Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

Tekst fra 14. søndag etter pinse, 1. rekke

Familiegudstjeneste Teie kirke

søndag 7. mars 1999 kl 11.00

Salmer

0236    Jeg er glad (Inngangsprosesjon)

943      Måne og sol

            Luk 10, 25-37: DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

725      Jeg folder mine hender små

657      Vi bærer mange med oss

Utgangsprosesjon: “Den du møter på din vei” (Fra Ivar Skippervolds syngespill)

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

I dag er det familiegudstjeneste. Og vi har med oss to barnekor: Infantimus og aspirantkoret. I går hadde dere konsert sammen med en som heter Ivar Skippervold, og som har laget sangene som dere sang. De handler om den barmhjertige samaritan. De sangene skal dere synge i dag også, og vi skal lese om den barmhjertige samaritan.

 

Nå skal vi lese åpningsordene. Følg med på arket.

(Barnekorene: "Til Jeriko")

Tekstlesning

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 10. kapittel, fra vers 25:

Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. "Mester," sa han, "hva skal jeg gjøre for å få evig liv?" 26 "Hva står skrevet i loven?" sa Jesus. "Hva leser du der?" 27 Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." 28 Da sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve." 29 Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: "Hvem er så min neste?" 30 Jesus tok spørsmålet opp og sa: 

            En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. [fra Jerusalem til Jeriko: en øde strekning på ca. 30 km, der røvere ofte holdt til.] 31 Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. 32 Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. 33 Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake."

            36  Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? 37 Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus: "Gå du bort og gjør likeså."

(Barnekorene: "Vi er en flokk med røvere")

Fortelling fra Jerusalem

For 14 år siden bodde jeg et halvt år like i nærheten av Jeriko og Jerusalem. Jeg var prest for norske soldater som skulle passe på freden mellom Libanon og Israel. Jeg hadde flott, lys uniform med blå FN-lue, og tydelige merker som viste at jeg var major. Det er fire hakk over vanlige soldater. Og jeg var ganske stolt. Men en gang jeg var i Jerusalem, hendte det noe som jeg ikke er stolt av å fortelle.

            Jeg hadde vært i Jeriko og tatt bilder av den fine palmebyen. På veien opp til Jerusalem hadde jeg stoppet mange ganger og tatt bilder av den skumle veien. Der var det mange svinger, og busker og stein som røvere kunne gjemme seg bak. Så hadde jeg stoppet ved Den barmhjertige samaritans herberge, og tatt bilde av en som liksom hjalp en stakkar inn i herberget.

            Og så var jeg i Jerusalem. Jeg bodde på et fint hotell, og var på vei hjem sent på kvelden. Det var mørkt, og litt nifst. Men jeg var ikke redd, for jeg hadde uniformen som beskyttet meg. Ingen ville røre en FN-offiser. Jeg gikk og tenkte på de fine bildene jeg hadde tatt. De ville jeg vise her hjemme i Norge når jeg skulle preke om den barmhjertige samaritan.

            Men så plutselig fikk jeg se en svær, mørk bylt som lå på fortauet. Det så ut som en full mann. Og plutselig tenkte jeg ikke på bildene mine lenger. Her lå det en mann ved veien. Det var kaldt, og han hadde det sikkert vondt. Eller kanskje var han farlig? Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne ikke språket hans, enten det nå var en jøde eller en araber. Tenk om han hadde en smittsom sykdom. Tenk om han kastet opp på uniformen min! Jeg stod der og så på ham og hadde tusen unnskyldninger for å gå forbi ham. Jeg ser mannen for meg, bare jeg tenker på det, og jeg kjenner den kvalme følelsen i magen.

            Jeg prøvde i hvert fall å få noen til å hjelpe ham. Jeg gikk inn i en forretning hvor det var lys. Han som stod der, så veldig mistenksomt på uniformen min og kunne ikke et ord engelsk. Kanskje lot han som han ikke forsto meg. Litt bortenfor fant jeg et apotek. Jeg forklarte at det lå en mann på fortauet borti gata. “Er det en av dine soldater?” spurte apotekeren. “Nei,” sa jeg, “men han er jo et menneske.” - Apotekeren så lenge på meg, og så sa han plutselig: “Å nei, da vet jeg hvem det er. Det er en mann som pleier å legge seg ned der. Han klarer seg!” Den forklaringen trodde jeg ikke noe på. Så jeg spurte om han kunne ringe etter en ambulanse. Nei, han hadde ikke telefon. “Jammen, bli med meg bort og se på ham, da, om han trenger hjelp.” Apotekeren likte seg ikke, men han ble med meg likevel. Da vi kom bort til mannen, sa apotekeren: “Jeg kjenner han der. Jeg skal ringe til familien hans. Dette skal jeg ta meg av. Du kan bare gå hjem.”

            Jeg er ganske sikker på at han løy for meg, for å bli kvitt meg. Men samtidig følte jeg at nå hadde apotekeren overtatt ansvaret. Jeg gikk hjem til hotellet med en temmelig ekkel følelse, og var ganske sikker på at ingen gjorde noe for han som lå på fortauet.

            Når jeg står her, så kjenner jeg tusen unnskyldninger inne i meg: “Hva kunne jeg ha gjort? Jeg kunne ikke språket. Jeg kjente ingen der. Folk var mistenksomme mot meg. Jeg var bare på besøk i byen. Kanskje tok apotekeren seg av mannen? Kanskje var det sant at han kjente familien? Kanskje kom det noen andre forbi som kunne hjelpe? Hva kunne jeg ha gjort?”

            Kanskje er mange av dere enige i at jeg ikke kunne gjøre noe. Men den barmhjertige samaritan gjorde noe likevel. Han hadde sikkert enda flere og bedre unnskyldninger enn meg.

(Barnekorene: "Det kom en prest")

Om oss og vår neste

Nå har vi lest om en som lå i en grøft mange hundre mil borte for 2000 år siden. Og jeg har fortalt om noe jeg opplevde mange hundre mil borte for 14 år siden. Det er lett å snakk om det som er langt borte. Men nå er vi akkurat her. Og du har noen som sitter tett ved siden av deg. “Hvem er min neste?” var det en som spurte Jesus om.

            Hvem er din neste akkurat nå? Jo det er de som sitter ved siden av deg, foran deg og bak deg. Nå skal vi øve oss på å se vår neste. Når jeg sier fra. så snur du deg til den på den ene siden og ser ham eller henne inn i øynene og sier: “Nå er du min neste!” Og så kan den andre se deg inn i øynene og si: “Nå er du min neste!” Og så snur du deg til den på den andre siden og sier “Nå er du min neste!” og så til den bak deg og så til den som sitter foran deg. - Da kan vi begynne!

 

Og så må du huske hvem du sa det sist til. Dere to skal si noe til hverandre: “Er det noe jeg kan gjøre for deg?” Og kanskje får dere tid til å svare hverandre. Men det viktigste akkurat nå er å øve seg på å spørre: “Er det noe jeg kan gjøre for deg?” - Da kan dere gjøre det.

 

Da skal vi øve på et lite vers som vi skal synge til slutt i gudstjenesten. Det står nederst på arket:

Den du møter på din vei

og som trenger deg,

er din neste og din bror

samme hvor han bor.

 

Det er ofte noe rart med fortellingene som Jesus fortalte. Inni fortellingen om den barmhjertige samaritan er det en skjult fortelling. For det Jesus forteller om den barmhjertige samaritan, det handler jo om Jesu også. Og så handler det om at han bryr seg om deg.

 

Samaritanen tok seg av en som ingen andre brydde seg om.

            Jesus tar seg av dem som ingen andre bryr seg om.

                        Kanskje føler du deg sånn i dag?

Samaritanen fikk noen til å passe på og stelle pent med den som han hadde plukket opp.

            Jesus har satt kirken og prestene og andre i menigheten til å passe på dem han er glad i.

                        Har du opplevd at vi i kirken har gjort det?

Samaritanen ga det som var nødvendig for å helbrede mannen.

            Jesus har gitt oss Ordet og dåpen og nattverden og kjærligheten for å helbrede andre.

                        Har du merket at du får hjelp av det?

Samaritanen sa han skulle komme igjen og se hvordan det gikk, og ordne resten.

            Jesus skal en gang komme igjen, og ordne resten.

                        Det sier noe til akkurat deg også.

                        Jesus kommer igjen og skal ordne resten for deg.

(Barnekorene: "En samaritan")