Pensj. sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
16. søndag i treenighetstiden, 2. rekke
Messiaskirken, Oslo
13. september 2015, kl 11.00
Video: http://livestream.com/messiaskirken-oslo/events/4325550
73 Korset vil jeg aldri svike
526 Velsigna band som bind ... Om nokon av oss lid, så lid vi andre med.
532 Guds kirkes grunnvoll ene --- Selv om hun her må bære forakt for sine sår ... splittet
895 Ja, engang mine øyne skal ... det hjem min Frelser lovet har hver den som korset med ham bar
Salme 13,2-6 Hvor
lenge, Herre?
1 Pet 4,12-19 Når en
kristen lider
Matt 5,10-12 Salige er
de som blir forfulgt (prekentekst)
Kjære menighet! Nåde
være med dere, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
I dag har Jesu ord en tydelig adresse: Til dere som lider fordi dere hører Jesus til, og dere som bærer på vonde opplevelser på grunn av troen. Kanskje du har med deg en angst fordi du har opplevd noe vondt som kristen, det kan for eksempel være en telefonskrekk. I dag har Jesu ord adresse til deg! Jeg ber om at Jesu ord må nå fram til deg, så du kjenner at han taler til deg!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus. Vi skal lese fra Bergprekenen. Dere som har bibel, kan slå opp i Matteus 5, og vi skal lese fra vers 10 til 12. I min bibel er det på side 1089, – altså Matteus 5,10-12. Vi reiser oss.
Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Slik lyder Herrens ord!
La du merke til klageropene fra Salme 13? Kjenner du at det er ord som åpner en stengt dør inne i deg?
Sal 13,2-5 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg? 3 Hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen og sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal fienden ha makt over meg? 4 Se meg! Svar meg, Herre, min Gud!
Slike ord kan forfulgte rope til Gud. Med slike ord kan du rope til Gud når du har smakt forfølgelse. Slike rop tåler Gud å høre! Og slike ord lytter han til.
Mange av oss har ikke opplevd noe i nærheten av det Jesus forbereder disiplene på i bergprekenen. Vi skal gi ordet til dere som har slike erfaringer med Jesus. Og vi skal lytte.
Hebr 13,3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.
I den store domsscenen i Matteus 25, taler Jesus til de rettferdige og sier:
Matt 25,35-36 Jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.` … 40 `Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.`
Her snakker nok Jesus først og fremst om hvordan gode og rettferdige kristne behandler Jesu minste søsken, hans disipler og sendebud til verden. I den senere tid er det blitt vanlig å tolke dette allment, at Jesus kaller alle som er i fengsel for sine minste brødre. Jesus kaller oss til å vise kjærlighet til alle, men her snakker han nok om sine disipler, om omsorg for dem som blir fengslet og forfulgt på grunn av at de er Jesu disipler. Tidligere i Matteusevangeliet, da Jesus sendte disiplene ut i tjeneste, sa han:
Matt 10,40 Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. … 42 Og den som gir en av disse små om så bare et beger kaldt vann å drikke fordi han er disippel – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn!
I dag gir Jesus ordet til dere forfulgte. Han gir dere sin oppmerksomhet. Og han kaller resten av menigheten til å gi dere sin oppmerksomhet.
I disse dager er dette blitt en spesiell utfordring i vår del av verden. Vi venter en bølge av flyktninger. Den største flyktningebølge siden annen verdenskrig. Fra Syria og fra landene i Øst-Afrika. Mange er muslimer, men de flykter altså til oss, til en verdensdel som enda er preget av kristen tradisjon.
Dette er gamle kristne landområder. Til Syria kom apostlene Thomas og Taddeus. Til landområdene som i dag er Egypt, Eritrea, Sudan og Somalia kom apostlene Matteus, Mattias, Jakob Alfeus og Simon ivreren.
Det er sterke kristne tradisjoner som har levd i disse landene fra apostlenes tid til i dag. La oss ta imot dem, og lytte til deres historier. Vi kan ha mye å lære. Og kanskje har vi også noe å gi dem. De flykter til oss! La oss ikke skuffe dem!
Det er dere som får Jesu ord. Først sier han «de som». Det er ikke alle som blir forfulgt for troens skyld. Det er ikke alle som har smakt noe av forfølgelse. «De som» betyr ikke alle. Men til de som blir forfulgt for troens skyld, sier Jesus «dere»:
Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.
Himmelriket er deres! Du som lider for troens skyld, får en spesiell tilknytning til Jesus, du får en spesiell Jesus-erfaring som andre ikke får. Legg merke hva Paulus skriver i «Gledens brev» til Filipperne:
Fil 3,8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus … 10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Den som lider for troens skyld, får del i Kristi lidelser. Ja det er en spesiell tjeneste i kirken å lide for Jesu skyld.
Kol 1,24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken.
Det var ikke bare Paulus. I Apostlenes gjerninger leser vi at Peter og de andre apostlene ble fengslet og kalt inn for Rådet. De ble pisket og forbudt å tale i Jesu navn.
Apg 5,41 Apostlene forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.
I vår sterke misjonssalme: «Din rikssak, Jesus, være skal min største herlighet» har vi en linje som knytter vår lidelse til Jesu lidelse: «Lukk meg i dine smerter inn, og gjør meg sterk og varm!»
Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
Det er ingen skam å lide for troens skyld, for Jesu skyld og for evangeliets skyld. Jeg tror alle vi som har fått føle litt av hva det koster å være en kristen, kjenner på skam. Akkurat som alle som blir mobbet kjenner på skam. Og de trenger å løftes ut av skammen.
Jesus løfter forfulgte mennesker ut av skammen: Han gir salighet i stedet for skam: «Himmelriket er deres! Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»
De døve har et talende tegn for salighet: Glede – hjemme hos – Gud. Du som lider for troens skyld, eier en glede hjemme hos Gud. Den gleden løfter deg ut av skammen og gjør deg salig, helt salig!
Det ligger fristelser i alt som er godt og riktig. Jeg skal nevne tre fristelser når en lider.
Da Sør-Afrika reiste seg fra apartheidregimet, var det viktig å skjelne mellom victim og survivor, mellom å se på seg selv som offer eller overlevende. De som bar sår etter apartheid, var opptatt av ikke å havne i en selvopptatt offer-rolle. De hadde jo overlevd apartheid! De hadde jo overlevd fornedrelse, utnyttelse og overgrep! De var på det seirende laget! «We shall overcome some day!»
Det kan være til ettertanke for noen og hver! Det er en fristelse å innta offer-rolle: «Jeg får det ikke til fordi andre er slemme, fordi ikke andre vil se meg og anerkjenne meg, fordi dette har rammet meg.» Noen drukner i sutring, og drukner alle som nærmer seg i sutringen sin. Til oss alle lyder et kall til å reise oss og overleve! Til å ta ansvar for livet vårt, med alle sår og skrammer vi har fått. Vi har en frelser som ble reist opp fra døden, og han vil reise oss opp fra vår synd og skam, og han vil reise oss opp fra andres synd og skam som har rammet oss: «Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen!» Vi er på det seirende laget!
Legg merke til hvor realistisk Peter er i sitt brev. Peter som opplevde fengsling, pisking og ydmykende rettsaker, og til slutt ble korsfestet opp ned i Rom, til dobbelt vanære i Jesu følge:
1 Pet 4,14-16 Salige er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere. (!) 15 La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller for å ha blandet seg opp i andres saker. 16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet.
«La det bare ikke skje!» Det finnes ufordragelige kristne. Det finnes kristne som oppfører seg som drittsekker, og får pepper fra andre med god grunn. De skal ikke pynte seg med martyrglorie! De skal lære å leve slik Jesus levde:
Fil 4,5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.
Den som opplever urett kan fristes til å svare med urett. Altså å mene at urettferdig behandling gir oss en etisk unntakstilstand. Men vi leste fra Peters brev:
1 Pet 4,19 De som lider etter Guds vilje, skal overgi sin sjel til den trofaste Skaperen og gjøre det gode.
Jeg ønsker for deg som har smakt noe av forfølgelsen, og som har kjent skammen over å bli foraktet for Jesu skyld og troens skyld og evangeliets skyld, - jeg ønsker for deg at du har fått et Jesus-ord akkurat til deg i dag. Og jeg ønsker for menigheten, at det må være plass for lidelsen i menighetens liv og plass for klagen. Menigheten er Kristi kropp på jorden, skrev Paulus:
Rom 12,5 Vi er alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.
1 Kor 12,26 Om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen.