Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
Tekst fra 14. søndag etter pinse, 1. rekke
Familiegudstjeneste Teie kirke
søndag 7. mars 1999 kl 11.00
0236 Jeg er glad
(Inngangsprosesjon)
943 Måne og sol
Luk 10, 25-37: DEN
BARMHJERTIGE SAMARITAN
725 Jeg folder mine hender
små
657 Vi bærer mange med oss
Utgangsprosesjon: “Den du møter på din vei” (Fra Ivar
Skippervolds syngespill)
Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren
Jesus Kristus!
I dag er det familiegudstjeneste. Og vi har med oss to barnekor:
Infantimus og aspirantkoret. I går hadde dere konsert sammen med en som heter
Ivar Skippervold, og som har laget sangene som dere sang. De handler om den
barmhjertige samaritan. De sangene skal dere synge i dag også, og vi skal lese
om den barmhjertige samaritan.
Nå skal vi lese åpningsordene. Følg med på arket.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 10.
kapittel, fra vers 25:
Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på
prøve. "Mester," sa han, "hva skal jeg gjøre for å få evig
liv?" 26 "Hva står skrevet i loven?" sa Jesus.
"Hva leser du der?" 27 Han svarte: "Du skal elske
Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av
all din forstand, og din neste som deg selv." 28 Da sa Jesus:
"Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve." 29 Men den
andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: "Hvem er så min neste?" 30
Jesus tok spørsmålet opp og sa:
En
mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev
klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. [fra Jerusalem til Jeriko:
en øde strekning på ca. 30 km, der røvere ofte holdt til.] 31 Nå traff det seg slik at en prest kom
samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. 32 Det samme gjorde en
levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. 33 Men en samaritan som
var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig
synd på ham. 34 Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene
hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et
herberge og pleiet ham. 35 Neste morgen tok han fram to denarer, gav
dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg
betale deg når jeg kommer tilbake."
36 Hvem av disse tre synes du nå viste seg som
en neste for ham som ble overfalt av røvere? 37 Han svarte:
"Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus: "Gå du bort
og gjør likeså."
For 14 år siden bodde jeg et halvt år like i nærheten av Jeriko og
Jerusalem. Jeg var prest for norske soldater som skulle passe på freden mellom
Libanon og Israel. Jeg hadde flott, lys uniform med blå FN-lue, og tydelige
merker som viste at jeg var major. Det er fire hakk over vanlige soldater. Og
jeg var ganske stolt. Men en gang jeg var i Jerusalem, hendte det noe som jeg ikke
er stolt av å fortelle.
Jeg hadde vært i
Jeriko og tatt bilder av den fine palmebyen. På veien opp til Jerusalem hadde
jeg stoppet mange ganger og tatt bilder av den skumle veien. Der var det mange
svinger, og busker og stein som røvere kunne gjemme seg bak. Så hadde jeg
stoppet ved Den barmhjertige samaritans herberge, og tatt bilde av en som
liksom hjalp en stakkar inn i herberget.
Og så var jeg i
Jerusalem. Jeg bodde på et fint hotell, og var på vei hjem sent på kvelden. Det
var mørkt, og litt nifst. Men jeg var ikke redd, for jeg hadde uniformen som
beskyttet meg. Ingen ville røre en FN-offiser. Jeg gikk og tenkte på de fine
bildene jeg hadde tatt. De ville jeg vise her hjemme i Norge når jeg skulle
preke om den barmhjertige samaritan.
Men så plutselig fikk
jeg se en svær, mørk bylt som lå på fortauet. Det så ut som en full mann. Og
plutselig tenkte jeg ikke på bildene mine lenger. Her lå det en mann ved veien.
Det var kaldt, og han hadde det sikkert vondt. Eller kanskje var han farlig?
Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne ikke språket hans, enten det nå var en jøde
eller en araber. Tenk om han hadde en smittsom sykdom. Tenk om han kastet opp
på uniformen min! Jeg stod der og så på ham og hadde tusen unnskyldninger for å
gå forbi ham. Jeg ser mannen for meg, bare jeg tenker på det, og jeg kjenner
den kvalme følelsen i magen.
Jeg prøvde i hvert
fall å få noen til å hjelpe ham. Jeg gikk inn i en forretning hvor det var lys.
Han som stod der, så veldig mistenksomt på uniformen min og kunne ikke et ord
engelsk. Kanskje lot han som han ikke forsto meg. Litt bortenfor fant jeg et
apotek. Jeg forklarte at det lå en mann på fortauet borti gata. “Er det en av
dine soldater?” spurte apotekeren. “Nei,” sa jeg, “men han er jo et menneske.”
- Apotekeren så lenge på meg, og så sa han plutselig: “Å nei, da vet jeg hvem
det er. Det er en mann som pleier å legge seg ned der. Han klarer seg!” Den
forklaringen trodde jeg ikke noe på. Så jeg spurte om han kunne ringe etter en
ambulanse. Nei, han hadde ikke telefon. “Jammen, bli med meg bort og se på ham,
da, om han trenger hjelp.” Apotekeren likte seg ikke, men han ble med meg
likevel. Da vi kom bort til mannen, sa apotekeren: “Jeg kjenner han der. Jeg
skal ringe til familien hans. Dette skal jeg ta meg av. Du kan bare gå hjem.”
Jeg er ganske sikker
på at han løy for meg, for å bli kvitt meg. Men samtidig følte jeg at nå hadde
apotekeren overtatt ansvaret. Jeg gikk hjem til hotellet med en temmelig ekkel
følelse, og var ganske sikker på at ingen gjorde noe for han som lå på
fortauet.
Når jeg står her, så
kjenner jeg tusen unnskyldninger inne i meg: “Hva kunne jeg ha gjort? Jeg kunne
ikke språket. Jeg kjente ingen der. Folk var mistenksomme mot meg. Jeg var bare
på besøk i byen. Kanskje tok apotekeren seg av mannen? Kanskje var det sant at
han kjente familien? Kanskje kom det noen andre forbi som kunne hjelpe? Hva
kunne jeg ha gjort?”
Kanskje er mange av
dere enige i at jeg ikke kunne gjøre noe. Men den barmhjertige samaritan gjorde
noe likevel. Han hadde sikkert enda flere og bedre unnskyldninger enn meg.
Nå har vi lest om en som lå i en grøft mange hundre mil borte for 2000
år siden. Og jeg har fortalt om noe jeg opplevde mange hundre mil borte for 14
år siden. Det er lett å snakk om det som er langt borte. Men nå er vi akkurat
her. Og du har noen som sitter tett ved siden av deg. “Hvem er min neste?” var
det en som spurte Jesus om.
Hvem er din neste
akkurat nå? Jo det er de som sitter ved siden av deg, foran deg og bak deg. Nå
skal vi øve oss på å se vår neste. Når jeg sier fra. så snur du deg til den på
den ene siden og ser ham eller henne inn i øynene og sier: “Nå er du min
neste!” Og så kan den andre se deg inn i øynene og si: “Nå er du min neste!” Og
så snur du deg til den på den andre siden og sier “Nå er du min neste!” og så
til den bak deg og så til den som sitter foran deg. - Da kan vi begynne!
Og så må du huske hvem du sa det sist til. Dere to skal si noe til
hverandre: “Er det noe jeg kan gjøre for deg?” Og kanskje får dere tid til å
svare hverandre. Men det viktigste akkurat nå er å øve seg på å spørre: “Er det
noe jeg kan gjøre for deg?” - Da kan dere gjøre det.
Da skal vi øve på et lite vers som vi skal synge til slutt i
gudstjenesten. Det står nederst på arket:
Den du møter på din
vei
og som trenger deg,
er din neste og din
bror
samme hvor han bor.
Det er ofte noe rart med fortellingene som Jesus fortalte. Inni
fortellingen om den barmhjertige samaritan er det en skjult fortelling. For det
Jesus forteller om den barmhjertige samaritan, det handler jo om Jesu også. Og
så handler det om at han bryr seg om deg.
Samaritanen tok seg av en som ingen andre brydde seg om.
Jesus tar seg av dem
som ingen andre bryr seg om.
Kanskje
føler du deg sånn i dag?
Samaritanen fikk noen til å passe på og stelle pent med den som han
hadde plukket opp.
Jesus har satt kirken
og prestene og andre i menigheten til å passe på dem han er glad i.
Har du
opplevd at vi i kirken har gjort det?
Samaritanen ga det som var nødvendig for å helbrede mannen.
Jesus har gitt oss
Ordet og dåpen og nattverden og kjærligheten for å helbrede andre.
Har du
merket at du får hjelp av det?
Samaritanen sa han skulle komme igjen og se hvordan det gikk, og ordne
resten.
Jesus skal en gang
komme igjen, og ordne resten.
Det sier
noe til akkurat deg også.
Jesus
kommer igjen og skal ordne resten for deg.