Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
11. søndag etter pinse, 1. rekke
Teie kirke
31. juli 2005 kl 11.00
618 Fylt av glede
DÅP
618,4 Fylt av glede
JER 18,1-10 LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND
308 Alt står i Guds Faderhånd
---------------------
Rom 9,1-5 og 10,1-4 GUDS GAVER TIL ISRAEL
---------------------
316 Frå sola stig og strålar
FORBØNN 1
062 För att du inte
NATTVERD II
0102 La din vingård bære frukt
15,4-5 Våkn opp du som sover
Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Amen.
Velkommen til dåp!
I dag skal vi lese fra Jeremiaboken om hvordan Gud er som en pottemaker som former hver enkelt av oss og menigheten og folkene. han er lydhør for våre ja og nei, og han kan begynne på nytt med hver enkelt av oss, når vi åpner for det. (Jer 18,1-10)
Når familiene kommer med barnet sitt til dåp, er det med takk for gaven som Gud har gitt, og vi samles rundt barnet med undring: Hva skal dette barnet bli til? Hvilken historie vil dette barnet få i livet? - Og hva med hver av oss? Hva er det blitt til med oss? Vi har mye å takke for, men vi kan også spørre: Er det mulig at jeg kan få en ny begynnelse? Det er godt at det er en del i menigheten som har fått en ny begynnelse i livet. Det gir håp til andre.
La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder…
Dagens prekentekst berører oss på to måter.
For det første handler den om jødefolket. Ingen kan stille seg likegyldig til jødefolket. Slik har det vært til alle tider. Dette folket utvalgte Gud seg til å bringe frelse og velsignelse til alle folkeslag. På en underlig måte har jødefolket stilt seg på sidelinjen i forhold til sitt oppdrag. Nå er det andre folk - som for eksempel det norske - som bringer Guds velsignelser ut til folkeslagene. Jødefolket og landet Israel er nesten daglig i nyhetene, selv 2000 år etter Jesu tid, og de vekker tilslutning eller motvilje, slik de har gjort til alle tider. Teksten sier noe om at Gud ikke har gitt opp jødefolket, en dag skal de komme tilbake på skinnene og bringe velsignelse til andre folk, slik de var bestemt til.
Den andre måten teksten berører oss på, er at den handler om Guds mål for alle mennesker, og hans mål for oss som er hans menighet, vi som nå er betrodd evangeliet og er kalt til å delta i jødefolkets oppdrag: å bringe Guds frelse og velsignelser til alle folkeslag og alle mennesker.
Det ligger en spenning mellom disse to budskap i teksten. I og med at misjon og evangelisering fremdeles er fremmedord i jødefolket, kan vi fristes til å gi dem opp, og si at de har utspilt sin rolle som Guds frelsesfolk. Vi kan også fristes til å si at siden de er Guds utvalgte folk, må vi støtte dem i alt de gjør. Derfor trenger vi å bli hentet inn igjen av Gud selv,
- han som skaper og gir liv til alle folkeslag - jøder, grekere og nordmenn,
- han som kaller alle folk til omvendelse og tro - jøder, grekere og nordmenn,
- og som kan gi en ny begynnelse til jøder, grekere og nordmenn.
Dagens prekentekst leser vi fra Romerbrevet, det 9. og 10. kapittel:
1 Det jeg nå sier, er sannhet; jeg lyver ikke! For jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd.
2 Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg. 3 Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. 4 De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, 5 dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen.
10,1 Mine søsken, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst. 2 For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand. 3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.
4 Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Vi trenger å stanse opp ved det helt grunnleggende noen ganger.
Det er tusen sider ved å være en kristen og å tilhøre en menighet: Gudstjeneste, musikk og sang, preken og bibeltimer, dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse, bønn og bibellesning, takknemlighet og glede, tjeneste, misjon og fellesskap, høytid og hverdag, tvil og tro, trøst og tillit, kristen kultur, oppdragelse og lov og rettferdighet. Men det er en ting som er det helt avgjørende: Er du frelst? Det er det viktigste av alle spørsmål. Det er det som gir innhold til gudstjeneste, musikk og sang, preken og bibeltimer, dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse, bønn og bibellesning, takknemlighet og glede, tjeneste, misjon og fellesskap, høytid og hverdag, tvil og tro, trøst og tillit, kristen kultur, oppdragelse og lov og rettferdighet.
Jødefolket har mye å være stolte av: «4 De er jo israelitter,» leste vi. «Dem tilhører barnekåret, Guds herlighet og paktene, deres er loven, tempeltjenesten og løftene, 5 dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske.» - Men er de frelst? Først om de frelst inn i troen på Gud, gir det mening for dem at de er israelitter, at barnekåret tilhører dem, Guds herlighet og paktene, at loven er deres, tempeltjenesten og løftene, at fedrene tilhører dem, og at det er fra dem Kristus er kommet som menneske.
Vi har lukket to barn inn i Guds rike i dag. Med sterke ord: «Den allmektige Gud har nå gitt deg sin Hellige Ånd, gjort deg til sitt barn og tatt deg inn i sin troende menighet.» Og foreldre og faddere, kirke og menighet har fått en tydelig understrekning av sitt medansvar for at barnet ikke skal miste det de har fått ved dåpen i dag: Vi skal be for barnet, lære det selv og be, og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrenes nattverd, så det kan bli hos Kristus når det vokser opp, likesom det ved dåpen ble forenet med ham.
I dag stanser vi opp, og tar tid til det helt enkle spørsmålet: Er jeg frelst? Har jeg falt ut av det jeg fikk i dåpen, eller er jeg med? Er vi hos Kristus? Hører vi ham til? Eller er dette dagen for å fornye vårt forhold til ham. Vi kan fornye vårt forhold til Jesus akkurat slik som det lyder ved dåpen: ved at andre ber for oss, ved at vi selv ber og ved at vi bruker Guds ord og Herrens nattverd? Kjære venner! La ikke denne formiddagen gå fra deg, uten at du har fått klarhet om din frelse! Oppfordringen lyder i slutten av 2. Korinterbrev:
Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven. 2 Kor 13, 5
Det er ikke mindre enn vår evige skjebne som avgjøres når vi ransaker oss, gjør våre valg og gir våre svar!
Hvordan kan vi ransake oss? Jo, det går an å stille noen enkle spørsmål. For eksempel disse to spørsmålene:
Ett kontrollspørsmål kan være: Hvor befinner mine synder seg? Har jeg dem på samvittigheten, eller er syndene mine flyttet over på korset?
Et annet kontrollspørsmål kan være: Er Jesus min venn i hverdagen?
La ikke disse spørsmålene slippe taket før du vet at du kan svare: Ja, gudskjelov, mine synder befinner seg på korset, og min samvittighet er satt fri! Ja, jeg vet ingen bedre venn enn Jesus!
Når vi stiller disse ransakende spørsmålene, kan det være grunn til å spørre: Hvorfor skrev Paulus så mye om jødefolket i Romerbrevet? Tre lange kapitler i Romerbrevet er om jødefolkets plass i Guds frelsesplan, og lange avsnitt ellers i Romerbrevet. Det virker ikke som det var så mange jøder i menigheten i Rom, for Paulus skriver om dem og ikke til dem.
Kanskje er grunnen til at Paulus skriver så grundig om dem, at det er fare for at andre begynner å tenke som jødene. I galaterbrevet er dette veldig tydelig. (Gal 2,4) Og Jesus advarer mot fariseernes surdeig. (Matt 16,12)
Hva er det som er så farlig? Jo, hør igjen hva vi leste:
2 Det vitnesbyrd må jeg gi mine landsmenn at de brenner for Guds sak, men uten forstand. 3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.
4 Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.
Kristus er lovens ende. Det betyr at Det gamle testamentes tid er over. Guds gamle pakt med jødene er avløst av en ny pakt med Gud som er for alle mennesker. Jødefolket ble holdt sammen av en masse lover og forskrifter, det var folkets grunnlov og deres religiøse bekjennelse. Etter hvert utviklet det seg en tro på at hvis en bare holdt seg til alle reglene, så hadde de opparbeidet sin egen rettferdighet, og Gud hadde ikke mer å kreve av dem.
Det var en fatal misforståelse. Gud er ikke en som sitter i himmelen og ser om han kan finne noe å ta oss for. Gud elsker menneskene han har skapt, og ønsker å leve i en åpen og glad kjærlighetspakt med oss. Vår himmelske Far har ikke noe høyere ønske enn å leve i kjærlighet med oss mennesker, og ber om vår tro og vår tillit. Det er ikke vår lovoppfyllelse som frelser oss, men vårt tillitsfulle ja til ham:
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16
Det er dessverre en fristelse i dag også å havne i lovtrelldom, at troen bare blir et endeløst strev for å strekke til, at vårt gudsforhold består i å passe oss, så ikke Gud blir irritert. Det er himmelvid forskjell mellom en slik krampaktig religiøsitet og det å leve i Guds velsignelse. Tonen i et sant Gudsforhold slås an i starten av hver gudstjeneste. Det begynner med en kjærlighetserklæring: «Kjære menighet! Nåde være med deg, og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!» Og hver gudstjeneste avslutter med at vi smiler mot strålene fra Gud ansikt: «Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg, og gi deg fred. »
Det er dette kjærlighetsbudskapet vi er satt til å formidle i Teie menighet og i familiene våre og til alle som betyr noe for oss. Vi kan begynne med dem vi elsker! Jo høyere vi elsker en annen, jo mer kan vi forstå de sterke ordene Paulus griper til:
2 Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg. 3 Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. 10,1 Mine søsken, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst.
Kjære venner! Frelsen er det beste som kan hende dem vi er glad i, dem vi kjenner oss i slekt med. Vi vil så gjerne ha dem med på himmelveien! Vi ønsker å redde mennesker ut av angsten for Gud, og trelldommen for å strekke til. Vi ønsker at de skal få se inn i Guds Fader-smil, for det er det de er bestemt til, og det er der de kan bli frigjort til å leve ut alle sine gaver og evner på den aller beste måte!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.