Sokneprest Harald Kaasa Hammer, Teie menighet
13. søndag etter pinse, 1. rekke
Teie kirke 26. august 2007 kl 11.00
088 Jeg vil gi deg, o Herre, min lovsang
SYNDSBEKJENNELSE, KYRIE, GLORIA (Ikke kollektbønn)
1 Sam 3,1-10 GUD KALLER SAMUEL
930 Min sjel lov Herren (Ikke på salmetavlen)
2 Kor 3,4-6 TJENERE FOR EN NY PAKT
912 Halleluja (Ikke på salmetavlen)
Mark 7,31-37 JESUS LEGER DEN DØVE OG STUMME
912 Halleluja (Ikke på salmetavlen)
PREKEN
--------------------------
533 Kristne, la oss søke sammen
TROSBEKJENNELSE
KUNNGJØRINGER
FORBØNN 1
OFRING
0121 Pris være Gud
NATTVERD, alt B (Vanlig nattverd med beger)
714 Intet er vårt, alt er ditt (Utdelingssalme)
529 Om alle mine lemmer (Utdelingssalme)
716 Gud du er rik
God søndag! Det går en lovsangstone gjennom denne gudstjenesten. Vi skal lese tekster om hvordan Gud kaller til tjeneste, og om hvordan han frigjør mennesker til å gjøre tjeneste for ham midt i hverdagen.
Sammen med flere menigheter i Norge prøver vi ut en ny ordning av «Ordets del» i gudstjenesten. I dag er det siste søndag med prøveordningen, og vi ber alle fylle ut lappen med vurderinger, selv om dere har gjort det før. Vi vil gjerne vite hvordan deres vurderinger er nå, etter at vi er blitt kjent med prøveordningen.
Vi sitter altså under de to første tekstlesningene. Mellom de to første tekstene skal vi synge en verselinje fra Salmenes bok. Vi skal øve på den. Gjenta etter forsangeren:
Forsanger: «Min sjel lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!" (Nr 930)
Menigheten gjentar.
Før og etter evangelielesningen synger vi et hallelujavers. Gjenta etter forsangeren:
Forsanger: «Halleluja, halleluja, halleluja.» (Nr 912)
Menigheten gjentar.
Så går vi i stillhet inn i gudstjenesten.
Var det ikke fint å høre fortellingen om Samuel? Gutten som foreldrene hadde lengtet etter. Han var et barn, men han bodde i Guds hus, han "gjorde tjeneste for Herren og overprest Eli hadde tilsyn med ham". 1 Sam 3,1.
Det er mange likhetstrekk mellom Samuel og Jesus. De ble født ved at Gud gjorde et under med mødrene deres. Foreldrene tok dem med i tempelet, og Jesus kalte det sin Fars hus. Samuel var en flott gutt:
Gutten Samuel vokste og ble stor og var til glede både for Herren og for mennesker. (1 Sam 2,26)
Det ligner på det som står om Jesus:
Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker. (Luk 2,52)
Samuel hadde en god veileder i overpresten Eli. Han hjalp gutten til å forstå at det var Gud som talte til ham. Det er godt å ha en god veileder! Samuel ble den første profeten i kongetiden. Det var han som salvet de første kongene i Israel, Saul og David og han har fått to bøker kalt opp etter seg i Det gamle testamente.
Overpresten Eli lærte Samuel hva han skulle si når Gud ropte på ham: "Tal, Herre, din tjener hører!" Vi trenger hjelp til å øve opp hørselen vår, så vi merker Guds kall. Profeten Jesaja har skrevet noen fine ord om det:
Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge, så jeg med mitt ord kan styrke den trette. Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis. Herren min Gud har åpnet mitt øre. Jeg satte meg ikke imot og trakk meg ikke tilbake.
(Jes 50,4-5)
La oss synge sammen:
"Fader du har skapt meg, livet mitt jeg gir deg, send meg, bruk meg.
Jesus du har frelst meg, livet mitt jeg gir deg, send meg, bruk meg.
Hellig Ånd, kom styrk meg, livet mitt jeg gir deg, send meg, bruk meg."
Samuel ble kalt av Gud da han var en gutt, og Gud gjorde ham til en av de flotteste menneskene i Det gamle testamente. I Det nye testamente leser vi om hvordan Paulus ble kalt av Gud da han var en voksen mann. Gud forandret livet hans. Når Paulus skriver om Guds kall, skriver han om noe han har opplevd selv. Han skriver om at Gud ønsker oss inn i tjeneste med våre liv. Frelse og samarbeid med Gud, det er Guds to ønsker for hver enkelt av oss: At vi skal bli frelst, og at vi skal arbeide sammen med ham, både for å verne og dyrke skaperverket og for at flere skal bli frelst.
Gud har gjort oss "til tjenere for en ny pakt," skrev Paulus. "Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende." Vi er ikke forpliktet på alle bokstavene og reglene som jødene hadde i den gamle pakt.. Når en setter opp en avtale, blir en enig om regler som alle skal følge. Alle reglene i Det gamle testamente var del av en avtale, en pakt mellom Gud og jødefolket: Hvis folket ville ha reglene i Det gamle testamente som en grunnlov for de tolv stammene i jødefolket, da skulle Gud en gang gjøre dem til et velsignelsesfolk for alle folk på jorden. Alle disse reglene hadde sin tid, frem til Gud startet neste kapittel i frelseshistorien.
Da Jesus kom begynte misjonens kapittel av i Guds frelsesplan. Jesus sendte disiplene ut med velsignelse til alle folkeslag. Han valgte en apostel for hver stamme i jødefolket. Og så inngikk han en ny pakt med dem. Ikke med tusen regler sånn som i Det gamle testamente. Jesus viste dem hva kjærlighet er, og han lærte dem hva kjærlighet er. Det er Jesu kjærlighet som skal gjelde i den nye pakt. Vi kan merke når noen viser oss kjærlighet, og vi kan kjenne glede når vi selv gjør noe av kjærlighet, men det er ikke nok med den kjærlighet vi kan føle selv. Vi trenger å lære kjærlighet av Jesus. Vi skal elske hverandre med den kjærlighet som Jesus lærer oss.
Det nye som Jesus har begynt, er ikke noe vi kan klare av oss selv, eller noe vi selv kan tenke ut. "Det er Gud som har satt oss i stand til det, og som gjorde oss til tjenere for en ny pakt!" skrev Paulus. Og så bruker han et flott bilde på de kristne og menigheten:
Dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Dette brevet er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod. (2 Kor 3,3)
Kan du tenke på deg selv som et brev fra Jesus til alle du møter i morgen? Kanskje har du et brev hjemme som du tar vare på som en skatt! Et brev er bare papir og blekk, det er den som sender brevet som gjør brevet verdifullt, og det er verdifullt for deg fordi brevet er til deg. Tenk om noen kunne si i morgen kveld: I dag møtte jeg Marit, og det var akkurat som hun var en hilsen til meg fra Jesus! Sånn er det å være Kristi brev.
Når vi tenker på at Gud kaller mennesker til tjeneste, er det lett å tenke på kloke og sterke, modige og flinke mennesker som får store og spennende oppgaver. Men det er ikke akkurat sånne mennesker vi har lest om i dag. Paulus var ganske klok, men han hadde brukte evnene sine til å forfølge de kristne. Jesus møtte ham og snudde ham trill rundt, så han ble Jesu tjener i stedet for å forfølge Jesu venner. Samuel var en gutt, og mange synes nok man må bli voksen før man kan tjene Herren. Sånn tenkte ikke Gud.
Og så er det den døve og stumme. Han hadde to alvorlige handikap. Han kunne ikke høre hva andre sa, og han kunne ikke snakke så andre kunne forstå ham. Han kunne ha tusen unnskyldninger for ikke å tjene Gud med sitt liv. Og så kom han ikke til Jesus av seg selv en gang. Det var noen som kom med ham til Jesus. Så forandret Jesus ham, så han gikk rundt som et levende Guds under! Jesus sa: "Lukk deg opp!" Da ble den døves ører åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent.
Det er ikke alltid Gud helbreder når han kaller mennesker til tjeneste. Moses for eksempel. Da Gud kalte ham til tjeneste, begynte Moses å unnskylde seg:
"Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg." Da sa Herren: "Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!" Men han sa: "Å Herre, send en annen, send hvem du vil!" Da ble Herren harm på Moses og sa: "Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale. Nå kommer han og møter deg, og når han ser deg, blir han inderlig glad. Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både deg og ham når dere taler, og lære dere hva dere skal gjøre. Han skal tale til folket for deg. Slik skal han være munn for deg, og du skal være som Gud for ham. (2 Mos 4,10-16)
Gud gjorde ikke et under med Moses' evne til å snakke. Gud gav ham hjelpere som kunne det som Moses ikke kunne. (Se også 2 Mos 18,12-26 om de gode råd Moses får av sin svigerfar.)
For tre uker siden leste vi om tjenerne som fikk talenter. En fikk fem, en fikk tre og en fikk en talent. Det var den som synes han fikk minst, som ble fristet til å grave ned den ene talenten han hadde, i stedet for å bruke det han hadde fått til glede for Gud og mennesker.
Gud har en historie med hver enkelt av oss! Og han har gode ønsker og planer med hver enkelt av oss: At vi skal bli frelst - han kunne frelse Paulus til og med - og at vi skal bli hans tjenere og medarbeidere. Og han vet akkurat hva vi er gode for, det er jo han selv som har satt oss sammen, og som blåser liv i oss hvert sekund. (Job 34,14-15)
Gud har for det første en tjeneste for deg i sitt skaperverk. Han vil ha deg som medarbeider i hverdagen, som barn eller foreldre eller besteforeldre. Han vil ha deg som sin medarbeider for å få livet til å fungere for menneskene rundt deg, enten det skjer gjennom et yrke eller rett og slett i det daglige liv.
For det andre har han en tjeneste for deg, som medarbeider for evangeliet. Vi leste at det var noen som kommer med den døve og stumme til Jesus. Det var så viktig at vi leser om dem 2000 år etterpå! Kanskje er du av dem som ikke skal si så mye, men som skal ta med noen til Jesus. 64 % av den norske befolkning sier at de ville gått til kirken hvis det var en som inviterte dem med!
Vi leste også om gutten Samuel som hadde en tjeneste i Guds hus. Menighetsrådet har en del oppgaver i Teie kirke som venter på villige hender, alt fra kakebaking til klokkertjeneste. Kanskje har du noe som du kunne tenke deg, som menighetsrådet ikke har tenkt på! Min erfaring er at menighetsrådet med glede sier ja, når noen vil forsøke noe nytt. Jeg kan love at vi skal sammen skal finne frem til en tjeneste som du vil trives med, og som er akkurat noe som passer for deg.
Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. (1 Pet 4,10)
Har du funnet og oppdaget den nådegave som du har fått? - den spesielle tjeneste og oppgave og utrustning som Gud har gitt akkurat deg for at evangeliet skal komme i funksjon i menigheten og videre utover? Jeg vil gjerne utfordre din tro i dag, med akkurat dette bibelverset:
Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. (1 Pet 4,10)
Det er ikke dine fortreffelige evner du skal forvalte, men du skal forvalte Guds mangfoldige nåde. Mangfoldig er et flott ord! Nåden er mangfoldig nok til å passe for akkurat deg, og den er mangfoldig nok til å passe for dem du har rundt deg! Let etter din nådegave, og be dine veiledere om hjelp til å lytte til hva Gud vil deg, når han roper på deg!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
NB: Eksempel på at sammensetningen av tekster preger utleggelsen av evangeliet. Separat kunne evangeliet legges ut som en tekst ensidig om omsorg eller et under.
Tilstoppede kanaler - Lydhørhet for kallet
Einar Lundby om Guds ledelse: Begynn med de ti bud!
Han bød og det sto der. Salme 33,9
Og se, det var overmåte godt. 1 Mos 1,31
Mrk 8,22-26 Jesus førte også den blinde bort, han som så gradvis bedre.
NoS 408 Jesus, åpne du mitt øre
Løste tunger (kollektbønnen)
I rammen av omsorg.
Hvorfor ville ikke Jesus at de skulle fortelle om helbredelsen?
Kall til tjeneste. Kall = subjektiv. Kall som maktmiddel. Kallet er til tjeneste.