Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
14. søndag etter pinse, 2.rekke
Torød kirke
10. september 2006 kl 11.00
*307 Til himlene rekker
SYNDSBEKJENNELSE, KYRIE OG GLORIA
360,1-2 En stor og mektig gave
DÅP
360,3-4 En stor og mektig gave (etter dåpen)
DAGENS BØNN
5 MOS 10,17-21 GUD ELSKER INNFLYTTERNE
ROM 13,8-10 KJÆRLIGHET ER LOVENS OPPFYLLELSE
698 Å leva det er å elska
-------------------------
MATT 5,43-48 ELSK DERES FIENDER
-------------------------
710 Vi rekker våre hender frem
FORBØNN 1
642 Når vi deler det brød
NATTVERD alternativ 1
703 Guds Sønn steg ned å tjene
706 Til kjærleik Gud oss skapte (ekstrasalme under utdeling)
*716 Gud, du er rik
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen.
Vel møtt til gudstjeneste!
Og dere som kommer til dåp med barnet deres: Velkommen til kirken med barnet deres og med dere selv! Mange kjenner at de er del av noe som er større enn de selv når de får sette et barn til verden. Vi får være med på noe som har med selv livet å gjøre, vi merker livets krefter, og vi aner at en skaper og Gud er på ferde. Det står så fint at Jesus tok barna inn til seg og velsignet dem. Dere er kommet for å legge barnet i Jesu hender og for at han skal velsigne barnet deres. Jeg håper dere vil merke at velsignelsen smitter over på dere også!
Vi vil det beste for barna våre. I dag gjør dere det beste for barnet deres. Dere setter det inn på den gode veien, frem mot det evige liv. La oss gå den gode veien sammen med barnet, tro sammen med barnet, og velge kjærlighetens vei i hverdagen! Hver gang vi opplever en dåp er det en kraftig påminnelse om vår egen dåp, og om vårt ansvar for å be for dem vi er foreldre og faddere for. Noen kjenner kanskje et stikk av dårlig samvittighet. La oss koble oss til Guds store kjærlighet. Fra i dag vil vi be for fadderbarna våre hver eneste dag. Det er noe alle kan, og vi kan be for dem med kjærlighet og glede.
Det er ikke bare Guds skaperkrefter som er større enn oss. Guds kjærlighet er større enn vår kjærlighet. La oss sammen søke inn i Guds kjærlighet. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
I dag handler tekstene om Guds raushet og kjærlighet - og om vår raushet og kjærlighet. Det skjer noe når vår kjærlighetsevne møter Guds kjærlighet. La oss be om at det må skje noe med vår kjærlighetsevne når vi åpner evangeliet i dag!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, i det 5. kapittel, fra vers 43:
Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, 45 så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.
Slik lyder Herrens ord.
Går det an å elske sin fiende? - Noen av oss har ikke peiling, fordi de har aldri hatt noen fiende.
Noen har det som sitt store problem: Går det an å elske sin fiende? Går det an å elske en jeg hater? Går det an å elske en som hater meg?
Jeg merker at denne teksten sliter i meg, fordi jeg har fått være nær mennesker som er mishandlet og utnyttet og misbrukt av noen som har oppført seg som fiender. Jeg ser at det er en fare for meg å se denne teksten bare i lys av slike erfaringer. Det er heldigvis ikke normalsituasjonen for de fleste. I dette vanskelige spørsmålet er det i hvert fall noe som er klart for meg:
Noen opplever at de har fått en fiende. En nabo, kollega, eller ektefellen.
Dette skal du ikke gå med alene! Finn en å snakke med og søke råd hos!
Det er ett viktig spørsmål å starte med når du nærmer deg en fiende: «Er han ekspert på å gi deg vond samvittighet?» - I tilfelle er han kanskje ikke en fiende, men har en psykisk defekt eller mangelsykdom. Det trenger du hjelp til å finne ut av, og du trenger hjelp til å berge deg selv.
Men kanskje er det ikke slik. Da er det to andre spørsmål som er viktige:
1. Er den du tenker på en personlig fiende, eller er han en fiende av troen din, eller fiende av en oppfatning du har?
2. Har han alltid vært din fiende? Eller er det et vennskap som har snudd seg til fiendskap?
Legg merke til de to leddene i Jesu budskap: «Jeg sier dere: Elsk deres fiender! Be for den som forfølger dere!»
Når disiplene kalles til å be for sine forfølgere, så er det for at forfølgerne skal bli frelst!
Jesus holdt Bergprekenen til sine disipler. Han forberedte dem på å bringe evangeliet til alle mennesker, - også mennesker som ønsket livet av dem. Nettopp de som ønsket livet av dem, trengte evangeliet, - for det å ønske livet av noen, det er å gå på fortapelsens vei! Det tror jeg alle forstår.
Å elske sine fiender er ikke å la dem få ture frem. Å elske sine fiender er å gjøre en god gjerning mot dem, og i bønn og kjærlighet arbeide for deres frelse.
Ja, om jeg så vet at det preller av, så er det bedre for meg å elske enn å hate.
Jeg synes det er et godt uttrykk! I forberedelsen til denne prekenen har jeg lest en bok som heter "Kjærlighetens fem språk". (Gary Chapman, Oslo 1998) Der står det om hykleri og valg:
«Hvis du uttrykker (hevder å ha) følelser du ikke har, da er det hykleri… Men hvis du gjør (uttrykker) en kjærlighetshandling som er ment å glede den andre, er det ganske enkelt et valg. Vi nærer ikke varme følelser overfor folk som hater oss. Det ville være unormalt. Men vi kan gjøre noe godt for dem. Det er rett og slett et valg.» (Side 184-185)
En prest jeg arbeidet sammen med på et sykehus fortalte at det var enkelte pasienter han syntes var ufordragelige. Da gjorde han det slik at han stoppet foran døren deres og sa: «Herre Gud, denne pasienten synes jeg er ufordragelig. Men nå skal jeg inn og gjøre en tjeneste for deg.» Og så gikk han inn til pasienten.
Vi kan ikke velge følelser, men vi kan velge handlinger!
1 Joh 3,18 Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling.
Jesus strakte ut en
hånd til Judas og kalte ham venn, da Judas var i ferd med å forråde ham. Matt
26,50
Jesus helbredet en av
dem som kom for å arrestere ham. Luk 22,50-51
Jesus ba for dem som
korsfestet ham. Luk 23,34
Jesus døde for oss
mens vi ennå var Guds fiender. Rom 5,10
La det sinn være i
dere, som også var i Jesus Kristus. Fil 2,5 (DNB 1930)
Vis det samme sinnelag
som Jesus Kristus Fil 2,5 (DNB 1985)
® Slipp fram Jesu sinnelag i deg!
Vi trenger øvelse i å
velge kjærlighetens vei! Når vi skal lære å svømme, trenger vi først å lære å
vasse. Vi trenger å bli vant med å bevege oss i vannet, og lære hvordan vi kan
bruke motstanden i vannet til å skyve oss fremover, på en måte som ikke er
mulig på land.
a. Begynn med å
velge kjærlighetens vei for en du elsker! - en som hilser vennlig på deg. Gi en oppmuntring. En takk. Si hva han betyr for
deg. Gi en klapp på skulderen. "Det gjorde du fint!" Prøv å få sagt
én positiv ting til et annet menneske i dag!
b. Prøv å styrke kjærligheten i menigheten. Kjærligheten er et menighetstegn. Det må vi ta godt vare på!
Joh 13, 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.
Gal 6, 10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.
Noen støter seg på dette verset i Galaterbrevet. Skal vi elske kristne mer enn vi elsker andre? Prøv å tenke på menigheten som en familie. Er det rett å elske sine egne barn mer enn andres barn? Er det rett å bruke mer tid på egne barn enn på andres barn? Ja, det er det! Det handler ikke om å elske sine egne og hate de andre. Men det handler om å være de nærmeste, og svikter vi våre nærmeste, da lukker vi vårt hjerte for andre også. Det tror jeg de fleste vil innrømme. Og hvis de ikke forstår det, så vil nok barna deres forstå det. Den som ikke elsker sitt eget barn, kan ikke elske andres barn.
En av de vakreste setningene fra kirkens første tid er: «Se hvor de elsker hverandre!»
Det er ikke sikkert at alltid vi føler så veldig godt for hverandre i menigheten. Men vi kalles til å velge kjærlighetens vei. Vi kan velge å gjøre godt mot hverandre. Vi kan velge å ikke komme med tomme ord, men handlinger.
Da kan det skje at handling blir til holdning! Det er mange som har erfart det. Det er faktisk en pedagogisk metode: «Fra handling til holdning».
c. Å elske sin fiende. Det neste skritt i øvelsen er å velge kjærlighetens vei overfor en som du kjenner som en fiende, å hilse vennlig på en som ikke hilser vennlig på deg.
Du bør alliere deg med en kristen venn, så du har en å drøfte fremgangsmåten med. Og så velger du å gjøre en god handling mot din fiende. Du kan ikke velge å ha gode følelser for ham eller henne. Du skal ikke hykle en kjærlighets erklæring, men du kan velge å gjøre en god gjerning.
Be til Gud for din fiende, og be om hjelp fra Jesus, han som gjorde konkrete kjærlighetsgjerninger mot sine fiender.
En gammel jødisk historie går slik: Abraham var beduin, og en glad og gjestfri mann. Han teltet gjerne ved travle ferdselsårer, hvor han kunne invitere veifarende og sette de beste rettene frem for dem. En dag kom en enslig mann gående i ørkensanden, og Abraham bad ham inn. Maten ble satt frem, og Abraham ville at de skulle takke Herren før de spiste. Nei, det ville ikke mannen. Maten og gjestfriheten ville han ta imot, men noen takkebønn til Herren ville han ikke være med på. Abraham ble så oppbrakt at han kastet mannen ut, og feide grundig etter ham.
Mens han enda gikk og brummet, kom Herren til ham. Da fikk Abraham endelig skikkelig utløp for sin forargelse. Skulle noen skjønne hvor provosert han var, så måtte det være Herren. Men Herren lyttet bare stille til ham. "Jammen er det ikke forferdelig da!?» sa Abraham. «Jeg kastet dette utakknemlige beistet ut av mitt telt. Her skal bare du være Herre!" "Min kjære Abraham!" svarte Herren. "I seksti år har jeg hatt denne utakknemlige mannen vandrende rundt på min jord, og jeg har tålt ham. Skulle ikke du da tåle ham i mer enn en halv time?"
La oss be!
Kjære Jesus, takk for din kjærlighet til oss. Vi ber deg: Legg ditt sinnelag inn i oss. La det skje et kjærlighetens under i våre liv.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Raushet = overskudd
Tvang = underskudd
Oversettelsen «Vær fullkommen» kan gi følelsen av noe trangt, noe det er vanskelig å få til, mens det tydeligvis er ment at vi skal vise samme raushet som Gud, han som ikke skrur av solen eller regnet for noen.
«Vær da helhjertet i godhet, slik deres Far i himmelen er det» stod det i Bibelselskapets oversettelse av 1975. Det ble senere endret til «fullkomne».
Det er mange i Teie menighet som er flinke til å gi tilbakemeldinger på forkynnelsen. Jeg vet om prester andre steder som ikke aner hva menigheten deres oppfatter av forkynnelsen deres, og hva de mener om det de hører. Sånn er det ikke i denne menigheten. Her er det godt å være prest!
En av dere kom til meg en dag og sa: «Jeg liker prekenene dine, for du snakker ikke bare om kjærlighet hele tiden.» (!) - Men akkurat i dag skal jeg i hvert fall snakke om kjærlighet, hele tiden!