Kapellan Harald Kaasa Hammer

12. søndag etter pinse, 2. rekke

Nøtterøy kirke søndag 22. august 2004, kl 11.00

Salmer

336      Å kor djup er Herrens nåde

            SALME 32,1-5 SALIG ER DEN SOM BLIR TILGITT

627      Jeg står for Gud som all ting vet

            1 JOH 1,8-2,2 OM NOEN SYNDER…

449      Ren og rettferdig

--------------------

            MATT 21,28-31 DE TO SØNNENE

-------------------

698      Å leva det er å elska

            FORBØNN 1

656      Vår lovsang skal møte deg

            NATTVERD, alternativ 1

376      Å at jeg kunne min Jesus prise

716      Gud, du er rik

 

Innledning til gudstjenesten

Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Det er en lysende vei vi har festet øynene på i sangen vi startet gudstjenesten med. Vi har festet øynene på Guds nåde og frelsesvilje, hans medfølelse og hans gode fremtidsvilje for hver enkelt av oss. I dag stilles vi på valg av Guds ord. Hvem vil du tro på? Vil du tro på deg selv eller vil du tro på Gud? Vil du velge din egen vei, eller Guds vei? Skal troen være noen uklare fornemmelser dypt inne i meg, eller finnes det en praktisk tro som jeg kan vite noe om? Vi har fått tre flotte tekster å dele denne søndagen, tekster som kan bevege oss!

 

La oss åpne oss for Guds ord og Guds vilje. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesningen

Tekstene i dag handler om å ta seg inn igjen. Gud har heldigvis gitt oss noen varslingsapparater og reaksjonsinstinkter i vår personlighet. Vi har fått evne til å merke farer så vi kan avverge dem: Vi kan lukte røyk, føle varme og fornemme at vi mister balansen og fotfestet, og så har vi evner til å reagere spontant og avverge ulykke. Vi har også fått moralske varslingsapparater og reaksjonsevner: Vi har fått en følsom samvittighet og evner til å angre. Alle disse evnene kan vi ta vare på og finjustere så de fungerer positivt. Eller vi kan overdimensjonere dem, så vi blir totalt handlingslammet, eller vi kan sløve dem så de ikke hjelper oss lenger. Hvis vi for eksempel begynner å la vekkerklokka ringe, og snur oss og sover videre, da går det ikke mange dagene før vi ikke hører den lenger.

 

I dag handler det om å ta vare på sin evne til å angre, og å ta seg inn igjen, når det er blitt en skjev utvikling i livet.

 

Tekstlesning

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 21. kapittel, fra vers 28:

Jesus sa: «Hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. 29 Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk. 30 Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke. 31 Hvem av disse to gjorde det faren ville?» Og da de svarte: «Den første», sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere. 32 For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.»

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

1. Hvem skal vi sammenligne oss med i denne teksten?

Jesus talte til overprestene og de eldste i folket. Det var religiøse ledere med stor politisk innflytelse. Vi har egentlig ikke slike i vårt samfunn. Men mange av oss som er samlet i kirken, vil kalles religiøst aktive. Til oss taler teksten om faren for å tro at vi er innenfor på grunn av vår religiøse aktivitet, i stedet for å søke inn til Guds nåde og til hans gode vilje for livet vårt. Det er alltid fare for å bygge opp falsk selvtillit og bli selvopptatte og hovmodige.

            Jesus snakket om skjøger og tollere. Skjøger er det samme som prostituerte eller horer. Det finnes horer i vårt samfunn også, og forhåpentligvis har noen av dem funnet vei til kirken i formiddag. Jeg håper Jesu ord vil nå frem til dere: at det er en vei åpen for anger og oppgjør, og at Jesus har makt til å løse deg ut av det som binder deg. Tollerne på Jesu tid var i tjeneste for fienden i landet, og de misbrukte stillingen sin til å presse penger av folk. Nå har ikke vi fiender i landet vårt for tiden, men fristelsen til å trikse i pengesaker er like nær for oss. Det går alltid ut over noen.

Jesus fortalte en historie om to sønner. De behandlet ikke faren sin noe pent noen av dem. Den ene svarte JA, da han ble bedt om å arbeide på gården, men han gikk ikke. Den andre svarte tvert NEI, men senere angret han og gikk. Og Jesus spurte: «Hvem av de to gjorde det faren ville?» Her var det ikke snakk om hvem som var fullkommen og hvem som ikke var det, men hvem som faktisk gjorde det faren ba om.

 

Dermed er vi midt inne i det det handler om i dag: Hva gjør du med det valget Jesus setter deg på? Personene vi møter i teksten gir hver av oss noen å sammenligne oss med:

-        Er du en som en gang sa JA, men så ble det ikke noe med deg? Når du er her i kirken i dag, så er det håp!

-        Er du en som en gang har sagt NEI, men som er lei for det? Det var dumt at du sa nei, men, Jesus venter på hva du gjør . Du er heldigvis ikke fanget av det du har sagt før.

-        Eller er du en som ikke bare har sagt et JA og et NEI, men du har rotet deg inn i et liv som gjør det vanskelig å nærme seg Jesus?

 

Glem ikke at skjøger og tollere flokket seg om Jesus. Det var ikke fordi Jesus ikke brød seg om hvordan de levde, men fordi han ga dem håp om å få orden på livet sitt, og orden på sitt evige liv. Hvis det var håp for dem, så er det vel håp for deg også!

2. Hva betyr det å angre?

«Den rette angers vei meg lær! O Gud, meg synder nådig vær!» Norsk Salmebok 627,2

 

La meg med en gang si at å angre må føre til at man gjør noe helt praktisk, ellers blir angeren bare en følelse som gjør hverdagen trist, eller en livsevne som sløves så den ikke en effektiv lenger.

Anger starter med en ubehagelig følelse

Å angre er å ha en ubehagelig følelse etter noe vi har gjort eller sagt. Anger er tegn på at vi har bevart en viss følsomhet. Et av de mest malende eksempler på anger-følelse har vi allerede lest fra Salme 32.

Salme 32,3 Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang. 4 For din hånd lå tungt på meg dag og natt. Min livskraft svant som i sommerens hete. 5 Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: “Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld.

 

Noen kjenner seg godt igjen i dette. Andre blir forskrekket over steinhjertet sitt, og kjenner at det er lenge siden de har kjent anger.

Det er forskjell på anger

Noen angrer så voldsomt at de graver seg inn i fortvilelse, mens en sunn anger fører til oppgjør og omvendelse. Paulus skrev om det til korinterne:

2 Kor 7,10 (For) når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men verdens sorg fører til død.

 

«Verdens sorg» ble tidligere oversatt med verdensbedrøvelse = en skuffelse, depresjon, ubehagelig misnøye. Det mest kjente eksempelet på en anger som fører til død, er Judas. Judas angret at han hadde forrådt Jesus, men angeren førte bare til svart fortvilelse, og han gikk og hengte seg.

(Matt 27,3 Men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til overprestene og de eldste med de tretti sølvpengene)

 

Evnen til å føle anger, er verdifull både for vår egen vekst som mennesker, og i vårt forhold til andre. Vi skal sette pris på anger hos andre. Det betyr at forholdet mellom oss betyr noe for dem.

Luk 17,3 Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, skal du tilgi ham. 4 Ja, om han forgår seg mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer, så tilgi ham.

Ta vare på anger-følelsen

Anger-følelsen kan hjelpe oss til oppgjør, og hjelpe oss inn på rett vei igjen.

Job 42,6 Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske.

Matt 21.29 Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk.

 

Noen har opplevd at når de døyver anger-følelsen noen ganger, sa forsvinner den, og de blir følelsesmessig avstumpet.

Jer 8,6 Jeg har lyttet og hørt etter. Det er ikke sant, det de sier. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort!» Alle løper vilt av sted som en hest stormer fram i strid.

Heldigvis er det slik at vi kan øve opp anger-følelsen igjen, så den blir en ressurs i vår personlighet og i vårt samliv med andre. Det skjer når vi bekjenner en synd og tar et realt oppgjør.

Når har vi angret nok?

Vi må bare se i øynene at vi er så sammensatte som mennesker, at vi sjelden opplever en helhjertet anger. - Du angrer nok når du har sluttet med det du angrer på, eller har bestemt deg for å slutte. Den ene sønnen angret sitt nei, og gikk og arbeidet i farens vinhage.

Må vi angre for å få tilgivelse?

Heldigvis er det ikke en forutsetning for tilgivelse at vi føler anger. Vi leste en ryddig tekst om ryddige oppgjør. Her står det heldigvis ikke noe om anger:

1 Joh 1,9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

 

Den første konkrete anger-handling er bekjennelse. Å bekjenne sine synder for Gud er å nevne dem med realistiske ord, og si seg enig med Gud i at det var ødeleggende og dumt å gjøre det. (homo-logein si det samme som). Å bekjenne er å gi Gud rett.

LUK 7,29 Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe av Johannes.

Faren for tomme ord

Å forsikre andre om at vi angrer, kan ofte bli tomme ord. Det ligger mye realisme i Bibelen når den knytter anger til konkrete handlinger. En anger og sorg som fører til omvendelse, er en sann anger.

         I dagens tekst, hører vi ikke om noe oppgjør med faren. Han som sa nei, angret og gikk og gjorde det faren hadde bedt ham om. Å gå og gjøre det man skulle, er det sterkeste uttrykk for at man virkelig angrer. Men det betyr mye For tillit og åpenhet at vi også setter ord på det som var galt, både overfor Gud og overfor mennesker. Mange som har vært i krise med andre vet at hvis en bare kan bli enige om at det var galt det som skjedde, da er en kommet nesten igjennom krisen.

3. En vei ut av rotet

Jesus kaller til OPPGJØR. Det kan vel føles slik at et oppgjør er ubehagelig. Kan vi ikke bare glemme det hele? Både Jesus og Johannes opplevde at det var frigjørende å provosere til et oppgjør.

Matt 21,32 Da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.

Joh 4,28 Kvinnen lot nå vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folk: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»

Det handler om å gjøre noe med det

Begge sønnene hørte farens kall. I bergprekenen leser vi noe lignende. Det står om en som bygde huset sitt på sand og en på fjell. Begge hørte Guds ord, men bare den ene gjorde etter det!

Matt 7,24 Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25 Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. 26 Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. 27 Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da fatt det, og fallet var stort.

 

Vet du hva det er du skal gjøre?

Det første er bekjennelse

Det er viktig å øve seg i bekjennelse, både overfor Gud og mennesker. I starten av gudstjenesten øver vi oss hver søndag på å innrømme synder. Vi har også en ordning for skriftemål, som er en god måte å skjerpe både samvittigheten og evnen til å angre. Luther har gitt oss en praktisk oppskrift på skriftemål i sin Lille katekisme.

Gå og arbeid i min vingård.

Er ditt forhold til verden på kollisjonskurs med skaperen? Hvilken oppgave har du i Guds frelsesplan? Troen trenger en tjeneste for å vokse. Jeg ønsker for hver av oss at vi kan sette ord på én tjeneste så vi kan si: Dette er min tjeneste! Dette er min spesielle tros-tjeneste for Gud, enten det er en typisk menighetsoppgave, eller en oppgave overfor et enkelt menneske, eller det er i familien, i nabolaget eller på arbeidsplassen.

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.