Pensjonert sokneprest Harald Kaasa Hammer
13. søndag i treenighetstiden, 3. tekstrekke
Skrim sportskapell 4. september 2022
Med en gruppe fra ENDELIG FREDAG Normisjon Tønsberg
800 Når dagen atter sender
Syndsbekjennelse - kyrie og gloria
240 Måne og sol
Lesning: Joh 13,34-35 og 15,9-11 Som jeg har elsket dere
732 På veiene ute i verden
———————————
Preken: Joh 15,12-17
Trosbekjennelse
———————————
678 Vi rekker våre hender frem
Bønn og ofring til kapelldriften
854 No stig vår song
Velsignelsen
Kjære menighet!
Nåde være med deg og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Amen.
Evangeliet vi har fått å dele denne søndagen handler om det alle ønsker seg: Kjærlighet!
Dagens evangelietekst er ganske spesiell, for der Jesus kaller disiplene for venner. Derfor er det ekstra om å gjøre at vi slipper teksten inn til oss akkurat i dag!
Jeg vet ikke hvilke håp og ønsker du har for denne gudstjenesten. Jeg har tre håp og ønsker når vi skal åpne evangeliet sammen:
At du må oppleve at Jesus er din venn.
Og at du må få øye på hva Jesus holder på med.
Og at vi sammen må begripe litt mer av hvorfor akkurat vi
er samlet akkurat i dag om akkurat denne teksten.
Det står skrevet i evangeliet etter Johannes:
12 Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.
13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.
14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.
17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
Slik lyder Herrens ord.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen
La oss begynne med det aller nærmeste: Guds kjærlighet er en gave til deg og til hver enkelt. Når Jesus sier «Elsk hverandre!», sender han oss andre til deg med Guds kjærlighet!
Denne dagen er kjærlighet tema i tekstene. Tema er ikke noe godt ord. Ordet tema blir alt for trangt for kjærligheten. I dag nærmer vi oss kjærlighetens kilde. Kjærlighet er livets kilde: Kjærligheten strømmer fra Gud og kjærligheten strømmer fra Jesus og kjærligheten spres fra oss til hverandre og fra oss og ut til andre mennesker.
Jeg håper du i dag må merke at Guds kjærlighet er til deg. Gud vil deg vel, han er full av velvilje. Gud har godvilje for deg. Han vil elske deg inn i ditt rette element, der du kan utvikle deg maksimalt. I opplevelsen av Guds kjærlighet kan du få utvikle din kjærlighetsevne, og du kan bli en gave til andre mennesker.
Jeg fikk høre et dikt denne uka: «I kvarandre sine blikk kan vi veksa eller krympa.»
Vi har vel opplevd akkurat dette. Noen blikk får oss til å krympe, og noen blikk får oss til å vokse.
Djupast i oss er vel dette:
Å bli sett
å bli henta fram og gjort synlege
å bli tatt imot
I kvarandre sine blikk kan vi
veksa eller krympa
I kvarandre sin aksept
veks vi til det beste i oss
Våre møte er ikkje likegyldige
Greit å hugsa det!
Noen krymper seg under Guds ord, og andre vokser. For noen er det en fjern drøm å føle seg elsket av Gud, så du kan vokse når han ser på deg. Til deg vil jeg si at Guds drøm om deg ligger i juleevangeliet: «... fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!»
Matt 26,50 (siste ord til
Judas); Luk 12,4 (foran utsendelse); Joh 11,11 (om
Lasarus) Abraham ble kalt «Guds venn» Jak 2,23.
14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
Hva slags vennskap er det? Mellom oss mennesker blir det helt helt galt å si at dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Det vennskapet Jesus snakker om er annerledes enn vanlige vennskap. Våre vennskap er bygd på full likhet og gjensidighet. Jesus later ikke som han er en kompis. Han er kommet som Guds Sønn til verden, for å gi verden liv. Han hopper ikke ut av den rollen.
Det er tydelig at Jesus ikke legger opp til koseprat. Nå er det en jobb som skal gjøres. I dag ville vi vel kalt det en pep-talk, en motivasjon til arbeiderne foran en stor oppgave som ligger foran.
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
Jeg husker en gang vi prestene i Tønsberg domprosti fikk en ny leder. Da sa han til oss: Dere skal vite at jeg aldri har en skjult agenda når jeg kontakter dere. Jeg skal mene det jeg sier og si det jeg mener, og dere skal være trygge på at jeg ikke vil oppnå noe annet enn akkurat det jeg sier. (Da David Gjerp ble domprost i Tønsberg.)
Slik talte Jesus til sine disipler: Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.
Kanskje vil du heller være en tjener for Jesus enn å være hans venn. Jesu invitasjon ligger klar for deg. Når du er klar for det, er han klar til å ta deg et skritt videre.
Mange av oss er blitt så vant til å be Fadervår at vi ikke får med oss hvor revolusjopnerende det var og er å henvende oss til Gud som en Far.
Jeg hadde sommerjobb i en rørhandel en gang, og en av de jeg jobbet sammen med var sønn til direktøren. Han kunne spasere inn på farens kontor når som helst. Jeg måtte henvende meg til arbeidsformannen, hvis jeg hadde et spørsmål til ledelsen.
Jesus inviterer disiplene til å gå snarveien rett inn til hans Far, og himmelens og jordens skaper.
Det disiplene nå skal få være med på er det Gud holder på med. Det de skal få være med på er det Jesus kom for! Oppdraget har konsekvenser for bønnene som disiplene ber: Dere forstyrrer ikke Gud i arbeidstiden når dere ber! Det jeg vil ha dere med på, er akkurat det Gud har sendt meg for å gjøre: Å gi verden liv og å frelse mennesker!
Jesus åpnet en direkte linje til Gud selv, da disiplene skulle ut i misjon! Gud er ikke en fremmed i denne verden. Det er han som har skapt den, og han gir verden liv, og han vil det beste for sitt skaperverk. Han har satt sammen hvert enkelt menneske, og lengter etter å se oss springe ut i full blomst.
Joh 3,16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Det er forskjell mellom å elske mennesker og å bruke mennesker. Hvis jeg benytter andre til å fremme mine interesser, uten tanke på hva som er best for disse menneskenes, da bruker jeg andre mennesker. Da gjør jeg mennesker til mine verktøy, til middel for å nå mine mål, jeg gjør dem til mine instrumenter. Det kaller vi å ha et instrumentelt forhold til mennesker.
Alle forstår vel at det er en negativ måte å forholde seg til andre mennesker på.
Det kan være fristende for oss å ha et instrumentelt forhold til Gud også: Hvilken nytte kan jeg ha av å bli religiøs? Hva kan Gud gjøre for meg, så jeg når mine mål. Janis Joplin var en amerikansk rockeartist, og en av sangene som lever etter henne er: “Oh Lord, won't you buy me a Mercedes Benz?” (Janis Joplin 1943-1970)
La du merke til oppdraget i evangeliet?
16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.
Det er fristende å klippe ut den siste setningen: «Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn» – og understreke «alt dere ber om». Uten oppdraget, blir disse ordene bare en urealistisk drøm. Vi har vel alle erfaringer med å si «i Jesu navn» når vi ber, og så får vi likevel ikke det vi ber om.
«DA» står det. Løftet har en sammenheng: «jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.»
Hvis vi klipper ut «alt dere ber om» inntar vi et instrumentelt forhold til år himmelske Far. Vi bruker Gud Fader som instrument eller et middel for å oppnå vår egen vilje. Men Jesu løfte er en tjenesteutrustning, ikke en blankofullmakt til å be om hva som helst, for eksempel en Mercedes Benz.
Vi har også en annen tekst som er fristende å klippe i. «Jeg er med dere alle dager,» sa Jesus. Det er gode ord. Ja, det er gode ord! Men de står også i en befaling, misjonsbefalingen:
Matt 28,18-20 Da trådte Jesus fram for disiplene og talte til dem: "Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende."
Jesu løfte er ord på veien ut til alle folkeslag med evangeliet.
Vi kan godt ta med oss gode ord inn i hver vår hverdag, gode ord om Jesu vennskap og bønnhørelse og nærvær i det innerste av mitt indre liv. Men vi ligger farlig nær å redusere Jesus til en skytsengel, hvis eneste oppgave er å løpe ved side av oss og beskytte oss mot alle farer. Jesus løfter er konkret arbeidsutrustning i vår tjeneste i Guds frelsesplan.
Guds bud viser hva Gud holder på med. Guds bud lukker oss
inn i hans kjærlighet til sine skapninger.
Jesu befalinger viser hva Jesus holder på med. Hans
befalinger lukker oss inn i hans oppdrag.
Jesus kom ikke bare med budet om å elske hverandre, og så trakk han seg ut av verden igjen. Det er ikke nok å si: «Fra nå av skal alle mennesker elske hverandre!» Som om vi liksom vet av oss selv akkurat hva kjærlighet er! Jo, vi vet heldigvis en del om kjærlighet. Vi er jo skapt av Gud. Og vi kjenner kjærligheten når noen viser oss kjærlighet. Og vi merker når noen bare vil bruke oss.
Men dømmekraften svikter dessverre ofte når det gjelder vår kjærlighet til andre. Vi trenger veiledning i kjærligheten. Det vet alle som har opplevd å bomme fullstendig, selv om vi trodde vi gjorde det av kjærlighet og i beste mening.
Jesus kom med et bud med innhold. Han kom med en kjærlighet han hadde fått av sin himmelske Far, og han overleverte denne kjærligheten til sine disipler, og han sendte dem ut i verden med den kjærligheten han hadde fått av sin Far. Fire ledd: fra Far – til Jesus – til disiplene – og videre ut i verden. En kjærlighetens verdensrevolusjon, har noen kalt denne bevegelsen.
Å elske Gud er å spille på lag med ham i det han holder
på med.
Å frykte Gud er å være redd for å ødelegge det han holder
på med.
Hva holder Jesus på med?
Han bygger Guds rike, midt i denne verden.
Han bygger en menighet som materialiserer hans legeme midt i denne verden.
Sånn ser Jesus ut på Sem og på Døsserød, og på Eik og i Tønsberg, og sånn ser han ut på Nøtterøy.
Å elske Jesus er å spille på lag med ham i det han holder
på med:
Å frykte Jesus er å være redd for å ødelegge det han
holder på med.
Å bygge Guds rike her hos oss, og i hvert enkelt menneske han holder på med å frelse inn i sitt rike.
16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.
En frukt er noe som kan vokse fram innenfra. Det gjelder frukttrær og det gjelder mennesker. Frukt er noe som kan komme ut av deg som varme, som gode ord, som et vennlig blikk, som en håndsrekning til andre mennesker. Det største vi kan oppleve er vel om noen kommer til oss en dag og takker for at vi har hjulpet dem fram på troens vei.
Noen får pustevansker av Jesu oppdrag til disiplene, å bære frukt som varer. Men hør nå hva frukt er:
Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal 5,22-23.
Er det ikke akkurat det du ønsker deg, og er ikke det noe du gjerne vil være med på?
Jeg ble kjent med en jus-student fra Bergen da jeg studerte. Han opplevde en sterk og klar omvendelse, og det sprutet av ham: «Det driver og tror i meg!» Sånn kan det gå. Du kan oppleve at det driver og elsker i deg!
Jeg vil gjenta mine ønsker for denne gudstjenesten:
At du må oppleve at Jesus er din venn.
Og at du får mer og mer øye på hva Jesus holder på med.
Og at vi sammen må begripe litt mer av hvorfor akkurat vi
er samlet akkurat i dag om akkurat denne teksten.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
La oss be.
Gode Gud, du som gir liv til alt som lever,
vi priser deg for jordens skjønnhet, og for alt som lar oss kjenne at du er god.
Her for ditt ansikt ber vi: Gi oss lyttende ører, takknemlige hjerter og villige hender,
så vi kan høre ditt ord, lovprise deg for din godhet, og i ord og gjerning vitne om dine storverk.
B98
(c) Fra Gudstjeneste for Den norske
kirke (2011): VI PRISER DEG
Herre vår Gud og Far! Gi meg et glad sinn og et frimodig hjerte, så jeg ikke gjør skam på din uendelige nåde og den store glede du har gitt oss da en frelser ble født.
La ikke noen tungsindig og fortvilet ånd få makt over meg, og heller ikke noen sur og mørk ånd.
Gi meg en sann åndelig glede over din kjærlighet, og la den bo innerst inne hos meg også i tunge dager og trange tider, fordi du alltid er den samme uomskiftelige kjærlighet.
Og gi meg å ferdes blant menneskene hjemme og ute med et glad hjerte og et lyst ansikt, så jeg ikke skremmer noen bort fra ditt evangelium — som om det var noe ondt.
La meg heller dra dem til deg med noe av din glede og ditt lys. Gjør meg glad, Herre — og engang evig glad.
B100 Etter Gustav Jensen (1845—1922): ET GLAD SINN
Vår Far ...
Kvelden før Jesus skal dø.
Kjærlighetsmåltid.
Lengtet etter å spise med sine disipler
// Bli her og våk med meg. (Kjærl-erkl.)
Det er ikke så lett å få øye på denne spesielle kjærligheten fordi det er så masse snakk om kjærlighet for tiden. Det er mye oppriktig kjærlighet i vårt samfunn, og det er mye ansvarlig kjærlighet i helsevesen og utviklingshjelp og flyktningehjelp. Det er det all grunn til å takke for. Men det snakkes så mye som kjærlighet at det blir vanskelig å komme igjennom med Jesu bud om å elske hverandre.
Det er som å ha tinnitus. Når det suser i ørene selv om det er stille rundt oss, da blir s-ene borte. Det er som å ha et teppe av s-er mellom oss hele tiden. Noen hører en tone, for eksempel en A hele tiden. Det gjør at alle A-er som sies og synges drukner i den A-en som de hører hele tiden.
Når det er så mye som sies og synges og skrives om kjærlighet, er det som et teppe som gjør oss døve for Guds kjærlighetserklæringer og for Jesu bud om å elske.
Det er en filmtittel som har surret i hodet mitt denne uka: «Surprised by love!» Jeg kjenner ikke filmen, men tittelen er flott: «Overrasket av kjærlighet!»
Jeg har tre konkrete håp og bønner foran denne dagen:
· For
det første håper jeg at vi kan få en overraskende opplevelse av Jesu kjærlighet
i det fellesskapet vi har her i formiddag.
· For
det andre håper jeg at akkurat du kan få en overraskende opplevelse av å være
elsket.
· Og
for det tredje håper jeg at hver enkelt må få et overraskende ønske om at denne
kjærligheten må du dele med noen. Ja, kanskje noen av oss finner en helt
konkret måte hvor vi sammen kan dele kjærligheten med noen andre.
(Delige – et quod vis fac)
Jeg vet ikke om du har opplevd å ville det aller beste for noen, og så ble alt helt galt. Du vet at du gjorde det med de aller beste ønsker og hensikter, og likevel ... Tenk om noen kunne fortalt meg det jeg ikke visste! Tenk om noen kunne ha lært meg hva som var best i den situasjonen!
Augustin var en biskop som sa mye bra, men han sa en setning som det er kommet mye rot av: «Elsk, og gjør så hva du vil!» Altså, hvis du bare gjør ting i kjærlighet, så går alt bra. Eller for å si det med politimester Bastian i Kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være god og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.» Det er bra, så langt det rekker. Og det er absolutt bedre enn egoisme og selvopptatthet. Men livet er ikke så enkelt som i Kardemomme by. Vi kan klabbe ting til, selv om vi hadde de beste hensikter og motiver.
Prøv å kjenne på dette: Kjærlighet er noe alle ønsker å oppleve.
Alle ønsker å bli sett og elsket.
Og alle har vel en drøm om å elske, og en drøm om deres kjærlighet må bli tatt imot.
Den gode lengsel etter kjærlighet viser vårt slektskap med Gud.
Den gode lengselen etter kjærlighet er en tråd inn til Gud og hans skapervilje.
Så høyt har Gud elsket verden. DET er «Den lille Bibel». For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16.
Det er godt å høre hvordan Jesus fokuserer disiplene sine på det helt grunnleggende: Elsk hverandre! Ja, han setter opp kjærligheten som det tydeligste tegn på disipler og menighet:
«Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
I dette er også menigheten mest sårbar. Når avisene slår opp eksempler på ukjærlighet, rammer det menigheten i det aller dypeste. Ofte er det avhopper-fortellinger som er fryktelig såre.
Kjærlighet er helt nydelig! Men hvis kjærlighet er å oppnå en nydelig kjærlighet – å kunne nyte en nydelig kjærlighet – da blir kjærligheten bare å få og å oppnå, og å savne og sørge over.
Jesus gir oss fire kjennetegn på kjærligheten fra Gud:
1. Den kommer fra Gud, og overleveres av Jesus, og er så konkret at folk kan si: Dere må være Jesu disipler siden dere elsker hverandre slik at alle kan se det!
2. Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Og hvordan var det? Jo: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.»
Jesus vil være din venn og ha deg som venn, og han har gitt livet for deg! «Var nå det nødvendig?» Kanskje er det vår ulykke at vi ikke har forstått at det var nødvendig? Kanskje vil vi forstå mer av det om vi ser en nærmere forbindelse mellom vår bekymring for klodens fremtid og Guds bekymring for sitt skaperverk. Og kanskje vil vi forstå bedre hvor drastisk Guds frelse må være når vi tar på alvor den urettferdige fordelingen, mens vi om igjen og om igjen leser at «Gud gjør ikke forskjell på folk.»
Vår generasjon kan i hvert fall ikke skylde på at vi ikke vet! Vi får sannheten om urett fordeling og misbruk av jordas ressurser gnidd inn i nyhetene hver dag.
3. For det tredje innbyr Jesus til fortrolighet. «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.» Jesus åpnet sitt hjerte for sine disipler. Han holder ikke noe skjult for dem. Han har ingen skjult agenda! Jesus åpnet til og med en direkte forbindelse til Gud selv, og ga dem rett til å si «Vår Far»
4. For det fjerde innholdsbestemmer Jesus kjærligheten for oss. «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.»
I dåps- og misjonsbefalingen sier Jesus hvordan disiplene skal gjøre alle folkeslag til disipler: «Døp dem og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Jesus ga disiplene befaling om å elske hverandre slik Jesus elsket dem, og han åpenbarte Guds vilje i den verden han skaper og holder ved like.
Vi skal glede oss over at kjærligheten er så populær for tiden. Vi skal ikke være sure og si at kristen kjærlighet er noe helt annet. Mennesker hungrer etter kjærlighet fordi den er dypt menneskelig, og en del av utrustningen Gud har skapt oss med. Og så skal vi åpne oss for Guds kjærlighet, og for at Jesus både skal gi oss Guds kjærlighet og lære oss hva guddommelig kjærlighet er. Jesus snakker om noe så håndgripelig som befalinger.
Han har skapt himmel og jord, og gir verden liv.
Han gir oss livsrammer: De 10 bud. Dere trenger ingen annen enn meg. Jeg vil ha deres oppmerksomhet. Dere hindrer meg i å gi verden liv hvis dere tar dere friheter med det helt grunnleggende: Jeg har gitt dere en ukentlig hviledag, familie, livsrett, eiendom, tillit, trygghet.
Hvis verdens ledere hadde respektert disse grunnleggende rettighetene, ville vi ikke hatt den bøllete invasjonen i Ukraina.
Jeg er veien, sannheten og livet, sa Jesus. Jesus åpenbarer sannheten for oss. Sannheten om at Gud har skapt denne verden, og gir den liv hver dag. Og han har ordnet denne verden med ti bud. Livets ti bud!