Sokneprest Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy
10 søndag etter pinse, 1. rekke
Nøtterøy kirke 5. august 2007 kl 11.00
716 Gud, du er rik
INNGANGSORD, SYNDSBEKJENNELSE, KYRIE OG GLORIA
DÅP
360 En stor og mektig gave (v 1-2 i dåpshandlingen og v 3-4 etter)
ORDSPR 2,1-6 HERREN GIR VISDOM (Menigheten sitter)
930 Min sjel, lov Herren (Skal ikke stå på salmetavlen)
1 KOR 3,10-17 GRUNNVOLLEN OG BYGGVERKET (Menigheten sitter)
0192 Halleluja (Menigheten reiser seg) Nummeret skal ikke stå på salmetavlen
MT 25,14-30 LIGNELSEN OM TALENTENE
0192 Halleluja (Menigheten setter seg etter hallelujaverset)
PREKEN
--------------------------
*684 Høstens Herre, når du sender (Menigheten står)
KUNNGJØRINGER
FORBØNN 1
088 Jeg vil gi deg o Herre min lovsang
NATTVERD
710 Vi rekker våre hender frem (Under utdelingen: tre vers ved hvert knefall)
416 Alltid freidig
God søndag! I dag skal vi høre om talentene, om de gavene Gud har gitt hver enkelt av oss, og hvordan vi kan bruke dem til glede for ham og for hverandre.
Vi feirer to familier som har fått barn som en gave fra Gud. De er kommet for å legge barna i Guds hender i dåpen. De to barna heter Marius Foss og Elisabeth Thorsen Brinck. Menigheten vil stå sammen med barna og familiene, så vi kan hjelpe hverandre frem mot det evige liv.
Sammen med flere menigheter i Norge prøver vi ut en ny ordning av «Ordets del» i gudstjenesten. Vi sitter under de to første tekstlesningene. Mellom de to tekstene skal vi synge en verselinje fra Salmenes bok. Nå skal vi øve på den. Gjenta etter forsangeren.:
Forsanger: «Min sjel lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!" Menigheten gjentar.
Før og etter evangelielesningen synger vi et hallelujavers. Gjenta etter forsangeren:
Forsanger: «Halleluja, halleluja, halleluja.» Menigheten
gjentar.
Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Nå om sommeren har vi en del tekster som er lettere å forstå, dersom vi holder et lite barn i armene.
I disse tekstene handler det om ansvar. Ansvar er kanskje ikke akkurat det vi helst hører om når det er sommer og sol og ferie. Men når vi skal betro et lite nyfødt barn over i armene på en storesøster eller en nabo, da er vi levende opptatt av at de holder godt rundt den lille, og at de passer på, med omsorg og ansvarlighet. Når vi holder et lite barn i armene, forstår vi også bedre Guds engstelse for at vi kan være slepphendte med våre medmennesker.
La oss åpne oss for Guds bankende farshjerte. La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...
Kjente du deg hjemme et sted i en av bibeltekstene i dag?
Kanskje var det noe som traff deg i Salomos ordspråk?
Ordsp 2,1-3 Min sønn, ta imot mine ord, og ta vare på mine bud, 2 så du lytter til visdommen og prøver å forstå med hele ditt sinn. 3 Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt.
Kanskje er du i en situasjon hvor du leter etter svar fordi din egen forstand kommer til kort? Du leter etter innsikt og visdom i et problem som har fått hele livet ditt til å stanse opp. Er det en løsning i Guds ord? - Kanskje handler det som noe så enkelt som å holde livets bud?
Eller kanskje var det ordene fra Korinterbrevet som traff deg, ordene om grunnvollen og byggverket. Kanskje vet du at du har et godt utgangspunkt. Du vet at du har en god grunnvoll i det du har fått med deg i hjemmet ditt. Du har masse ressurser rundt deg og nok ressurser inne i deg, mer enn du har klart å bruke. Og så er du kommet til et stadium i livet hvor du lurer på om du holder prøven.
Eller kanskje sperret du ørene opp da du hørte hvordan Gud ser på deg, og på alle andre som tilhører kirken:
1 Kor 3,16-17 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? 17 Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere.
Og kanskje tok du med deg disse tankene inn i evangelieteksten. Du vil kanskje ikke si at du har talent, og i hvert fall ikke flere talenter, slik som tjenerne i evangeliet. Men likevel, du kjenner deg kanskje igjen i den ene tjeneren, eller i de to første.
Kanskje er du som den tredje tjeneren. Han syntes Gud var en hard Gud. Kanskje er du av dem som synes Gud er hard. Kanskje synes du det lugger og skurrer i det vi leste: Hvordan kan en kjærlig og barmhjertig Gud holde dom og kaste en unyttig tjener ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner? Det er ikke godt å ha slike tanker om Gud. Noen har kjørt seg så fast i slike tanker at de ikke kommer seg ut av dem igjen. Da trenger du hjelp! Det var bare en av tre som møtte Gud med slike tanker! Det er ikke den eneste måten å møte Gud på!
Noen tenker slike tanker fordi opplevelsen av Gud er blandet med opplevelsen av harde foreldre eller en hard lærer eller leder. Andre kan finne årsaker til slike tanker i sin egen historie. Det kan være en hjelp å spørre: Når begynte jeg å tenke slike tanker om Gud? Kanskje var det en gang du sviktet din samvittighet?
Jesus kunne ha fortalt en rørende historie om at den som fikk fem talenter gravde den ned i jorda, men han som fikk minst brukte det lille han hadde og fikk ros for det på dommens dag. Vi har noen slike rørende historier i Det nye testamente, for eksempel om enkens skjerv. Men i dag hører vi en annen historie: Hvis du i utgangspunktet tror at det du har fått er så lite, så la dagens prekentekst være en alvorlig advarsel for deg! Det var den som fikk minst, som gravde talenten sin ned i jorda.
To av de tre tjenerne i teksten møtte Gud med glede, slik skolebarn gleder seg til å levere inn stilen om sommerferien de har hatt. Du har hatt en tjeneste du har vært glad i, og du vet at du har gjort andre glade med den innsatsen du har gjort. Det er kanskje ikke mange som vet om hva du har gjort, og kanskje bryr du deg ikke om at folk skal se det heller. Men du gleder deg til å møte Gud, for han vet og han ser - og han gleder seg med deg, og han gleder seg over deg.
Når du får denne øyenkontakten med Gud, blir det ikke så viktig om andre mennesker ser deg og din tjeneste. Dette er en av hemmelighetene i velsignelsen i slutten av hver gudstjeneste: Herren la sitt ansikt lyse over deg, Herren løfte sitt åsyn på deg. (Sett meg, så jeg ser deg Jesus … slik at dine milde øyne hvile kan på meg!) Det gjør godt når et menneske lyser opp når det ser deg, og når det blir stående og se og se og glede seg over å se deg! Det er dette det handler om i velsignelsen: «Jeg lar mitt øye hvile på deg!»
Sal 32,8 Jeg vil lære deg og vise
deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.
Da Jesus fortalte historier, var det for at vi skulle kjenne oss igjen og forstå noe, for eksempel i historien som vi leste, om en bedriftseier som gir medarbeiderne ansvar for driften mens han er på reise.
Han snakker ikke bare i gåter, slik at vi skal gjette at bedriftseieren det er Gud, den ene tjeneren er meg og de andre tjenerne er sånne som Jakob og Anna. Da kunne Jesus like gjerne snakket om Gud og Jakob og Anna. Jesus forteller historier for at vi skal leve med i det han forteller, og kjenne etter om vi kan kjenne oss igjen i noen i historien.
Det er ofte Jesus forteller historier hvor noe kan passe og noe kan ikke passe. Gud er ikke som bedriftseieren i lignelsen. En god jøde tok ikke renter. Gud er ikke som en bedriftseier som bare er ute etter penger og profitt. Men det er noe annet som kan sammenlignes: Gud spør etter hvordan vi har brukt evnene han har gitt oss, og om vi har brukt evnene våre til å utvikle det som er hans prosjekt. Guds prosjekt er ikke penger, det er ikke vekst for vekstens skyld, eller en vellykket utvikling av kapital og produksjon.
Når Gud deler ut sine gaver til oss, gir han oss oppgaver som han mener og vet er overkommelige for oss. Herren delte ut talenter ettersom tjenerne hadde evner til, sa Jesus. Gud vet hva vi er gode for, for det er han som har delt ut evner. Det er ikke noe fullkommenhetskrav i dagens evangelium, men vi skal forvalte gavene vi har fått med de evnene vi har fått.
Jesus brukte en sammenligning fra arbeidslivet, for å fortelle oss noe om de spesielle gaver Gud har gitt til akkurat deg og til akkurat meg, - at Gud mener alvor med det han gir hver av oss til forvaltning, at han en dag skal kalle oss til ansvar, og at vi da kan møte ham enten med glede, - eller med skam og tusen unnskyldninger.
I begynnelsen av gudstjenesten sa jeg at vi har en del tekster som er lettere å forstå, dersom vi holder et lite barn i armene.
Dette er løftet vårt fra bror til bror:
Vi vil bli gode mot men'skenes jord.
Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen -
som om vi bar et barn varsomt på armen.
Fra Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen»
Kanskje kan det kaste lys over teksten, hvis vi bytter ut ordet «talenter» med «mennesker»?
“Se!” sa den ene, glad. “Du gav meg fem mennesker som viste meg troens vei, Mor og far og tre faddere. De plantet evangeliet inn i meg, og du gav meg fortellerglede. Se, jeg har med meg mannen min, og datteren min og en tante og to naboer. Du gav meg fem mennesker. Se, her har jeg med meg fem til!”
“Se!” sa den andre, stolt. “Du ga meg to mennesker som viste meg troens vei, en bestemor og en onkel. De plantet evangeliet inn i meg, og du gav meg evne til medynk. Se, jeg har med meg den jeg lå på sykehuset sammen med, og jammen fikk jeg med en av legene også. Du gav meg to mennesker. Se, jeg har med meg to til!”
“Det er bra,” sier Herren. “Og her skal dere møte mange flere. Dere har hatt med mange flere enn dere er klar over! Kom inn til gleden, så skal dere få møte slektninger og naboer som vil overraske dere.”
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.