I
Hebreerbrevet oppmuntres vi til å "holde ut i det løp som er lagt opp for
oss". Hvis du får se at Gud har lagt opp en etappe som han mener at
akkurat du skal løpe, da blir livet noe helt annet enn å sirkle rundt
fristelser. Gjennom Det nye testamente går det frem at Gud har utrustet hver av
oss for en etappe i hans frelsesplan, og han har lagt opp en spesiell etappe
for hver enkelt av oss! (Rom
12,3; 1 Kor 12,11; Ef 4,7 og 16; 1 Pet 4,10)
På tribunen er det en sky av veteraner.
De har løpt sine etapper, og nå heier de oss frem. Jesus er allerede kalt opp
på kongetribunen, og han kaller på vår oppmerksomhet. Vi er på det seirende
laget!
Da
vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som
tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er
lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og
fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å
bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja,
tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette
og motløse. Hebr
12,1-3. Les også kapittel 11 om veteranene.
Tjenesten
gjør deg ikke syndfri, men det er så mye lettere å leve rett og ha
oppmerksomheten rettet rett vei, når du arbeider tett opp til Jesus. Kanskje
har du erfart det?!
Trenerens tilrop
En god
idrettsmann legger igjen i garderoben alt som kan hindre hundre prosents
innsats. La oss legge av synden, så vi kan stå rustet til kamp mot den egentlige
synden: verdens ondskap. Vi må legge bort all doping, alt som frister oss til å
gå den lettvinte vei i stedet for en real kamp. Stå etappen ut, og vær et realt
menneske og en real kristen midt i denne verden!
Det ligger en friskhet rundt Bibelens
tale om fristelser, som henter oss ut av fristelsenes lumre halvmørke og inn i
idrettsbanens flomlys. Den Hellige Ånd har et navn som kan bety "han som
roper til oss fra siden". Tilropene fra treneren er ikke til å misforstå:
Men
dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som
er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere
fra mørket til sitt underfulle lys. 1 Pet 2,9
Når Gud prøver oss
Ingen
som blir fristet, må si: "Det er Gud som frister meg." For Gud
fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Jak 1,13
Hvorfor ber
vi "Led oss ikke inn i fristelse", hvis det er sant at Gud ikke
frister noen? Kanskje er dette en bønn om at Gud ikke skal gi oss opp og
overlate oss til lystene våre og til det onde? (Rom 1,28)
Gud
frister ingen for at vi skal falle. Men han kan sette oss på prøve for å øve
opp vår motstandskraft. I Det nye testamente brukes det samme ord om fristelser
og prøvelser. Det er tankevekkende. Det kaster lys over et skriftord som mange
har følt langt hinsides sine erfaringer:
Dere
har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke
la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den
slik at dere kan klare det. 1 Kor 10,13. Se også Hebr 12,3-5 og 12-13.
Fastetiden
kan gi oss en sportslig glede i å knekke synden, og til å ta prøvelsene som
viktige øvelser i å tåle påkjenninger og å oppøve styrke.
Mine
brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere
vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. Men utholdenheten må vise
seg i fullført gjerning, så dere kan være fullkomne og hele og ikke stå tilbake
i noe. Jak
1,2-4. Se også Rom 5,3-5.
Løft
ditt hode, du raske gutt! Se,
nå er en velbehagelig tid
Om
et håp eller to blir brutt, da
vi erklærer alle synder krig,
blinker
et nytt i ditt øye og
fremmer alle dyders vekst!
straks
det får glans fra det høye! Leo’s
fastepreken år 450