Har du
opplevd noen gang å komme inn i en tom, gammel steinkirke? Allerede det første
skrittet inn på steingulvet har brutt stillheten. Du får en stjålen opplevelse
av å være alene i et rom utenfor åpningstid. Dine kremt gir gjenlyd mellom
søylene. Du har vekket rommet. Du stanser.
Snart hører du dine egne åndedrag fylle
rommet. Du aner at her har andre vært før deg. Det er en annens rom, og mange
andres rom. Men når dine lyder får gjenlyd, får du en intens opplevelse av at
du fyller dette rommet. Nå er det ditt rom.
Du våger noen toner for å prøve
akustikken, og merker at tonene svinger gjennom rommet. De blir liggende et
sted der oppe. Lenge. Din stikk-innom-tid er blitt til en høytid, - en høytid
rundt dine skritt, dine kremt og dine sukk. Og dine spede toner blir til sang.
Du kjenner på en merkelig måte at rommet ikke bare tar i mot deg. Det lytter
til deg, og forsterker alle dine lyder. Akustikk betyr lydhørhet.
Det er et håp
at denne boken kan gi noen slike fornemmelser. At du kjenner at dine tanker og
følelser, erfaringer og lengsler blir tatt på alvor, tatt imot, forsterket og
forklaret. At din smerte lukkes inn i Jesu smerte, - ikke slik at den
forsvinner i Jesu smerte, men slik at du hører dine egne rop gjalle i Jesu
smerterop, og at din egen angst dunker i Jesu angst til døden. At dine sukk
lukkes inn i Åndens dype sukk, så du hører dine avbrutte åndedrag bli frigjort
til stønn som runger frem til Guds trone. At dine forsiktige toner forsterkes
til en hørbar stemme i det veldige lovsangskor i himmelens katedral.
Lukk
meg i dine smerter inn
og
gjør meg sterk og varm!