Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

11. søndag etter pinse, 1. rekke

Teie kirke

Søndag 3. august 1997, kl 11.00

Tema: Gud taler til folkeslag og til enkeltmennesker

Salmer

            567     Som spede barnet drikk si mjølk           

                                   JER 18,1-10 LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND

            399     Gud er nådig, han vil ikke                

                                   ROM 9,1-5 OG 10,1-4 GUDS GAVER TIL ISRAEL

            507     Våkn opp igjen, du ånd som brente         

            ---------------------

                                   LUK 19,41-48 JESUS GRÅTER OVER JERUSALEM

            ---------------------

             97     Jesus från Nasaret går här fram           

            714     Intet er vårt

                                   NATTVERD

            494     Å, for djup i Jesu kjærleik               

            059     Dyraste Jesus, deg vil eg elska

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

I dag er det tekster som taler til oss med sterke følelser og klare bilder. Det handler om hver enkelt av oss, og det handler om oss som folk. Jødefolket ble dannet til å være Guds eiendomsfolk, og det er god grunn til å ha dette folket i omsorg og bønner gjennom denne gudstjenesten. Og samtidig er det grunn til å be for oss selv som folk, at Guds rettsvilje får styre retten hos oss. At vi pleier kristenarven, så vi blankpusser den. Og at vi gir barna våre en enda rikere kristenarv enn den vi selv har mottatt.

 

La oss åpne oss for Gud, vende oss om til ham, på ny eller for første gang, og sammen bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesningen

Jesus gikk rundt og gjorde vel da han var på jorden. I by etter by var det mennesker som var glade for å ha hatt ham på besøk.

·      I ett hus hadde en blind fått synet igjen.

·      I et annet hus var en syk blitt frisk.

·      I ett hus hadde et menneske fått orden på livet sitt.

 

Jesus rullet ut et teppe av godhet etter seg. Det glimter rundt ham av herligheten i det som skal komme.

·      Han lot mange mennesker få et glimt av den dagen da døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.

·      I en bryllupsfest ga Jesus disiplene et glimt av det himmelske festmåltid.

 

Andre ganger ser vi lynglimt av dommen, av hva som skal skje når Jesus en gang skal rydde opp i verdens urett.

·      Han viste sin domskraft på et fikentre som ikke bærer frukt som det skal.

·      Han ryddet tempelplassen for mennesker som misbrukte tempelet til å skaffe seg rikdom. Dette handler teksten om i dag. Det var det første Jesus gjorde etter sitt inntog i Jerusalem på Palmesøndag.

Tekstlesning

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas kapittel 19, fra vers 41:

Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: "Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. 43 Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter 44 og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg." 45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som drev handel der. 46 Han sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule." 47 Siden var han i templet hver dag og lærte folket. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledende menn ville gjerne få ryddet ham av veien. 48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for mye folk holdt seg nær ham og hørte på ham.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

A. Jesu kjærlighet og vår

Det lyser en veldig kjærlighet gjennom denne teksten,

·      en ulykkelig kjærlighet (I)

·      og en trofast kjærlighet (II).

I. Jesu ulykkelige kjærlighet

Det toner en sår streng gjennom evangeliet: “Jesus kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.” (Joh 1,11)

Israelsfolket ble ikke utvalgt til å være et spesielt eiendomsfolk fordi det var så flott og stort.

5. Mosebok 7,6-8 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. 7 Når Herren hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. 8 Nei, Herren elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget deres fedre. Derfor førte han dere ut med sterk hånd og fridde deg ut av trellehuset, av faraos, egypterkongens vold.

 

Dette folket strevde Gud med i 2000 år fra Abrahams tid og frem til Jesu inntog i Jerusalem.

 

Og så sitter Jesus og gråter[1] over sitt elskede folk, slik mang en mor og far har grått over barna sine, som har rotet seg bort fra den gode veien, - den gode veien som foreldrene igjen og igjen har lagt foran dem. Har du lagt merke til Jesu ord, da han slepte seg fram på veien til Golgata?

Lukas 23,27 En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. 28 Men Jesus snudde seg mot dem og sa: “Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.”

 

Når Johannes skriver at den enbårne har vist oss hvem Gud er (Joh 1,18), så er det nok ikke minst at Jesus synliggjorde Guds kjærlighetssorg over sitt folk. (Se f eks Hosea 11,8 og Jes 5,1-7)

 

Hosea 11,8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim, og la deg fare, Israel? Hvordan oppgi deg som Adma, gjøre med deg som med Sebojim? Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner.

 

Jesaja 5,1-2.7 Jeg vil synge en sang om min venn, min kjære venns sang om hans vingård. En vingård hadde min venn i en fruktbar bakke. 2 Han grov den om og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn i hagen og hogg ut en vinpresse der. Nå ventet han å høste gode druer, men besk var frukten den bar. 7 For vingården til Herren, Allhærs Gud, det er Israels hus, og folket i Juda er hagen som var hans lyst og glede. Han ventet rett - men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd - men hør, det ble skrik!

 

Når Jesu kjærlighetssorg er så sterk, forstår vi mer av hvor glad Jesus var i dem som tok imot ham, alle som strakte hendene ut etter hans frelse, og de som var nær ham når han trengte dem.

II. Jesu trofaste kjærlighet

Men legg merke til at Jesu kjærlighet ikke bare er ulykkelig, den er også trofast. Han ble ikke sittende der utenfor Jerusalem, selv om byen hadde låst seg fast under dommen, og selv om han ser den ulykke som er underveis.

43 Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter 44 og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg.

40 år senere inntraff ulykken. I år 70 angrep romerne Jerusalem, og rev den ned, så det bare er klagemuren som står igjen av den gamle byen.

 

Jesus så hva som skulle komme, men likevel var han trofast i sin kjærlighet. Han gikk inn i byen og ryddet plass for dem som enda ville søke Gud.

 

Det er påfallende å legge merke til at det er tre grupper han rydder plass for:

1.    Antagelig var det hedningenes forgård på tempelplassen han ryddet![2]

2.    Blinde og vanføre kom til ham i tempelet, og han helbredet dem. (Matt 21,14)

3.    Han forsvarte barna som hadde kommet seg inn i tempelet og ropte Hosianna. (Matt 21,15-16)

Og så fortsatte han sin daglige gjerning og underviste folket på tempelplassen. (Luk 19,47)

 

Jeg vil gjerne understreke dette for deg som ser noen du elsker, rote seg inn i det umulige:

·      Rydd bønneplass i kaoset!

·      Vær trofast dag for dag i din tjeneste.

·      Slipp tårene frem. Det gjorde Jesus.

 

Kanskje er det vårt folk som ligger deg på hjertet for tiden, eller kanskje er du bekymret for utviklingstrekk i kirken, i kommunen vår eller i menigheten. Det er godt at noen bærer folket og kirken på sitt hjerte. Men da gjelder det samme:

·      Rydd bønneplass i kaoset!

·      Vær trofast dag for dag i din tjeneste.

·      Slipp tårene frem. Det gjorde Jesus.

B. Jesu kjærlighet til folket

Jesus ga seg god tid med den enkelte, og det er godt for oss enkeltmennesker å merke akkurat det. Vi har ofte ikke kapasitet til å se lenger enn til enkeltmennesket. Men Jesus har kapasitet. Hans kjærlighet gikk også til folket.

1. Jødefolket

Jødefolket ble dannet for å være et hellig folk, et folk blant alle folkeslag som Gud utvalgte til å bringe velsignelse til de andre folkene. Det er langt frem til dette blir virkeliggjort. Den jødiske tro understreker i dag med stolthet at de ikke driver misjon. Det var en tid pågang på synagogen i Oslo av mennesker som ville slutte seg til den jødiske tro, og rabbiner Melchior stod fram på TV og sa at de i grunnen ikke var interessert i omvendelser til jødedommen. Det er forståelig, når de ikke har velsignelsesoppdraget i fokus. Vi har ikke noe spesielt ønske om at alle verdens folk skal bli nordmenn. Likevel, - Guds plan er at jødefolket en gang skal bringe velsignelse til alle andre folkeslag.

1. Mosebok 12,1 Herren sa til Abram: "Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes."

 

Matteus 23,37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.

 

Det er viktig for oss som tilhører andre folk, å ha med oss begge disse synspunktene på jødefolket:

·      Guds vilje med dem er at de skal bli til velsignelse for andre folk, og ikke til ødeleggelse.

·      De må frelses av Jesus, de som alle andre. Og det skjer ved syndserkjennelse og omvendelse til Gud, slik det skjer med alle andre folk og enkeltmennesker. Jesus sa: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” Joh 14,6.

2. Vi er et folk

Det norske folk skal ikke sammenligne oss med jødefolket. Alle ord som gis til jødefolket i Bibelen, kan ikke overføres på et hvilket som helst folk. Skal løftene til jødefolket overføres til noen, så må det være til kirken, - for  gjennom kirken skal velsignelse bringes til alle folkeslag på jorden.

 

Men det er rett å tenke på at Guds ord gis til folk og folkeslag, og ikke bare til enkeltmennesker. Evangeliet legger stor vekt på hvert enkelt menneske: Jesus kom for at hver den som tror på ham, skal bli frelst (Joh 3,16). Men samtidig talte han ofte om folkenes plass i frelseshistorien.

·      I misjonsbefalingen ba han disiplene å gjøre alle folkeslag til hans disipler. (Matt 28,18-20)

·      I Jesajaboken står det at han skal bringe retten ut til folkene. (Jes 42,1)

·      Verdenshistoriens løp er knyttet til evangeliets vei til folkeslagene: Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. (Matt 24,14)

 

Hvis vi skal finne ord på forskjellen mellom å bli en kristen og at folket skal bli et kristent folk, så kan vi for eksempel bruke ordene kristning og kristianisering. Kristenarven har vi felles i vårt norske folk, men vi frelses en og en. I enkelte deler av folket kan kristenarven være så sterk at det er som å vokse opp i en kristen familie. Hver enkelt må en dag velge kristenarven, men inntil de settes på valg, har barnet i en kristen familie full tilhørighet til troen, likesom det har full tilhørighet i familien.

            Her er vi inne i et uklart grenseland. Mye av vår norske kirkestruktur har røtter i enevoldskongenes tid. Vi regner enevoldstiden i Norge fra 1660. Enevoldskongen anså seg som familiefar for folket. Han oppdro folket i sin tro, og anså alle sine undersåtter som del av hans kristne familie.

            I dag tenker vi ikke så familiært om vårt politiske system og statskirken. Men det er en tragedie hvis vi ikke får øye på de mange elementer av god kristenarv his oss. Vi bør blankpusse det som er godt, og ta vare på alle gode kulturelementer og troselementer i folket. Vi må tro at det er godt for hele folket, jo mer av kristenarven som blir tatt vare på.

 

Vi kalles til å føre kristenarven videre i folket vårt.

a. Det skjer ved oppdragelsen i hjem og skole og menighet.

Aftenbønn og bordbønn

Søndagsskole

Kristendomsundervisning i barnehage og skole

Denne høsten tar skolen i bruk en ny læreplan i kristendomskunnskap, hvor faget er utvidet og tilpasset elever fra hjem fra andre religioner. Noen er svært glade for faget, andre er bekymret for innholdet i faget. Uansett må alle gode krefter være med å gjøre det beste ut av faget, - og vi må stå på fra menighetens side, og ta vare på de gode samarbeidsforholdene vi har med skolene og barnehagene.

Konfirmantundervisning

Stadig oppfriskning og fornyelse av kristen kunnskap i menighetene

b. Og det skjer ved arbeid for å beholde kristenretten i lovene våre.

Vi har nylig feiret Olsok, bl a til minne om hvordan kristningen forandret lovene og rettsforståelsen i folket vårt.

c. Og det skjer ved at frelsen tilbys enkeltmennesker, i et personlig kall til omvendelse og tro.

Stadig formaner Jesus til personlig omvendelse. Det er ikke nok at Jesus er velkjent i byen: Lukas 13,25-27 Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: "Herre, lukk opp for oss!" da skal han svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra." 26 Da vil dere si: "Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre." 27 Men han skal svare: "Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett."

 

Både enkeltmenneskets frelse, og folkets kristenarv må med for å gripe evangeliets bredde. Vi må verne evangeliets bredde, så ikke folket på kristenarvens vegne ser ned på den enkeltes inderlige liv med Gud, og så ikke omvendelseskristne ser ned på betydningen av oppdragelseskristendommen.

            Gud vil styre folkene med rett og rettferdighet, og han kaller enkeltmennesker til seg gjennom omvendelse og tro.

 

Derfor lyder det også i denne gudstjenesten et kall:

·      Vet du i dag hva som tjener til din fred?

·      Forstår du at tiden er kommet når Herren gjester deg?

Du som vet at det ligger en omvendelse foran deg: Til deg er denne teksten en innbydelse og en advarsel: Det er noe som heter ‘besøkelsestid’.

Og til deg som er omvendt til Gud: Hold fast, og hold ut!

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 


[1] Ordet som er brukt for å gråte er ‘klaiå’. Det norske ordet ‘klage’ er i slekt med dette greske ordet. Det er et sterkt ord om å jamre, slik gråtekonene gjorde (Luk 8,52). Jesu medynk finner vi også andre steder (Luk 7,13, Joh 11,35), men aldri så sterkt som her. Jerusalems døtre gråt og klaget over Jesus langs lidelsesveien (Luk 23,27-28).

[2] Hans Kvalbein: Matteusevangeliet, bind II, Bibelverket Oslo 1990. Side 141.