Sokneprest Harald Kaasa Hammer, Teie menighet

Familiegudstjeneste Skrim sportskapell

2. september 2007 kl 11

14. søndag etter pinse, 1. rekke

Salmer

027      Nå er det morgen

943      Måne og sol

0122    På veiene ute i verden

----------------------

710      Vi rekker våre hender frem

725      Jeg folder mine hender små

416      Alltid freidig

Preken

Prekentekst

En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake."  (Luk 10,30-35)

Et godt tegn!

Fortellingen om den barmhjertige samaritan har vært lest og fortalt i Norge gjennom 1000 år! Hva har denne fortellingen gjort med det norske folk?

Noe av det fineste vi nordmenn vet å si om et annet menneske er: "Han er virkelig en barmhjertig samaritan! Han er ikke av dem som går forbi!"

Mange av oss er vokst opp med navn som Albert Schweizer, Annie Schau Berntsen og Moder Teresa. Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon vet alle hva er. Vi kjenner at disse organisasjonene er viktige og gode organisasjoner, og hører til i Norge.

Jeg tror ikke alle nordmenn er som den barmhjertige samaritan, og ikke alle gjør som den barmhjertige samaritan. Men vi har respekt for dem som hjelper andre som er i nød, og vi mener det er godt og riktig å hjelpe mennesker som har det vondt.

De siste ukene er det mange som har vært sinte og lei seg fordi en mann ble liggende igjen i en park i Oslo mens ambulansen kjørte bort. Vi vet ikke helt hva som skjedde, og jeg vil ikke si noe om det jeg bare har sett i aviser og på TV. Men jeg har lagt merke til at ingen forsvarer at en ambulanse bare kan kjøre sin vei når et menneske er skadet og trenger hjelp. Alle som sier noe, sier at de er sinte og lei seg for det som skjedde. Det er ingen som sier at han som ligger der bare kan ha det så godt! Det går an å glede seg over at det er sånn i Norge! Jeg tror det har noe med at nordmenn har lest om den barmhjertige samaritan i 1000 år!

Fjernestekjærlighet og nestekjærlighet

Alle mener at det er rett å hjelpe. Men det er lett å tenke på mennesker langt borte, på flyktninger og på de som opplever sult og undertrykkelse. Da kan vi sitte og tenke på hvor vanskelig verden er, og hvor vanskelig der er å være sikker på om hjelpen kommer frem. Og vi kan diskutere og mene at det er rett å gi likevel, eller tenke at når det er korrupsjon og underslag, så nytter det ikke å gi.

            Jesus fortalte ikke om den barmhjertige samaritan for at vi skal tenke på at det er minst like farlig på veien mellom Jerusalem og Jeriko i dag. Han vil vi skal tenke på dem som er oss aller nærmest. Jesus fortalte om en mann som lå midt i veien. To stykker gikk forbi. Det var en som stoppet og hjalp. Andre ganger snakket Jesus om dem som er langt borte, om andre folkeslag. Men i dag snakker Jesus om oss og om dem som er aller nærmest.

Øvelse

Hvem er din nærmeste akkurat nå? Jeg ser ingen i kapellet som er naken og skamslått og halvdød. Man kanskje den som sitter ved siden av deg har noen tunge tanker inne i seg, og trenger å høre noe hyggelig?

            Kan du snu deg til den som er nærmest og si: "Jeg vil at du skal ha en god dag!"

            Det er ikke sikkert at den andre har det så verst, men vi kan aldri vite, og det skader aldri å si noe hyggelig. Da øver vi på det!

Barmhjertighet

Jeg er ganske sikker på at hvis vi øver oss i å være barmhjertige samaritaner med dem som er aller nærmest, så vil Jesus åpne øynene våre så vi ser flere som trenger hjelp akkurat i dag.

            Det er så lett å diskutere barmhjertighet i stedet for å gi barmhjertighet. Men bare vi kommer i gang, så skjer det noe med hjertet vårt. Det er akkurat som hjertet flytter på seg! Vi får "hjertet på rette sted". Når vi har hjertet i barmen eller brystet, da er vi barmhjertige. Jeg husker et TV-program om Annie Schau Berntsen, hun som var fra Horten og bygde opp et stort hjelpearbeid i Kina. I programmet hørte vi om en kineser som sa: "Annie er to meter høy og en meter brei og har et hjerte som er større enn kroppen!"

Diskusjon eller kjærlighet

Hvem var det Jesus fortalte denne historien til? Nå leser Liv resten av teksten:

Det sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. "Mester," sa han, "hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?" "Hva står skrevet i loven?" sa Jesus. "Hva leser du der?" Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." Da sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve." Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: "Hvem er så min neste?" (Luk 10,25-29)

Og så fortalte Jesus om presten og levitten og samaritanen og spurte:

"Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?" Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus: "Gå du og gjør som han." (Luk 10,36-37)

 

Den lovkyndige kunne nok hele Det gamle testamente utenat, og var vant med å diskutere bibelvers med de andre lovkyndige. Det var omtrent en lek for dem å stille hverandre vanskelige spørsmål fra Det gamle testamente.

Den lovkyndige ville sette Jesus på prøve, - han ville se om Jesus kunne svare på alle mulige spørsmål. Og så brukte han to viktige spørsmål, bare for å krangle med Jesus. "Hvordan skal jeg arve evig liv? Hvem er min neste?" Tenk om han virkelig mente de spørsmålene, i stedet for å bruke dem til å sette Jesus fast!

            Jesus snur spørsmålet. Han vil hente den lovkyndige mannen ut av diskusjonen og leken med alvorlige spørsmål, og hente ham inn i livet: Gjør det du vet du skal gjøre, så skal du leve! Hvem viste seg som en neste for mannen som var falt blant røvere? Jødene likte ikke samaritanerne og ville ikke snakke med dem. Men Jesus brukte en samaritan som eksempel, og mannen måtte innrømme at det var samaritanen som viste seg som en neste. Det var nok ikke lett å innrømme det. Han vrir seg unna å si "samaritan" til og med, og svarer ganske knudrete: "Den som viste barmhjertighet mot ham."

Men det er jo bra at han forstår hva barmhjertighet er, i det minste.

"Gå du og gjør som han!" sa Jesus.

Men vi da?

Noen av oss har lært en sang i Barnetimen:

Når du ser en venn som trenger hjelp og trøst og gode ord

er det du som har fått sjansen til å være venn og bror. (Frank Nordlie)

Til slutt vil jeg si noe spesielt til de voksne

Jeg vet at noen strever litt med noen linjer i denne fortellingen. Det er det som den lovkyndige svarer fra Det gamle testamente: Du skal elske din neste av hele ditt hjerte

 

 

Av all din kraft, men ikke mer

               Du kjenner kanskje at hjertet ditt er så slitent, at sjelen din er som en tåke, at forstanden din holder på å sprenges, og at kraften din lekker ut gjennom tusen hull. Så står Gud der og krever et helt hjerte og en hel sjel, all din forstand og all din kraft! Ja, da er veien kort til fortvilelse.

               Men det går an å lese dette budet på en annen måte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.» Da er det ikke rare greiene han krever. Han venter bare at du legger ditt slitne hjerte til ro hos ham, at han får lyse seg inn i sjelens tåke, at han får lege din forstand, og at han får samle sammen alle de små kreftene dine i sine store hender. (Rom 12,3)

               Gud krever alt du har. Men ikke mer.

 

(Fra Voksenkatekismen, Norsk Kristelig Studieråd/Lunde forlag 2003)

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Forbønn (Fra Familiegudstjeneste)


Herre, vår Gud, du kjenner oss og elsker oss alle.

Du vet at vi har gjort deg imot.

Vi har glemt deg og det du vil vi skal gjøre.

Vi har tenkt mer på oss selv enn på andre.

Tilgi oss, for Jesu skyld.

 

Bevar våre hjem og dem som står oss nær.

Vær hos alle syke, ensomme og redde.

Gi fred og rettferdighet i verden.

Hjelp oss å dele med hverandre,

så alle kan få mat og klær, hjem og arbeid.

Det ber vi deg om, vår Gud og Far.

 

Kom til dem som ikke kjenner deg.

Lær oss å fortelle andre om deg,

og la ditt evangelium bli forkynt for alle folk.

Styrk vår menighet og kirken i alle land.

La ditt lys skinne i verdens mørke.

Led oss på veien som fører til livet.

Det ber vi deg om, vår Gud og Far.