Sint i dypet
av mitt hjerte
rasende på
voldsmanns ferd
Hvorfor laget
du den smerte,
hvorfor brøt
du ned mitt verd?
Med forakt jeg
ser til deg
Hold deg
alltid unna meg!
Tilgi, sier
varme stemmer
med et blikk
som ei forstår
Jeg hans
adferd aldri glemmer
Ekkel hånd meg
stadig når
Skrike vil
jeg, rope ut:
Synden hans,
den kjenner Gud!
Ja.. Guds lam
den synden kjenner
også kroppen
hans fikk sår
Skammens
tornekrone brenner
mens han taus
iblant dem står.
Se Guds lam!
Han alt har båret
følgene av
voldsmanns ferd,
Der på kors
han henger såret,
viser han hva
jeg er verd
Tårevåt jeg
ser til deg.
Hold deg
alltid nær til meg!
Åse Mostad, Vårt Land 14.4.92
Korset er et tegn både for den
som gjør synd, og for den som er offer for andres synd. Så alvorlig tar Gud
overgrepet, så mye må det til for å sone det han gjorde mot deg. Hvis en
voldtektsmann fikk en bot på 25 kr, ville jenta føle at hun ikke var verd mer
enn det. Der Jesus henger på korset, blir det tydelig hvor høyt Gud verdsetter
henne.
Det er
smertefullt å gå inn i en sak om incest eller andre overgrep, både for offeret
og for overgriperen og for dem som står rundt dem. Både for offeret og for
overgriperen kan det være et sjokk at det som skjedde gjorde så vondt.
Tilnærmingen må gjøres slik at partene våger seg frem i lyset, både de som har
påført en annen belastende opplevelser og offeret som har fått belastningen.
Gapestokken hjelper ingen. Vi må komme forbi fnyse-stadiet, så vi kan åpne
dører for begge parter til oppgjør og hjelp.
Min fortvilelse og Guds raseri
På korset blir
begge parter tatt på alvor. Overgriperen får se hvor dramatisk Gud ser på det
han har gjort. Offeret får merke Guds raseri på hennes vegne. Derfor kan
arbeidet med å løse opp de vonde knutene skje under korset, men i to atskilte
rom. Såret er så ømfintlig at en ikke
skal foreslå noe møte før mange skritt er tilbakelagt. Kanskje skal det ikke
skje i dette livet. Offeret må først komme seg på bena, så hun kan se
overgriperen ansikt til ansikt, og ikke nedenfra. Det er så mye som må få tid å
gro etter et tillitsbrudd og en fornedrelse. I så dyptgripende saker må en
overlate overgriperen til Gud og en egen sjelesørger, og ikke presse
overgriperens sjelenød ned over offeret.
Må jeg tilgi?
"Tilgi,
sier varme stemmer, med et blikk som ei forstår." Mange har forstått så
lite av dybden i et overgrep, at de buser ut med at "Du må jo tilgi!"
Slik har mange fått en ekstrabyrde som dytter dem ned i selvforakt og
skyldfølelse. Det kreves tid og tid og atter tid, - og dyp respekt, så en ikke
gjør vondt verre.
Mange kvinner har tilgitt seg til døde,
bokstavelig talt, fordi de ikke har fått hjelp til å skille mellom tilgivelse
og ny sjanse. En mishandlet ektefelle må ha rett til å beskytte seg, og si:
"Jeg tilgir deg for det du har gjort, fordi du innrømmer det og er lei deg
for smertene mine. Men jeg kan ikke ta sjansen på at det samme kan skje en gang
til."
De som har opplevd incest eller
overgrep, bør absolutt finne en de kan ha tillit til. Det er for tunge ting å
bære for seg selv. Det samme gjelder de som har begått incest eller overgrep.
På hjemmebane
Et overgrep
blir dobbelt sårende når det skjer i et fellesskap som skulle være tillitsfullt
og trygt. Salmenes bok gir oss ord til fortvilelsen. Til Gud kan vi rope om
gjengjeldelse, uten frykt for å gjøre noen urett. For Gud vil dømme rettferdig.
(Rom 12,19)
Det er ikke en fiende
som håner meg
- det kunne jeg nok
tåle,
ingen uvenn som
ydmyker meg
- da ville jeg gjemme
meg for ham.
Nei, det er du, min
likemann, min gode venn og kjenning,
- vi som hadde fortrolig
samfunn
og vandret i festtog
til Guds hus.
La døden komme over
dem, la dem levende gå til dødsriket!
For ondskap har de i
hjem og i sinn.
Men jeg vil rope til
Gud, og Herren skal frelse meg.
Både kveld og morgen
og midt på dagen
må jeg klage og sukke.
Han vil høre når jeg
roper,
fri meg ut av striden
og gi meg fred,
enda mange går imot
meg.
Gud skal høre meg og
ydmyke dem,
han som sitter på
tronen fra eldgammel tid. ‘Sela’
For de forandrer seg
ikke og frykter ikke Gud.
Fienden legger hånd
på sine venner,
skammelig bryter han
sin pakt.
Hans tale er glattere
enn smør,
men i hjertet tenker
han på strid.
Hans ord er mildere
enn olje,
likevel er de som
dragne sverd.
Kast på Herren det
som tynger deg,
han vil sørge for
deg!
Han vil aldri i
evighet la den rettferdige vakle.
Men du, Gud, styrt
drapsmenn og svikere
ned i den dype
graven,
så de bare får
halvparten av sine dager.
Men jeg setter min
lit til deg.
Salmenes bok 55,13-24