jeg satte meg til å lese gjennom Ordspråkene mens jeg grunnet på dagens prekentekst. Lange avsnitt leste jeg høyt for meg selv. Det er 40 sider og det ble to gode timer for meg. De hjalp meg til å få øye på Guds gjerninger i verden, hva av det vi sier og gjør som støtter opp om Guds gode gjerninger, og hva som bare bryter ned. Den som søker Guds visdom, preges etter hvert av kunnskap, innsikt og omtanke. Å bruke to timer på Ordspråkene, kan hjelpe oss ut av håpløshet og oppgitthet over verden rundt oss, og hjelpe oss inn i det Gud holder på med for å frelse verden og gi den håp og nytt liv.
Visdom er et fint ord. Visdom er mye mer enn kunnskap. En vis mann er en som bruker kunnskapen sin til omtanke. Mange i vår tid synes de kjenner Gandalf fra Ringenes Herre, vismannen og veiviseren. Og alle kjenner de vise menn fra Østerland, de brukte sin kunnskap til å lete seg frem til Betlehem, hvor de tilba barnet i krybben. De ble de første ikke-jøder som fikk del i evangeliet. Det var visdom i praksis, med Guds velsignelse som resultat!
Ordsp 14,31 Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære.
Ordsp 26,18-19 Lik en galning som skyter brennende og dødelige piler, 19 er den som bedrar sin venn og sier: "Det var bare en spøk."
I Det nye testamente finner vi samlinger av visdomsord om det gode liv i de fem nettverkene som alle mennesker tilhører: Alle er vevd inn i et samfunn, alle er blitt til ved en far og en mor, og er far eller mor hvis de har fått barn, alle må arbeide for å ta vare på livet. Dette er Guds livsrammer for alle mennesker. Og så har Gud gitt oss menigheten, så vi kan bli frelst. I det vi kaller hustavlene, finner vi Guds vilje og Guds gjerning i disse fem nettverkene: Menighet og samfunn, ekteskap, familie og arbeidsliv.
Det som gjør hustavlene til mer enn sunne og gode leveregler, er at de setter oss inn i en trekant i hvert av nettverkene:
- prest og Gud og menighet
- myndigheter og Gud og folk
- mann og Gud og kone
- foreldre og Gud og barn
- arbeidsgiver og Gud og ansatte.
- Det betyr at Gud våker over hvordan presten er overfor menigheten – og omvendt.
- Og det betyr at Gud våker over hvordan myndighetene behandler folket – og omvendt.
- Gud våker over hvordan menn og koner behandler hverandre.
- Gud våker over hvordan foreldre behandler barna sine – og omvendt.
- Gud våker over hvordan arbeidsgivere behandler de ansatte – og omvendt.
Og begge de jordiske partene i nettverkene oppfordres til å leve sitt liv i gudsfrykt, altså i frykt for å ødelegge Guds skaperverk, og i respekt for at Gud vil ha rettferdighet og godhet i alle nettverkene han har satt oss inn i.
«Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» Ef 6,4 (Eller « … så de får Herrens oppdragelse og rettledning.»)
«Dere arbeidsgivere*, bruk ikke trusler mot de ansatte! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.» Ef 6,9
* I hustavlen er bibelavsnitt om slaver og herrer
brukt om ansatte og arbeidsgivere. Det blir feil å lese bibelavsnittene bare i
lys av moderne slaverier. Slavene i nytestamentlig tid kunne ha større frihet
og respekt og fullmakter enn i mange av vår tids arbeidskontrakter. Men Paulus
regnet slavehandel blant de alvorligste syndene, og oppmuntret slaver til å bli
fri, hvis muligheten bød seg (1 Tim 1,8−10; 1 Kor 7,21). Uansett gode
eller dårlige arbeidsforhold, er hovedsaken at «det er Herren og ikke mennesker
dere tjener». (Fotnote i Luthers Lille katekisme, Verbum forlag 2012)
Han bekreftet Guds vilje med menigheten og samfunnet, og med ekteskapet, familien og arbeidslivet. Og han kom for å hente oss inn igjen i Guds gode sammenheng, ved å frelse oss fra synd og gi oss en ny fremtid ansikt til ansikt med vår Skaper og Far.
Da jeg var liten, lærte jeg en morgensang av min far. Den står i salmeboken:
Hjelp oss i dag å vandre på sannhets faste vei,
hjelp oss å glede andre med hjertet vendt mot deg!
Sophie
Bonnevie 1915, Norsk salmebok nr 782
Visdom er å leve med hjertet vendt mot Gud. Da vil vi også leve vendt mot alle han er glad i!
Vi som har lært morgenbønn i Luthers Lille katekisme, vi ber slik om morgenen: «La alt jeg gjør og hele mitt liv være til glede for deg!» Den beste måten å glede Gud på, er å glede alle hans skapninger, og ta vare på de gode nettverkene han har skapt oss inn i.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
(Ordet
for visdom i GT er hunkjønn. Noen mener dette er grunnlag for å si at visdommen
er personifisert som en kvinne. Ordsp 9,1-5. Bibel
2011 bruker pronomenet hennes, selv om visdom er hankjønn på norsk. Matt 11,19
og Luk 7,35.)