Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
14. søndag etter pinse, 2. rekke
Teie kirke
6. september 1998 kl 1100
943 Måne
og sol
5
MOS 10,17-21 HERREN ELSKER INNFLYTTERNE
02 Tenn
lys
ROM
13,8-10 KJÆRLIGHET, LOVENS OPPFYLLELSE
905 Det er godt
å være stille (med solister)
---------------------
MT
5,43-48 ELSK DERES FIENDER
---------------------
693 Midt
i vår verden
PRESENTASJON
AV KONFIRMANTENE
FORBØNN
(Ragnhild og konfirmanter)
(Se
Presentasjonsgudstj i KIRKELIGE HANDLINGER, side 75-76)
549 Guds ord det er
KUNNGJØRINGER
OG OFFER
601 Jesus
styr du mine tanker
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5.
kapittel fra vers 43:
Matteus 5,43 Dere har hørt det er sagt: Du skal elske
din neste og hate din fiende. 44 Men jeg sier dere: Elsk deres
fiender og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn
av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det
regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. 46 Om dere
elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det
samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe
storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik
som deres himmelske Far er fullkommen.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Det er tydelig at Jesus mener det han sier! Han sa ikke: Egentlig
skulle dere vært fullkomne. Han holdt ikke Bergprekenen bare for at vi skulle
innse at vi er syndere. Og han holdt i hvert fall ikke Bergprekenen for å ta
motet i fra oss. Vi må lete etter hva Jesus kunne ha ment da han sa: “Dere skal
være fullkomne.” For det kolliderer med noe som alle er enige om: “Ingen er
fullkommen!”
Hvis vi sier at det Jesus sier det er idealet, og så får vi mennesker
prøve så godt vi kan i virkeligheten, - da plassere vi Jesus høyt der oppe
blant stjernene og drømmene, og vi plasserer oss selv langt her nede i den
vanskelige virkeligheten. Hva hjelp er det i Jesus da? Heldigvis snakker
Bibelen på en annen måte. I Hebreerbrevet står det “Det er jo ikke engler han
tar seg av,” (2,16). Det skal være sikkert! Jesus kom ikke for å gi oss
himmelske regler som ikke noe menneske kan leve opp til. Han kom og talte til
mennesker på jorden om livet på jorden. Gud er ikke bare en fjern Gud som
skapte himmel og jord, og så trakk seg tilbake. Han skaper hver dag, han blåser
liv i oss hvert eneste sekund. Han er en Gud for levende mennesker.
Jesus kom til jorden og ble menneske, og fikk prøve seg som menneske.
Han fikk prøve mange ting som vi kan oppleve, - jo mer jeg leser om Jesus, jo
mer overrasket blir jeg over hvor mange slags situasjoner jeg kommer i som
Jesus også har måttet takle. Men Jesus fikk også prøve mange ting som mennesker
sjelden og aldri kommer opp i. Og Jesus stod ikke bare på torvet og sa til folkemengden
at sånn er det i himmelen og sånn skulle det vært på jorden. Igjen og igjen tok
han for seg ett enkelt menneske og sa: “Jeg har noe jeg vil si deg.” Ofte kom
de til ham med intrikate spørsmål, hvor noe ble galt enten de gjorde det sånn
eller slik. Og Jesus ga svar som ga mening for dem som spurte.
Noe av nøkkelen til å forstå hva Jesus mener, er å spørre hvem han
snakket til. I forrige søndags tekst sa Jesus “Ormeyngel!” Vi vet alle at Jesus
ikke behandlet alle mennesker som ormeyngel! Men han talte til noen som mente
at Jesus hentet sin kraft fra Satan. Og til dem brukte han så sterke ord, for å
hente dem ut av deres forskrudde tankebaner.
Jesus sier til sine 12
disipler: “Dere skal være fullkomne!” Teksten vår er hentet fra Bergprekenen,
og det står hvem han talte til. Det kom store folkemengder og flokket seg om
ham. Da tok begynte han å lære opp de 12 disiplene, og folket som samlet seg
rundt dem, ble slått av undring over hans lære. (Matt 5,1-2 og 7,28) Det Jesus
sa hadde altså en spesiell adresse til disiplene som skulle reise ut som
misjonærer med evangeliet til alle folkeslag. Men det var ikke noe hemmelig
over Jesu misjonærundervisning. Alle kunne høre hva han lærte disiplene opp
til.
Og hva betyr det når
Jesus sier at misjonærene skal være fullkomne? Det er alltid vanskelig å
oversette Bibelen til norsk, derfor er det bra med flere oversettelser, og det
er viktig at noen vet hva som er utgangspunktet. Vi må ta med i beregningen at
Jesu ord er oversatt fra gresk som var et verdensspråk den gangen. Og så må vi
ta med i beregningen at det er 2000 år gammel gresk, ikke slik de taler i
Grekenland i dag. Men Jesus snakket ikke gresk. Han snakket hebraisk, og til og
med en hebraisk dialekt som het aramaisk. Og da er det spennende å lete seg
bakover.
Matteus bruker ett
gresk ord for å gjengi det Jesus sa, og Lukas bruker et annet. Matteus bruker
et ord som betyr å nå det endelige mål, at noe er fullført, at en er kommet
frem til målet helt og fullt, fullkomment (teleios), mens Lukas bruker et ord
som betyr barmhjertighet (oiktirmones Luk 6,36), og da begynner vi å komme på
sporet. Å være fullkommen betyr at målet er å ha plass til alle i hjertet
sitt, slik Gud har plass til alle i hjertet sitt. Det er å være barmhjertig.
Men hvilket ord kan
Jesus ha brukt på hebraisk? Etter all sannsynlighet har han brukt ordet shalom.
Og det ordet har mange hørt. Shalom betyr fred. Ja, enda mer innholdsfyllt enn
det. Det betyr en harmoni, hvor alle instrumenter har funnet sin tone i
harmonien.
Dette er målet som
Jesus setter opp for sine misjonærer: Hvert eneste menneske, enten det er
vennlig eller fiendtlig, er skapt av Gud til å finne en spesiell plass i hans
skaperverk, til å finne sin tone i orkesteret og bidra til den store,
spenningsfylte harmonien. Å sikte på målet er å ha dette målet for øye i møte
med alle mennesker og alle slags mennesker: I stedet for å gjøre livet surt for
andre, skal de finne sin Gudbestemte plass i harmonien.
Derfor trenger
disiplene å få del i Guds barmhjertighet, de måtte få et hjerte i barmen som
var like raust og romslig som Guds hjerte. Deres mål skulle være at den som
opptrer som fiende, skal gjøres til Guds venn. Derfor sa Jesus:
Matteus 5,43 Dere har hørt det er sagt: Du skal elske
din neste og hate din fiende. 44 Men jeg sier dere: Elsk deres
fiender og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn
av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar
det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. 46 Om dere
elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det
samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe
storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Ha plass til alle i
hjertet deres, slik som deres himmelske Far har plass til alle i hjertet sitt.
Når en ser på Bergprekenen som misjonærundervisning, er det mye som
blir lettere å forstå.
Samtidig er det klart at Jesus er bevisst på at folkemengden hører på
ham. Én ting er at misjonærundervisningen er offentlig. Jesus har ingenting å
skjule. Han lærer dem ingen lure knep. Men en annen ting er at Gud er den samme
for alle, og han gir alle del i Guds gode vilje. Men et folk kan ikke ha
misjonærundervisning som sin grunnlov. Gud har odnet det slik at vi skal ha
lover og dommere, lønn og straff i et samfunn, for å bremse den onde gjerning
og fremme den gode gjerning.
Når Jesus sier at disiplene skal elske sine fiender, betyr det ikke at
alle lover er opphevet, det betyr ikke at en pike skal elske en voldtektsmann,
det betyr ikke at en ektemann skal elske klorene som kona gir ham, og det betyr
ikke at et barn skal elske dem som bryter inn i kroppen deres. Vi kan ikke
bruke Bergprekenen til å slå ihjel det Gud ellers sier. Det finnes ikke noe som
Gud vemmes slik over som lovløshet og korrupsjon, - han raser mot dem som tar
seg til rette overfor andre mennesker, og Jesus feller tunge dommer over den
som forfører et barn. “Den som fører på avveier en av disse små som tror på
meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om
halsen.” sa han. (Matt 18,6)
Jesus opphever ikke alle gode grenser som trengs mellom mennesker, men
han har noe å si om hvordan vi tenker om våre fiender, - hvis vi har noen.
Abraham Lincoln, som var president i Amerika 1860-65, og som kjempet for
negerslavenes befrielse, han sa noe klokt en gang: “Den beste måten å bli
kvitt en fiende, er å gjøre ham til din venn.” Jeg tror den setningen
treffer ganske godt det Jesus ville frem til, både hos misjonærene han
underviste, og hos hele folkemengden. Også min fiende trenger å bli frelst,
fordi han setter sin frelse i fare ved å være min fiende.
Gud er ikke en Gud som ikke bryr seg om hvordan vi er overfor andre
mennesker. Han elsker alle mennesker like høyt, derfor bryr han seg veldig om
hvordan vi behandler hverandre. Gud er en Gud som vil at alle mennesker skal
bli frelst, både de som er fiendtlige mot andre mennesker og de som er
fiendtlige mot Gud. Og denne innstillingen vil han ha alle med på, særlig
misjonærene.
Til slutt skal jeg fortelle en gammel jødisk historie. Den står ikke i
Bibelen. Men jødene har alltid fortalt historier, slik Jesus fortalte historier
og lignelser.
Det fortelles at
Abraham var så gjestfri. Han slo opp teltene sine nær veikryss og oaser, fordi
han var så glad i gjester. Stadig vinket han inn dem som reiste og rastet langs
veien.
En dag hadde han fått
inn en fremmed mann i teltet, og de pratet sammen til maten var ferdig og de
kunne gå til bords. Abraham fikk vite hva han het, hva han drev med og at han
var blitt 70 år. “La oss be vår bordbønn,” sa Abraham. “La oss takke for maten
og la oss takke for at skaperen har gitt deg 70 år i dette vakre landet.”
“Nei,” sa gjesten, “det vil jeg ikke være med på!” “Hva er det du sier?!” sa
Abraham. “Vil du ikke takke vår skaper for livet og maten som vi får dele?”
“Nei,” sa gjesten, “jeg skal gjerne takke deg for maten, men skaperen
vil jeg ikke takke.” Da ble Abraham så rasende at han kastet gjesten ut av
teltet.
Hele resten av dagen
gikk han rundt og skjelte og smelte. Da dagen hellet og den svale kveldsvinden
kom strykende, kom Gud vandrende, som han pleiet. Abraham hørte Gud kom, og
steg brummende ut av teltet. Han fortalte Gud hele historien, om hvordan mannen
hadde sagt jatakk til maten, - men så etter en halv time måtte kan kaste ham på
dør. “Tenke seg til for et ugudelig og utakknemlig beist!” sa Abraham. Gud sa
ingen ting. “Jammen, er det ikke fælt da?!” sa Abraham.
“Min kjære Abraham,”
sa Gud. “Dette landet er mitt. I 70 år har jeg tålt å ha denne utakknemlige
mannen gående rundt i dette vakre landet mitt. Og så tåler ikke du å ha ham i
teltet ditt mer enn en halv time.”
Kjære Gud, legg noe av din raushet og overbærenhet inn i hjertene våre,
så vi får plass til flere i hjertene våre. Amen.