15 søndag etter pinse, 2. rekke
Nøtterøy kirke
13. september 1998
570 Syng for Herren, hele verden
Salme 103,1-6 MIN SJEL, LOV HERREN
363,1-4 Å, om min lovsang kunne lyde
Ef 5,15-20 PASS PÅ HVORDAN DERE LEVER
363,5-6 Med sang på sang jeg vil deg ære
--------------------------
Joh 5,1-15 DEN SYKE VED BETESDA
--------------------------
314 Løftene kan ikke svikte
FORBØNN
487 Ingen er så trygg
DÅP
618 Fylt av glede
156 Velsignet vær, o Jesus Krist
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
I dag kommer seks familier med små barn for at de skal døpes. Det er en dag for takknemlighet for livets gave. Og nå er dere i Skaperens hus. Dette er stedet for å takke og vise deres glede over det Skaperen har gjort i deres familier.
Tekstene og salmene denne dagen innbyr til takk. Det er godt for oss å regne opp Guds velgjerninger i våre liv, og sette ord på hva Gud har gjort. Da løftes våre øyne så vi ser litt lenger, og ser den store sammenhengen, - at vi har en Gud og skaper som gir oss det vi så lett tar som en selvfølge. Mange mennesker løfter øynene slik hver gang de skal spise, og fester øynene på ham som i dag gir oss vårt daglige brød, som gir oss helse og glede og daglig brød. Han som metter liten fugl, velsigner vår mat.
Det er derfor vi takker, og lærer våre barn å takke. Å takke er å feste øynene på den som gir meg en gave, - og dermed blir en gave mye mer enn noe jeg slipper å betale for. Når jeg fester øynene på den som gir meg en gave, oppdager jeg at gaven er en kjærlighetsgave, og jeg gir kjærlighet tilbake til den som gir, og straks er livet gladere både for meg og for han som gir. La oss lukke opp øynene våre og hjertene våre for Gud, så vi ser hvor gavene kommer fra, - og la oss lukke opp vår munn og takke ham med lovsangene i dag.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder, - og la oss åpne oss for hans tilgivelse.
Forrige søndag leste vi fra Bergprekenen om å elske våre fiender. Jesus underviste dem som skulle gå ut med evangeliet, om at de skulle se lenger enn til den urett andre gjorde, - de skulle få øye på dem som var fiendtlige, og se hvordan Gud strakte seg ut til dem også, med sin kjærlighet. Gud vil at alle menesker skal bli frelst, og lære sannheten og kjenne. Vi skal ikke bare stoppe uretten, vi skal rekke ut evangeliet til dem som gjør urett, så de kan bli frelst.
Teksten i dag handler ikke om fiender, men om hvordan Jesus får øye på enkeltmennesket mitt i en rotete situasjon, - et menneske som alle har gitt opp. Jeg har en bønn for meg selv denne formiddagen, og for hver av dere, at vi må smittes av Jesu nød for dem som andre har gitt opp, og hans nød for dem som søker hjelp alle andre steder enn hos Jesus. Ofte har vi dem så tett innpå oss, at vi mister av syne at de trenger å slippe Jesus til i livet sitt. I dag skjer det igjen at Jesus overrasker oss med sin måte å møte mennesker på.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 5. kapittel fra vers 1:
Johannes 5,1 Det var en av jødenes høytider, og Jesus drog opp til Jerusalem. 2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger, 3 og der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. [De ventet på at vannet skulle bli rørt opp. 4 For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.] 5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. 6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: "Vil du bli frisk?" 7 Den syke svarte: "Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg." 8 Da sier Jesus til ham: "Stå opp, ta båren din og gå!" 9 Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk. Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: "Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren." 11 Han svarte: "Han som gjorde meg frisk, sa: Ta båren din og gå!" 12 "Hvem er den mannen som sa at du skulle ta den og gå?" spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem han var. For Jesus hadde trukket seg unna, fordi det var så mye folk der. 14 Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: "Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg." 15 Mannen gikk, og han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Det var nå også et spørsmål! Her har mannen ligget i syk i 38 år, og ventet på et under. Han har hatt et fortvilet håp om at én dag skal han være heldig, og komme ut i vannet i rette øyeblikk, så han kunne bli frisk. Og så kommer Jesus og spør: “Vil du bli frisk?”
Jesus kunne bare ha knipset med fingrene, og så ville mannen blitt frisk. Men han stanser høflig og respektfullt, og spør: “Vil du bli frisk?”, og så lytter han til mannens nød: “Jeg har ingen som hjelper meg!”
Det er mange som så gjerne ville hjelpe sine nærmeste frem til Jesus. Men de har nesten mistet motet, for de vet ikke hvor de skal begynne. Andre har skjøvet slike tanker tilbake med ordene: “Jeg vil ikke være innpåtrengende!” Nei, det er jo bra, - men for den som trenger hjelp, kan din frykt for å være innpåtrengende, like gjerne føles som at du ikke bryr deg.
Jesus var ikke innpåtrengende. Han viste en respekt og høflighet som nesten er komisk: “Vil du bli frisk?” Husker dere det samme fra historien med den blinde Bartimeus som satt og tigget ved veien. Han ødela hele feststemningen i Jeriko, da han begynte å skrike og rope etter Jesus. Jo mer folk hysjet på ham, jo mer ropte han. Og Jesus stanset. Situasjonen var helt opplagt. En blind tigger skrek om hjelp. Likevel spør Jesus: “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?”
Her er mye å lære for den som vil hjelpe andre frem til Jesus.
Det andre jeg legger merke til ved Jesus er hans tilbøyelighet til å stanse ved den enkelte. Han er på vei til en høytid i Jerusalem. Folk kommer strømmende langs alle veier inn til Jerusalem og tempelplassen. Men Jesus tar av til høyre fra folkestrømmen og inn til Betesda-dammen, hvor det lå en mengde syke, blinde, vanføre og lamme.
Og så er det ett menneske han snakker med. En som har vært syk i 38 år. Jesus grep ikke sjansen til å tale til den feststemte folkemengden inne på tempelplassen, heller ikke til den store flokken av syke, men til én.
Dette kan vi ta etter. Men det er noe vi ikke kan ta etter også. Jesus visste om denne mannen, at han hadde vært syk lenge. Dette er viktig å ha klart i tanken når vi nærmer oss mennesker som tenger å møte Jesus. Jesus kjenner dem på forhånd. Han har vært med å skape dette mennesket, og kjenner hver muskel og hver tanke i den som vi bare ser utenfra. Jesus er ikke fremmed for noen.
Ved sin respekt og høflighet og omtanke for den enkelte, forløser Jesus et av de såreste hjertesukk som vi finner i Det nye testamente: “Jeg har ingen...”
Jeg tror nok mange opplever at bak en avvisende maske, er det ofte et ensomt menneske. Vi kan bare tenke på oss selv. En porsjon ensomhet har vel alle mennesker, men hvor mye viser vi til andre?
Jeg husker jeg satt ved et bord sammen med en prestekollega en gang. “Hvordan har du det, i menigheten, da?” spurte jeg. “Det er mange hyggelige mennesker der,” svarte han, “men det er ingen som spør etter min sjel!” Når en prest sitter med en slik lengsel, så er det vel mange andre som gjør det også.
Det er avsnitt i fortellingen om den syke ved Betesta-dammen, som ikke er helt lett å begripe.
3 Der lå det en mengde syke: blinde, lamme, vanføre. [De ventet på at vannet skulle bli rørt opp. 4 For en Herrens engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, hvilken sykdom han så led av.] 7 Den syke sa til Jesus: "Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg."
Det høres ganske sært ut. Én ting er at vi ikke vet om noe slikt fenomen i dag, og en annen ting er at det føles så urimelig at en Herrens engel skulle skape så mange frustrasjoner. Det høres ut som et rent lottospill, hvem som blir helbredet og hvem som må vente, kanskje i opptil 38 år.
Jesus går ikke inn i noen forklaring eller bortforklaring, - og heller ikke Johannes som har skrevet dette evangeliet. Det avsnittet som beskriver dette fenomenet finnes ikke i de eldste kopiene vi har av Johannesevangeliet heller. Men Jesus går ikke inn på dette i det hele tatt. Han ser et fortvilet menneske som søker hjelp. Han begynner ikke å diskutere eller forklare, han gir en håndsrekning.
Ja, det som er enda mer spesielt, er at Jesus ikke spør etter troen en gang!
Da jødene spurte hvem som sa at han skulle ta båren sin og gå, står det: 13 “Han som var blitt frisk, visste ikke hvem han var.” Akkurat det samme står det om den blindfødte som vi leser om i kapittel 9. (vers 36) Han visste heller ikke hvem han var som hadde helbredet ham. Jesus krever ikke en formulert tro for å gi en håndsrekning. Det er nok at noen ber om hjelp og slipper ham til.
Her gir Jesus oss enda et eksempel på hvordan vi skal nærme oss mennesker som trenger å slippe Jesus inn i livet sitt.
Mange ganger ser vi at Jesus gir slipp på mennesker som har hatt et betydningsfullt møte med ham. (Mark 10,22 Mark 5,19 Luk 15,24 Joh 4,50) Det kan være at noen trenger en påminnelse om ikke å bestemme hvordan andre skal reagere når de har møtt Jesus.
Ville ikke alt ha blitt annerledes i Nøtterøy menighet hvis det skjedde helbredelser ved hver gudstjeneste? Det er mulig det. Det er mange blant oss også som bærer på sykdommer, og har gjort det i mange år. Men vi ber også om helbredelse for oss selv og for hverandre. Noen kommer til presten og ber om forbønn, på tomannshånd eller i kirken. Under Alpha-kurset sist vinter, var det mange som kom frem mens vi var samlet, som ba om forbønn for sykdom og andre lidelser, og jeg la hendene på han og henne og ba for henne.
Jeg tror det er åpenhet for helbredelser og lengsel etter helbredelse i vår menighet, like mye som vi leser om i prekenteksten. Og det er jo tydelig at Jesus ikke krever at vi skal tro på en spesiell måte eller be på en spesiell måte.
Men hvorfor skjer det så sjelden helbredelser i vårt land? Ja, det kan ikke jeg svare på. Det lå mange andre syke ved Betesda-dammen. Vi hører bare om én som ble helbredet. Jødene som så den helbredete mannen begynte å diskutere reglementer for helgefreden, de kom ikke til tro på Jesus. Til og med da Jesus vakte Lasarus opp fra de døde, prøvde de å finne måter å stoppe Jesus på. Det er ikke noen garanti for menighetsvekst om det skjer helbredelsesunder i Nøtterøy kirke.
Det ser ut som Jesus arbeider på forskjellig måte i ulike land og kulturer og i ulike befolkningslag. I misjonen ser vi at det som når frem til mennesker er skolearbeid ett sted (som i Bangladesh), et annet sted er det nødhelp og sykepleie (som i India), - ett sted er det undergjerninger (som på Madagaskar), et annet sted er det gode argumenter (som i Japan), - ett sted er det hjelp til å kaste fangebåndene av seg (som i Sør-Amerika), et annet sted er det hjelp til forsoning (som i Sør-Afrika), - ett sted er det hjelp med å bygge kraftverk (som i Nepal) og et annet sted er det hjelp til å bygge veier og kommunikasjoner (som i Sør-Sudan).
Slik kunne jeg også nevne ulike veier frem til enkeltmennesker: Paulus ble blindet utenfor Damaskus, Jerusalemborgerne fikk et stikk i samvittigheten på pinsedag, Filip slapp alt han hadde i hendene da Jesus sa “Følg meg”, Natanael fikk ros av Jesus, Sakkeus fikk uventet besøk, og så videre og så videre.
Han la ikke skjul på at han var kommet for å frelse. Det som imponerer er at han holdt fast på dette midt i ganske innfløkte og opphetete debatter. Han kunne bryte av midt i en diskusjon og si:
Johannes 5,34 Jeg sier dette for at dere skal bli frelst.
Det kunne vel vært fristende å stoppe munnen på de andre med knusende argumenter. Men Jesus så forbi aggresjonen og inn til mennesket som trengte frelse.
Jesus var svært tydelig overfor mannen fra Betesda-dammen:
14 "Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg."
Hva kunne være verre enn å være syk i 38 år? Det må være å gå fortapt. Jesus var kommet for å lete etter det som var fortapt og frelse det. Det sier han når han er hjemme hos Sakkeus, og har forandret livet hans. (Luk 19,10)
Jeg vil gjerne gi en oppmuntring til dere som har bedt for deres kjære gjennom mange år, og som har en inderlig lengsel etter at de skal få et avgjørende møte med Jesus. Dere vil det samme som Jesus!
S97 nr 47
Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år,
om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.
Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om det drøyer, det fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!
“Hva vil folk si?” Dette er nok et hinder for omvendelsen for mange flere enn vi aner. Mannen var ekstremt uheldig.
10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: "Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren."
Det hender at jeg spør brudepar som jeg snakker med: Hva ville du sagt hvis mannen din kom hjem og sa at han var blitt en kristen? - Jeg husker særlig en dame som sa: Da ville jeg blitt med ham! Mannen ble ganske blid!
I går hørte jeg om en misjonsleder som bar på en vond hemmelighet fra fortiden sin. Han skjønte at menigheten burde få vite hva som hadde skjedd, men gruet seg voldsomt for reaksjonene. Da han endelig tok mot til seg, opplevde han at sympatien slo mot ham, og en etter en i menigheten stod opp og bekjente sine synder, og det gikk en strøm av forsoning gjennom menigheten.
Det kan gå slik også! Det er flere eksempler på det.
14 Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: "Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg." 15 Mannen gikk, og han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
På tempelplassen for å takke.
Jesus sa ikke alt med en gang!
Fortalte det til andre.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.