Studentprest Harald Kaasa Hammer, Tønsberg

12. søndag etter pinse, 2. rekke

Torød kirke

18.8.1996 kl 11.00

Tema: Anger

Salmer

376,1-4 Å, at jeg kunne min Jesus prise

SALME 32,1-5 SALIG ER DEN SOM BLIR TILGITT

393 I dag er nådens tid

1 JOH 1,8-2,2 OM NOEN SYNDER...

627 Jeg står for Gud som allting vet

---------------------

MT 21,28-31 LIGNELSEN OM DE TO SÖNNER

---------------------

632 Kristus, du er alt mitt håp

360 En stor og mektig gave

407 Nå bør ei synden mere

Innledning til gudstjenesten

Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Vi har startet denne gudstjenesten med å feste øynene på Jesus, med takk for den nåde han viser. I dag er det spesielt viktig å starte der, for tekstene vi skal lese handler om å stilles på valg og å ta valg. Det opplever nok mange av oss som truende. Men så er det jo Jesus som setter oss på valg, - og ham har vi gode erfaringer med, har vi ikke det?

I den bønnen vi skal be før tekstlesningene ber vi Gud fri oss fra selvgodhet, falsk sikkerhet, hovmod og stolthet. Det er ingen som vil bruke slike ord om seg selv. Men vi som har levd en stund, har vel merket at slike tendenser er en måte å beskytte seg på. Når ingen annen roser oss, får vi gjøre det selv. Når vi blir utrygge, klamrer vi oss til det vi kan selv om vi innerst inne vet at det er en falsk sikkerhet. Hovmod og stolthet er mekanismer vi bruker for å holde oss på høyden. Selv om dette er forståelig, er slike egenskaper uspiselige for andre. Det er vanskelig å være sammen med krampaktig selvopptatte mennesker, Og det er vanskelig å ta imot noe når man krampaktig klamrer seg til seg selv og sine egne fortrinn.

Ekstra vanskelig blir det i vårt Gudsforhold, hvis vi klamrer oss til vår egen tilstrekkelighet. Tekstene i dag handler om å innrømme, å bekjenne, å angre og å ombestemme seg. Veien til nåde er å innse at vi har behov for nåde, og si seg enig med Gud i det. Selvgodhet, falsk sikkerhet, hovmod og stolthet er krampaktige forsøk på å tro på seg selv. Å innrømme, bekjenne, angre og ombestemme seg handler om å tro på Gud i stedet. Derfor starter hver gudstjeneste med en øvelse i det som er dagens hovedtema: La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder:....

Preken

Tekstlesning

En gang kom overprestene og folkets eldste til Jesus og spurte etter hans fullmakt: "Med hvilken myndighet gir du folket opplæring om Gud?" Jesus svarte med å stille dem en del spørsmål, og en av dem åpner dagens prekentekst.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 21. kapittel, fra vers 28:

Matt 21,28-32 "Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. ²⁹ Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk. ³⁰ Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme, Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke. ³¹ Hvem av disse to gjorde det faren ville? Og da de svarte: "Den første", sa Jesus til dem: "Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere. ³² For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham, Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham."

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

1. Hvem skal vi sammenligne oss med i denne teksten?

Jesus talte til overprestene og de eldste i folket. Det var religiøse ledere med stor politisk innflytelse. Vi har egentlig ikke slike i vårt samfunn.

Jesus talte om skjøger og tollere. Skjøger er det samme som prostituerte eller horer. Det finnes hører i vårt samfunn, og forhåpentligvis har noen av dem funnet vei til kirken i formiddag. Jeg håper Jesu ord vil nå frem til dere: at det er en vei åpen for anger og oppgjør, og at Jesus har makt til å løse deg ut av det som binder deg. Tollerne på Jesu tid var i tjeneste for fienden i landet, og de misbrukte stillingen sin til å presse penger av folk. Nå har ikke vi fiender i landet vårt for tiden, men fristelsen til å trikse i pengesaker er like nær for oss. Det går alltid ut over noen.

Jesus forteller en historie om to sønner. De behandlet ikke faren sin noe pent noen av dem. Den ene svarte JA, da han ble bedt om å arbeide på gården, men han gikk ikke. Den andre svarte tvert NEI, men senere angret han og gikk. Og Jesus spurte: "Hvem av de to gjorde det faren ville?" Her var det ikke snakk om hvem som var fullkommen og hvem som ikke var det, men hvem som faktisk gjorde det faren ba om.

Dermed er vi midt inne i det det handler om i dag: Hva gjør du med det valget Jesus setter deg på? Personene vi møter i teksten gir hver av oss noen å sammenligne oss med:

- Er du en som en gang sa JA, men så ble det ikke noe med deg? Når du er her i kirken i dag, så er det håp!

- Er du en som en gang har sagt NEI, men som er lei for det? Det var dumt at du sa nei, men, Jesus venter på hva du gjør nå.

- Er du en som har rotet seg inn i et liv som gjør det vanskelig å nærme seg Jesus?

Glem ikke at skjøger og tollere flokket seg om Jesus. Ikke fordi han ikke brød seg om hvordan de levde_, men fordi han ga dem håp om å få orden på livet sitt, og orden på sitt evige liv. Var det håp for dem, er det vel håp for deg også!

2. Å gjøre livet til sitt eget

Jesus setter oss på valg, selv om han kan møte oss på andre måter også. Det som er mest vanlig nå for tiden er at en glir inn i en kristen sammenheng. I dag skal vi døpe to barn. Foreldrene har allerede valgt for dem på mange av livets områder: At de skal bli født, hvem de skal ha som mor og far, navn som skal nevnes i dag, - og de har valgt at de skal gjøres til kristne i dåpen. Når barnet vokser til, blir det satt på egne valg.

Det må gjøre livet til sitt eget, slik hver av oss som er samlet her inne er satt på valg og må gjøre livet til vårt eget.

Hvorfor setter Jesus oss på valg? Kunne han ikke bare bestemme at alle skulle bli frelst? Jeg kan ikke svare på hvorfor. Men det aner meg at det har noe med respekt å gjøre.

Åp 3,20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Jesus venter høflig ved døren, men han sier tydelig fra om alvoret i. situasjonen. Han smisker ikke:

Åp 3,19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!

Vet du om du hører Jesus til? Hans mål er at du må bli frelst, bevart, velsignet og bli til velsignelse.

Hvordan skjer en omvendelse? Jesus snakker om anger i teksten:

Den ene sønnen angret at han hadde sagt nei, og gikk og gjorde som faren sa. Jesus anklaget overprestene og de eldste for ikke å ha angret så de trodde.

3. Hva betyr det å angre?

“Den rette angers vei meg lær! O Gud, meg synder nådig vær!” Norsk Salmebok 627,2

Anger er en ubehagelig følelse

Å angre er å ba en ubehagelig følelse etter noe vi har gjort eller sagt. Anger er tegn på at vi har bevart en viss følsomhet. Et av de mest malende eksempler på anger-følelse har vi allerede lest fra Salme 32.

Salme 32,3 Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. ⁴ For din hånd lå tungt på meg dag og natt. Min livskraft svant som i sommerens hete. ⁵ Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: “Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren.” Og du tok bort min syndeskyld.

Noen kjenner seg godt igjen i dette. Andre blir forskrekket over steinhjertet sitt, og kjenner at det er lenge siden de har kjent anger.

Det er forskjell på anger

Noen angrer så voldsomt at de graver seg inn i fortvilelse, mens en sunn anger fører til oppgjør og omvendelse. Paulus skrev om det til korinterne:

2 Kor 7,10 (For) når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men verdens sorg fører til død.

“Verdens sorg” ble tidligere oversatt med verdensbedrøvelse = en skuffelse, depresjon, ubehagelig misnøye.

Det mest kjente eksempelet på en anger som fører til død, er Judas. Judas angret at han hadde forrådt Jesus, men angeren førte bare til svart fortvilelse, og han gikk og hengte seg.

(Matt 27,3 Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene)

Evnen til å føle anger, er verdifull både for vår egen vekst som mennesker, og i vårt forhold til andre. Vi skal sette pris på anger hos andre. Det betyr at forholdet mellom oss betyr noe for dem.

Luk 17,3 Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, skal du tilgi ham. ⁴ Ja, om han forgår seg mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer, så tilgi ham."

Ta vare på anger-følelsen

Anger-følelsen kan hjelpe oss til oppgjør, og hjelpe oss inn på rett vei igjen.

Job 42,6 Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske.

Matt 21.29 Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk.

Noen har opplevd at når de døyver anger-følelsen noen ganger, sa forsvinner den, og de blir følelsesmessig avsilimpet.

Jer 8,6 Jeg har lyttet og børt etter. Det er ikke sant, det de sier. Ingen angrer sin ondskap og sier: “Hva har jeg gjort!” Alle løper vilt av sted som en hest stormer fram i strid.

Når har vi angret nok?

Vi må bare se i øynene at vi er så sammensatte som mennesker, at vi sjelden opplever en helhjertet anger. - Du angrer nok når du har sluttet med det du angrer på, eller har bestemt deg for å slutte.

En annen ting er at når vi bekjenner en synd og tar et oppgjør, så kan anger-følelsen øves opp igjen.

Må vi angre for å få tilgivelse?

Heldigvis er det ikke en forutsetning for tilgivelse at vi føler anger.

1 Joh 1,9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Mer står det heldigvis ikke noe om anger.

Den første konkrete anger-handling er bekjennelse. Å bekjenne sine synder for Gud er å nevne dem med realistiske ord, og si seg enig med Gud i at det var ødeleggende og dumt å gjøre det. (homo-logein si det samme som). Å bekjenne er å gi Gud rett.

LUK 7,29 Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe av Johannes.

Faren for tomme ord

Å forsikre andre om at vi angrer, kan ofte bli tomme ord. Det ligger mye realisme i Bibelen når den knytter anger til konkrete handlinger. En anger og sorg som fører til omvendelse, er en sann anger.

I dagens tekst, hører vi ikke om noe oppgjør med faren. Han som sa nei, angret og gikk og gjorde det faren hadde bedt ham om. Å gå og gjøre det man skulle, er det sterkeste uttrykk for at man virkelig angrer. Men det betyr mye For tillit og åpenhet at vi også setter ord på det som var galt, både overfor Gud og overfor mennesker. Mange som har vært .1 krise med andre vet at hvis en bare kan bli enige om at det var galt det som skjedde, da er en kommet nesten igjennom krisen.

Når Gud angrer

Dere som har lest en del i Bibelen, har kanskje støtt på tilfelle hvor Gud angrer, Da er det ikke fordi han har gjort noe galt; men fordi mennesker har misbrukt den frihet Gud ga dem.

1 Mos 6,5 Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. ⁶ Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

Heldigvis kan Gud angre sin dom og forandre sine planer til det bedre når mennesker vender om fra sin onde vei.

Jona 3,10 De vendte om fra sin onde ferd, og da Gud så det, endret han sin plan og gjorde ikke alvor av å sende den ulykken han hadde varslet.

4. En vei ut av rotet

Jesus kaller til OPPGJØR. Det kan vel føles slik at et oppgjør er ubehagelig. Kan vi ikke bare glemme det hele? Både Jesus og Johannes opplevde at det var frigjørende å provosere til et oppgjør.

Matt 21,32 For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham."

Joh 4,28 Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?"

Det handler om å gjøre noe med det

Begge sønnene hørte farens kall. I bergprekenen leser vi noe lignende. Det står om en som bygde huset sitt på sand og en på fjell. Begge hørte Guds ord, men bare den ene gjorde etter det!

Matt 7,24 Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. ²⁵ Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. ²⁶ Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. ²⁷ Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da fatt det, og fallet var stort.

Vet du hva det er du skal gjøre?

5. "Hvordan har du det med Gud?"

Jeg satt sammen med en prestekollega like før sommeren, og jeg spurte hvordan han hadde det i menigheten sin. Han sa: "Det er ingen som. spør etter min sjel!" Jeg vil spørre deg ener din sjel. Jesu anliggende er å frelse. Som prest ber jeg om å bli lukket inn i hans anliggende. Jeg vil så gjerne at du skal bli frelst, at du skal bli bevart, at du skal bli velsignet og bli til velsignelse.

Hvis du ser Åp 3,20 som beskrivelse av din situasjon, - er Jesus utenfor eller innenfor?

Hvor er syndene dine? Er de på Jesu kors eller på dine skuldre?

Gå og arbeid i min vingård.

Er ditt forhold til verden på kollisjonskurs med skaperen? Hvilken oppgave har du i Guds frelsesplan?

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.