Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

15. søndag etter pinse, Tilleggstekst

5. september 1999

 

Salmer

            775     Rinn nå opp i Jesu navn                   

                                   1 TESS 5,15-24 FORMANINGER

            316     Frå sola stig og strålar                  

                                   LUK 17,11-19 DEN TAKKNEMLIGE SAMARITAN

            086b    Herre du har reist meg opp

            ---------------------

                                   SALME 146,1-10 HERREN VERNER DE HJELPELÖSE

            ---------------------

            309     Jag kan icke räkna dem alla               

            656     Vår lovsang skal møte deg, Kristus         

                                   NATTVERD

            529     Om alle mine lemmer                       

            268     Herre Gud, ditt dyre navn og ære          

Ukens preken i Tønsbergs blad

Denne søndagen møter vi takknemlige mennesker i tekstene. Prekenteksten er en overstrømmende takk fra en som er reddet fra en dramatisk livskrise.

Salmenes bok 116,12-16

Hvordan kan jeg gjengjelde Herren  for alle hans velgjerninger mot meg? Jeg løfter frelsens beger  og påkaller Herrens navn. Jeg vil innfri mine løfter til Herren  i nærvær av hele hans folk. Det er dyrebart i Herrens øyne  at hans fromme dør. Å, Herre, jeg er jo din tjener,  din tjener og din trellkvinnes sønn.  Du har løst mine lenker.

 

Den gangen var det vanlig at de som var i ytterste nød ga et løfte til Gud om å lovsynge ham i hans tempel, hvis han bare ville redde dem ut av nøden. I vårt land har det vært en annen kultur, særlig langs kysten. Sjøfolk i havsnød har lovet Gud at om han bare ville frelse dem, så skulle de lage en modellskute til kirken hjemme. I mange av kirkene våre henger det slike skuter, med slik forhistorie. Når man sitter trygt og godt på land, kan man diskutere verdien av slike løfter. Men for de som har ligget og klamret seg fast til båthvelvet, gir det mening. Det må være ganske sterkt for dem å se sitt eget løfte-skip henge i kirketaket.

            Det er en god skikk å komme til kirken for å takke etter en stor livskrise. For mange er det nok slik å bære barnet til dåpen etter en dramatisk fødsel. Det setter hele livet i et annet perspektiv.

            Gud er så raus at han sier: “Kall på meg på nødens dag,  så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.” Vi kan vel føle at det er flaut å rope på hjelp i nøden, hvis vi ikke bryr oss så mye om Gud ellers. Men Gud tar også imot slike nødrop. Han er ikke smålig.

Hva er det å takke?

Å takke er livskunst. Og vi bør lære barna våre å takke, som en livskunst, og ikke som et press. Å takke er å få øye på den som gir, og se hva som skjer når en får en gave. Den som takker, tar imot enhver gave som et kjærtegn, og smiler opp mot den som gir. Takken får gaven til å lyse, både for den som får og for den som gir.

            Takk er å gi gaven en hedersplass på veggen. Og når vi får en synlig takk, bør den også få hedersplass, så vi stadig minnes om den som vi gav kjærlighet og som tok imot kjærligheten ved å takke.

            Slik er det også i forhold til Gud. Når vi kommer i gang med å takke, så blir det lys og glede i troen. Da kveles ikke troen av alt vi ikke forstår, og alt vi ikke kan gjøre noe med. Da fester vi øynene på det vi forstår, - og livet blir lettere å leve.

            God søndag, og vel møtt til takke-gudstjeneste!

 

-----------------

Momenter

Tekstene

1. Tess 5,15-24 Takk Gud under alle forhold

Luk 17,11-19 Den takknemlige samaritan

Lovprisningssalmer

Salme 113-118 kalles “Det egyptiske hallel” (114 om utferden). Salme 120-136 kalles Det store hallel (sanger ved festreisene). En tredje hallelsamling er Salme 146-150.

Salme 117 i påskefeiringen

Salme 113-118 ble brukt ved påskefeiringen. Det betyr ikke at de er skrevet til slik bruk. Derfor kan vi ikke tolke salmen utfra en påskekontekst. Men det kan ha interesse å vite hvordan salmen senere ble brukt.

            Når folkemengden sang “Velsignet være han som kommer i Herrens navn” (118,26) på palmesøndag, er det antagelig fordi de sang den på vei til påskefeiringen. Sangstrofen var en nærliggende assosiasjon, uten særlig intensjonsdybde.

Johannes 12,16  Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik.

 

Salme 113-114 ble sunget før Seder-måltidet, og Salme 115-118 etter.

            Det fylles og drikkes fire beger under Seder-måltidet: Livets beger (lachaim = “skål”), Frihetens beger, Velsignelsens beger (1 Kor 10,16) og Håpets beger (for Jerusalem). Det er mulig at dette siste fylles ved lesningen av Salme 115-118, når “frelsens beger” blir nevnt i 117,

 

Matteus 26,30 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. [lovsangen: Salme 113-118, som ble sunget i to avdelinger under påskemåltidet.]

 

Jan Rantrud (Vårt Land 12.4.95) gjør et nummer av dette. Det virker som Jesus avsluttet måltidet før den jødiske haggada var fullført. “Frelsens beger” og en del av det usyrede brød (afikoman) stod igjen. Rantrud mener dette peker frem mot fortsettelsen i kirkens nattverd.

Salme 116

Salme 116 er en individuell takkesalme. Det er en som har ropt til Gud i en dramatisk krise, og som har lovet å bære frem sin takk i tempelet. Han er blitt hjulpet, og innfrir nå sitt løfte.

Prekentekst

Salmenes bok 116,12  Hvordan kan jeg gjengjelde Herren  for alle hans velgjerninger mot meg?

 

Salmenes bok 116,13  Jeg løfter frelsens beger  og påkaller Herrens navn.

Sannsynligvis betyr “frelsens beger” et takkoffer som skal bæres frem.

I “Lov om ofringer på høytidsdager” inngår et drikkoffer.

4. Mosebok 28,7 Drikkofferet som hører til det første lammet, skal være en kvart hin (1,5 liter), et offer av sterk drikk som du bærer fram for Herren i helligdommen. (1 hin = 6 liter)

 

“Frelsens beger” kunne også være billedtale for befrielsen. Motsatsen er vredens beger.

Jesaja 51,17 Våkn opp, våkn opp og reis deg,  Jerusalem, du som måtte drikke  vredens beger fra Herrens hånd  og tømme helt til bunns  den skålen som gjorde deg ør!

Jeremia 25,15 Således talte Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette beger med min vredes vin ut av min hånd og la alle de folkene jeg sender deg til, drikke av det.

 

Salmenes bok 116,14  Jeg vil innfri mine løfter til Herren  i nærvær av hele hans folk.

Salmenes bok 22,22  Frels meg fra løvens gap  og fra villoksens horn! Du bønnhører meg. 23  Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,  lovsynge deg i menigheten. (35,17-18)

 

Salmenes bok 116,15  Det er dyrebart i Herrens øyne  at hans fromme dør.

Ikke lett å omsette til begripelig norsk!

Det kan bety at Herren ser frem til å få de fromme hjem til seg. Men det er å strekke teksten. I vers 8 takker salmisten for at Herren reddet ham fra døden. Det betyr nok heller at de fromme er dyrebare i Guds øyne, og han redder dem fra døden.

Salmenes bok 72,14  Han løser dem (småkårsfolk og fattige) fra tvang og vold,  deres liv er dyrebart i hans øyne.

 

Salmenes bok 116,16  Å, Herre, jeg er jo din tjener,  din tjener og din trellkvinnes sønn.  Du har løst mine lenker.

“Din trellkvinnes sønn” uttrykker ytterligere avhengighet. Det er frihet å være Guds tjener og trell! Den som er Herrens trell, er ingen annens trell!

Til prekenen

Votivskip

Norsk variant av “løfte til Herren”

Takk

En viktig del av menneskelivet, for at det skal være sundt og godt.

Vi lærer barna å takke, - for maten og for gaver.

En kunst, - så det ikke blir et press.

Godt å friske opp for oss voksne også.

Noen har med seg en allergi mot krampaktig takk fra 70-årene:

Katryn Cullman: “Guds makt ved lovsang” Corrie ten Boom: “Skjulestedet” om søsteren som til og med takket for lusene i fangebrakka. Vi kan lett avfeie Polyannas “være-glad-leken”. Men vi kan komme til å kaste barnet ut med badevannet, dersom vi latterliggjør takkens helbredende virkning.

Det er tid for klage også. Det er ikke slik at alle må takke uansett!

Jakob 5,13 Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. 14 Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.

 

1. Livskunst

Count your blessings, name them one by one.

You will be surprised of what your God has done.

Det lyser opp i oss, når vi begynner å takke.

“Hvor ofte skal Gud takkes?” av Henrik Wergeland

- som der er penger i Engeland (!)

 

2. Å ta hverandre på alvor

- ta imot en utstrakt hånd, og legge merke til omtanken.

- la en gave være et vennskapsbånd. Gi gaven en hedersplass, som en god påminnelse.

 

3. Vi kan også svare Gud med takk, og kjenne hvordan takken lyser opp troen.

<> å grave seg ned i sine synder og sine nederlag.

Kallet til bot er ikke kall til depresjon. Målet med tilgivelsen er å bli tilgitt og så ta imot hans gode gaver og gripe om dem i takk. Sette ord på hva de betyr.

<> å grave seg ned i alt vi ikke kan begripe, all urettferdighet i verden o l.

Heller takke for gave etter gave. Det styrker troen.

 

4. En invitasjon til takk.

Filipperne 4,6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

 

Særlig i sorgens tid er dette et godt løfte, og takken er en viktig nøkkel til troen og håpet.