HKHammer: Momenter 14. søndag etter pinse, 2. rekke
Matteus 5,43 Dere har
hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende.
Matteus 5,43 `Ækusate hoti errethæ,
`Agapæseis ton plæsion su
kai misæseis ton echthron
su.
Agapein - et helt allment ord om å elske = være glad i.
(Studiebibelen) Frøvig: pga aktelse, ærefrykt og
beundring. Til forskjell fra filein = å elske av
tilbøyelighet eller lidenskap[forelskelse].
Aders Nygren gjorde dette
til et hovedbegrep (Den kristna kärlekstanken gjenom tidarna). Eros stod for
den nytende kjærlighet og agape stod for den ytende kjærlighet. Jeg tror det er
fare for at Nygren har gjort kjærligheten fra Gud så ensidig ofrende og på
tross av at den bare har understreket avstanden mellom Gud og mennesker. Jfr
Jesus “Jeg har inderlig lengtet” og “Bli her og våk med meg!”.
Frøvig (s 226-227)
Kjærligheten kan som naturlig følelse ikke påbydes nogen,
anderledes derimot med en kjærlighet av aktelse og
ærefrykt. En sådan kjærlighet krever Jesus av oss både overfor Gud og næsten, og det endog overfor den næste
som er vår motstander eller fiende. Men
da er det forutsetningen at vi lærer å se på Gud og menneskene med Jesu øine, å tro på Guds godhet og visdom og å vurdere
menneskene etter hans bestemmelse med dem og kjærlighet til dem.
Plæsios = en nærmeste, landsmann? Interessant at “neste” i norsk tradisjon oppfattes personlig og ikke nasjonalt.
Den første delen er kjent:
3. Mosebok 19,18 Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til dine landsmenn, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.
Den siste delen om å hate sin fiende finner vi ikke i Det gamle testamente. Her må Jesus henvise til muntlig tradisjon. Et arameisk ordtak lyder: “Du trenger ikke å elske din fiende.”
En viss legitimering av fiendehat finnes i landnåmet.
2. Mosebok 23,23 For min engel skal gå foran deg og føre deg til amorittene og hetittene, perisittene og kanaaneerne, hevittene og jebusittene, og jeg vil utrydde dem.
Men etter at folket var kommet inn i landet, formanes de både til å respektere fienders eiendom og ta seg av fremmede innflyttere.
2. Mosebok 23,4 Når du finner en okse eller et esel som tilhører din fiende, og som har gått seg vill, skal du føre dem tilbake til ham. 5 Når du ser at din uvenns esel segner under kløven, må du ikke tenke på å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse kløven.
2. Mosebok 22,21 Du skal ikke plage en innflytter eller fare hardt fram mot ham; for dere har selv vært innflyttere i Egypt.
Matteus 5,44 Men jeg
sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere,
Matteus 5,44 egå de legå hymin,
agapate tus echthrus hymån kai prosevchesthe hyper tån diåkontån hymas,
Egå de = men jeg. Myndig undervisning.
Jesus levde ut dette: Jesus legte sin fiende (Luk 22,51), han bad for sine fiender (Luk 23,34) og døde for sine fiender (Rom 5,10).
Matteus 5,45 så dere
kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og
gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.
Matteus 5,45 hopås genæsthe hyioi tu patros hymån tu en uranois, hoti ton hælion avtu anatellei epi ponærus kai agathus kai brechei epi dikaius
kai adikus.
For at dere kan bli (aor konj)
· bli = utvikle seg til
· bli = vise seg å være på dommens dag
· bli = vise seg som det de er (New Engl Bible)
Siste aspekt best i tråd med Bergpr forøvrig.
Å få pluss og minus på plass har mer akademisk interesse. Men er dette et belegg både på pluss og minus? Det står jo i en kjærlighetssammenheng.
Finnes nok i Jødedommen, men vesentlig beskrives Gud i Konge-kategorier.
Jesus innfører Far-tanken som noe nytt. Et nytt forhold til Gud.
Men her beskrives ikke Far eksklusivt i forhold til hans barn! - men generelt i forhold til alle mennesker.
Matteus 5,46 Om dere
elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det
samme?
Matteus 5,46 ean gar agapæsæte tus agapåntas hymas,
tina misthon echete? uchi kai hoi telånai to avto poiusin?
Tollerne. Kan vi sammenligne med den kjærlige samtaleformen en mafia-boss har mot sine? (Gudfaren)
Mistos - lønn
Matteus 5,47 Og om
dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene
det samme?
Matteus 5,47 kai ean aspasæsthe tus adelfus hymån
monon, ti perisson poieite? uchi kai hoi ethnikoi to avto
poiusin?
Perissos - fremragende, utmerket
Matteus 5,48 Vær da
fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.
Matteus 5,48 Hesesthe un hymeis
teleioi hås ho patær hymån ho uranios teleios estin.
Hebr tamim = feilfritt, uten lyte, men også helhjertethet til forskjell fra halvhet.
LXX oversetter Tamim med teleios: 1 Mos 6,9 Noah var rettferdig og hederlig. 5. Mosebok 18,13 Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud. 2. Samuelsbok 22,24 For Herren var jeg hel i min ferd og voktet meg vel for å synde.
Jfr også Job 1,1, og 2,3 Job var hederlig og rettskaffen.
Kjell Arne Morland i LK kobler begrepet med Shalem = fred, harmoni. Jfr Luk 6,36 oiktimones = Vær barmhjertige slik deres Far ...
Dette passer godt med v 45 om Guds omfattende, helhjertede kjærlighet.
Telos = mål. Å nå sitt mål, fullføre, fullende.
Matteus 19,21 Jesus svarte: "Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!"
Brukes i betydningen moden, voksen til forskjell fra barn.
Jfr
Filipperne 2,5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!
Filipperne 2,5 La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, (NO1930)
Å hate sin fiende var en del av det nasjonale forsvar. I og med landnåmet ligger det nær å se nabofolkene som fiender. Interessant å se jødefolket i lys av Guds misjon for folket: Å bringe velsignelse til alle andre folk på jorden (1 Mos 12,1-3). I den grad jødefolket blir seg selv nok, og tillater seg å hate sine naboer, forfeiler de det mål Gud har for folket.
I høy grad lød vitnesbyrdet i rettssalene, ansikt til ansikt med motstanderne. Joh ev er formet i rettssak-kategorier. Jfr begrepet vitnesbyrd.
Hvordan skal vi da forstå Jesu ord “Dere skal være fullkomne!”?
Det er tydelig at Jesus mener det han sier! Han sa ikke: Egentlig skulle dere vært fullkomne. Han holdt ikke Bergprekenen bare for at vi skulle innse at vi er syndere. Og han holdt i hvert fall ikke Bergprekenen for å ta motet i fra oss. Vi må lete etter hva Jesus kunne ha ment da han sa: “Dere skal være fullkomne.”
Hvis vi sier at det Jesus sier det er idealet, og så får vi mennesker prøve så godt vi kan i virkeligheten, - da plassere vi Jesus høyt der oppe blant stjernene og drømmene, og oss langt her nede i den vanskelige virkeligheten. Hva hjelp er det i Jesus da? Heldigvis er det ikke slik. “Det er jo ikke engler han tar seg av,” står det i Hebreerbrevet (2,16). Det skal være sikkert. Jesus kom ikke for å gi oss himmelske regler som ikke noe menneske kan leve opp til. Han kom og talte til mennesker på jorden om livet på jorden. Gud er ikke bare en fjern Gud som skapte himmel og jord, og så trakk seg tilbake. Han skaper hver dag, han blåser liv i oss hvert eneste sekund.
Jesus kom til jorden og ble menneske, og fikk prøve seg som menneske. Han fikk prøve mange ting som vi kan oppleve, - jo mer jeg leser om Jesus, jo mer overrasket blir jeg over hvor mange slags situasjoner jeg kommer i som Jesus også har måttet takle. Men Jesus fikk også prøve mange ting som mennesker sjelden og aldri kommer opp i. Og Jesus stod ikke bare på torvet og sa at sånn er det i himmelen og sånn skulle det vært på jorden. Igjen og igjen tok han for seg ett enkelt menneske og sa: “Jeg har noe jeg vil si deg.” Ofte kom de til ham med intrikate spørsmål, hvor noe ble galt enten de gjorde det sånn eller slik.
Noe av nøkkelen til å forstå hva Jesus mener, er å spørre hvem han snakket til. Forrige søndag sier Jesus “Ormeyngel!” Vi vet alle at Jesus ikke behandlet alle mennesker som ormeyngel! Men han talte til noen som mente at Jesus hentet sin kraft fra Satan. Og til dem brukte han så sterke ord, for å hente dem ut av deres forskrudde tankebaner.
Jesus sier til sine 12 disipler: “Dere skal være fullkomne!” Teksten vår er hentet fra Bergprekenen, og det står hvem han talte til. Det kom store folkemengder og flokket seg om ham. Da tok begynte han å lære opp de 12 disiplene, og folket som samlet seg rundt dem, ble slått av undring over hans lære. (Matt 5,1-2 og 7,28) Det Jesus sa hadde altså en spesiell adresse til disiplene som skulle reise ut som misjonærer med evangeliet til alle folkeslag. Men det var ikke noe hemmelig over Jesu misjonærundervisning. Alle kunne høre hva han lærte disiplene opp til.
Og hva betyr det når Jesus sier at misjonærene skal være fullkomne? Det er alltid vanskelig å oversette Bibelen til norsk, derfor er det bra med flere oversettelser, og det er viktig at noen vet hva som er utgangspunktet. Vi må ta med i beregningen at Jesu ord er oversatt fra gresk som var et verdensspråk den gangen. Og så må vi ta med i beregningen at det er 2000 år gammel gresk, ikke slik de taler i Grekenland i dag. Men Jesus snakket ikke gresk. Han snakket hebraisk, og til og med en hebraisk dialekt som het aramaisk. Og da er det spennende å lete seg bakover. Matteus bruker ett gresk ord for å gjengi det Jesus sa, og Lukas bruker et annet. Matteus bruker et ord som betyr å nå det endelige mål (teleios), mens Lukas bruker et ord som betyr barmhjertighet (oiktirmones Luk 6,36), og da begynner vi å komme på sporet. Å være fullkommen betyr at målet er å ha plass til alle i hjertet sitt. Men hvilket ord kan Jesus ha brukt på hebraisk? Etter all sannsynlighet har han brukt ordet shalom. Og det ordet har mange hørt. Shalom betyr fred. Ja, enda mer innholdsfyllt enn det. Det betyr en harmoni, hvor alle instrumenter har funnet sin tone i harmonien.
Dette er målet som Jesus setter opp for sine misjonærer: Hvert eneste menneske, enten det er vennlig eller fiendtlig, er skapt av Gud til å finne en spesiell plass i hans skaperverk, til å finne sin tone i orkesteret og bidra til den store, spenningsfylte harmonien. Å sikte på målet er å ha dette målet for øye i møte med alle mennesker og alle slags mennesker: I stedet for å gjøre livet surt for andre, skal de finne sin Gudbestemte plass i harmonien.
Derfor trenger disiplene å få del i Guds barmhjertighet, de måtte få et hjerte i barmen som var like raust og romslig som Guds hjerte. Deres mål skulle være at den som opptrer som fiende, skal gjøres til Guds venn.
Samtidig er det klart at Jesus er bevisst på at folkemengden hører på ham. Én ting er at misjonærundervisningen er offentlig. Jesus har ingenting å skjule. Han lærer dem ingen lure knep. Men en annen ting er at Gud er den samme for alle, og han gir alle del i Guds gode vilje. Men et folk kan ikke ha misjonærundervisning som sin grunnlov. Gud har odnet det slik at vi skal ha lover og dommere, lønn og straff i et samfunn, for å bremse den onde gjerning og fremme den gode gjerning.
Når Jesus sier at disiplene skal elske sine fiender, betyr det ikke at alle lover er opphevet, det betyr ikke at en pike skal elske en voldtektsmann, det betyr ikke at en ektemann skal elske klorene som kona gir ham, og det betyr ikke at et barn skal elske dem som bryter inn i kroppen deres. Vi kan ikke bruke Bergprekenen til å slå ihjel det Gud ellers sier. Det finnes ikke noe som Gud vemmes slik over som lovløshet og korrupsjon, - han raser mot dem som tar seg til rette overfor andre mennesker, og Jesus feller tunge dommer over den som forfører et barn. “Den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.” sa han. (Matt 18,6)
Jesus opphever ikke alle gode grenser som trengs mellom mennesker, men han har noe å si om hvordan vi tenker om våre fiender, - hvis vi har noen. Abraham Lincoln, som var president i Amerika 1860-65, og som kjempet for negerslavenes befrielse, han sa noe klokt en gang: “Den beste måten å bli kvitt en fiende, er å gjøre ham til din venn.” Jeg tror den setningen treffer ganske godt det Jesus ville frem til, både hos misjonærene han underviste, og hos hele folkemengden. Også min fiende trenger å bli frelst, fordi han setter sin frelse i fare ved å være min fiende.
Gud er ikke en Gud som ikke bryr seg om hvordan vi er overfor andre mennesker. Han elsker alle mennesker like høyt, derfor bryr han seg veldig om hvordan vi behandler hverandre. Gud er en Gud som vil at alle mennesker skal bli frelst, både de som er fiendtlige mot andre mennesker og de som er fiendtlige mot Gud.
Et av kjennetegnene på en menighet som vokser er «varme
relasjoner».
Jo tettere et miljø blir, jo lettere utvikles det en egen humor. Den er festlig for dem som er innenfor, og diskriminerende for dem som ikke kan delta i humoren.
Det er ikke nødvendig at alle har samme humor og liker den samme musikken i en menighet!
Elske din neste som deg selv. Matt 22,39
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum. Matt 7,12 «Den gylne regel»
teleioi - av telos = mål - å
nå sitt mål, fullføre, fullende,
Jesus kan ha brukt det
hebraiske ordet TAMIM - feilfri, uten lyte,
helhjertet, hel i sin ferd, hederlig.
Antagelig brukte Jesus
SHALOM - fullkommen fred, harmoni, å la alle toner
komme til i harmonien.
Å være helhjertet, ha
plass til alle i hjertet sitt = den himmelske Far som lar sin sol gå opp over
alle …
Vi kan si: Ingen kan være fullkommen. Det eneste budskapet i
det Jesus sier er at jeg er en synder, som trenger å be Gud om tilgivelse.
46 Om dere elsker dem
som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 47
Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke
hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske
Far er fullkommen.
Rom 13, 8 Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
Ef 1, 16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.
Kol 1, 4 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige,
1 Joh 3, 14 - 22 Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker brødrene. Den som ikke elsker, er fremdeles i døden. 15 Den som hater sin bror, er en morder; og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. 16 Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene. 17 Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg? 18 Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling. 19 Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille våre hjerter til ro for hans åsyn. 20 For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21 Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vi frimodighet for Gud. 22 Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje.
1 Joh 4, 7 - 12 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. 9 Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. 10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
1 Joh 4, 20 - 21 Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.
Kol 3, 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.
Mtt 7,24 Faren ved ikke å gjøre etter det en hører
Verksted - kjærlighetens gjerninger: Velge kjærlighetens vei
Kjærlighet på ulike nivå:
til ektefelle - foreldre - barn - naboer og kolleger - menighet - nødlidende - fiender
Har du noen fiender?
Hva er en fiende? En som vil ødelegge meg, legge livet mitt øde.
"Hvis man ikke er plaget av alkoholmisbruk eller har en psykopat i familien, er det ingen grunn til ikke å ha det godt på Nøtterøy!"
Hva betyr det å elske sin fiende?
Betyr det å la fienden utøve sitt fiendskap og slik påføre deg selv Guds dom?
Det betyr å ha fiendens frelse for øye!
Gjelder det generelt alle - eller gjelder det i misjonsøyemed?
Samtidig er det noe universelt: Å tenke langsmed Guds frelsesplaner for alle!
Tre et skritt tilbake (Gikk opp i fjellet) "När du ser all ting sånn lite grann från ovan"
Skal vi la fienden ture fram med sin fiendtlighet.
Å gå Jesu vei til mennesker som trenger hans frelse.
La deres tale ha salt
Hvorfor lar Gud et ondt menneske leve? - Fordi det trenger frelse!
Å tale til gjenfødte, "quasi regenitorum"
Ikle dere det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten. Ef 4,24
Men nå - i Herren - er dere lys. Lev da som lysets barn. Ef 5,8
Norsk Salmebok 667,5
Vi skal elske alle, alle. Gi oss kraft frå Kristi kross.
Målet er ikke å skape vond samvittighet, men å komme inn i Guds frelsesplaner!
Slik Jesus bad for sine fiender
Slik han ofret seg for sine fiender, - mens vi enda var fiender (Rom 5)
Hvordan elske sine fiender?
Kan man elske den man hater?
Kjærlighet er et valg - å velge kjærlighetens vei
Kjærlighet er at du gjør noe for at den du elsker skal ha det godt.
Å fremme den andres vekst. (Forelskelsen vil ikke fremme den andres vekst, for hun er jo fullkommen!)
Vi er kalt til fornuftsbestemt, viljesmessig kjærlighet.
Alle vi møter er kandidater for himlen.
Hvordan ville han vært, om han hadde det himmelske håpet?
Håpet gir kraft til å elske.
Kan Jesus mene det han sier?
Sier han det bare for å avsløre oss?
Anvend lovens tre oppgaver på teksten.
Skal kjærlighet sin prøve stå
Innvandrerfrykt og fiendekjærlighet.
Guds raushet: Over onde og gode, over rettferdige og urettferdige
Neste - medmenneske
Få den andre til å kjenne seg verdifull
Sette den andre høyere enn en selv
Elske og ære
Elske: gi første prioritet
Fremleske
Få frem det beste. Gjøre hverandre gode. RBK Nils Arne Eggen
Kjærlighets-tanken
Seven strokes
Gi hverandre rom